Hvordan kan Norge styrke matberedskapen og matsikkerheten med lagringsdyktige, næringsrike og ressurseffektive matvarer? Blir det nok mat og næring til alle i framtiden, med krig, geopolitisk usikkerhet, miljøkrise med mer?

Hvilke matvarer gir mest næring, har best holdbarhet og forsyningssikkerhet per lagringsenhet og ressursinnsats?

Hvilke matvarer gir mest næring per lagringsenhet?
Hvilke norske vekster er best egnet for langtidslagring?
Hvordan sikrer man proteinforsyning ved importsvikt?

Svaret er enklere enn du tror: Havre og erter vokser godt i Norge, og har høyt innhold av protein inkludert alle essensielle aminosyrer, samt vitaminer og mineraler. De kan lagres over flere år, og man kan raskt tilberede et næringsrikt måltid av dem. Økt forbruk er også gunstig for folkehelse, i tillegg til selvforsyning og beredskap.

De bør derfor fremheves som sentrale beredskapsvarer nasjonalt og i husholdning.

Havre, erter og bønner har flere beredskapsfordeler:

• Ernæringskvalitet – gir mye energi og protein per kilo
• Lang holdbarhet – de kan lagres i mange år under riktige forhold
• Lav ressursbruk – krever mindre ressurser enn mange animalske produkter
• Lav klimapåvirkning
• Høy tilgjengelighet – er rimelige og enkle å lagre
• Kan inngå i både husholdningenes egenberedskap og nasjonal beredskap, eller offentlige beredskapslagre
• Norge har et betydelig potensial for økt produksjon av belgvekster til menneskemat

Viktige aspekter er ernæringsverdien i tørkede erter, bønner og havregryn, holdbarhet og lagring, betydning for egenberedskap, potensial i offentlige beredskapslagre, sammenhengen mellom matberedskap og folkehelse.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler langtidsholdbare matvarer som havregryn, hermetiske linser og bønner i husholdningenes egenberedskap. Bønner og erter kan også lagres som tørkede, og kan valses slik at det blir flak, som havregreyn, slik at an kan raskt tilberede dem med vann uten å koke.

Norge har et betydelig potensial for økt produksjon av belgvekster til menneskemat.

Økt bruk av slike matvarer kan samtidig styrke folkehelse, selvforsyning og beredskap.

Anbefaling

Offentlige beredskapsstrategier bør inkludere næringsrike, næringstette og lagringsdyktige matvarer – havre, erter og bønner, som samtidig krever lav ressursbruk.

Til DSB

• Inkludere ernæringskvalitet tydeligere i beredskapsråd.
• Fremheve belgvekster og havre som sentrale beredskapsvarer.

Til Helsedirektoratet

• Integrere beredskapsperspektivet i kostholdsveiledning.

Til Landbruks- og matdepartementet

• Stimulere produksjon av norske belgvekster til menneskemat.
• Utvikle verdikjeder for foredling og distribusjon.

Til kommuner og institusjoner

• Øke bruk av lagringsdyktige belgvekster i offentlige kjøkken.
• Integrere slike råvarer i beredskapsplaner.

---

Havre, erter og åkerbønner representerer en sjelden kombinasjon av høy ernæringsverdi, lang holdbarhet, lav ressursbruk og betydelig norsk produksjonspotensial. Disse egenskapene gjør dem relevante ikke bare for folkehelse og bærekraft, men også for nasjonal matberedskap og samfunnssikkerhet.

Hva er det Norge importerer mest av?

Her er det viktig å huske kraftfôr og proteinforsyning. Hva er forholdet mellom fôrproduksjon og direkte matproduksjon i en krisesituasjon?

En betydelig del av importen består av matvarer som brukes til å lage kraftfôr, i hvert fall målt i protein (spesielt proteinrike her er soya og raps) og annen næring. Så er det mye hvete, grønnsaker, frukt og bær, kaffe og sjokolade. Bør vi være derfor redde for matmangel hvis Norge blir utestengt fra resten av verden?

Se også innspill til Matsystemuvalget ved universitetslektor i landbruk og klimakunnskap Thomas Cottis her. Utdrag:

«Norske erter og åkerbønner til mat: En annen betydelig mulighet er at Norge kan være sjølforsynt med erter og åkerbønner til mat. Kostrådene har ikke tallfestet anbefaling for hvor mye erter eller åkerbønner som vi bør spise, de bare sier at vi bør spise en god del, og betydelig mer enn i dag.

Eat lancet kommisjonens rapport av både 2019 og 2025 anbefaler cirka 75 gram tørre bønner pr dag for voksne.

Alt som dyrkes av erter og åkerbønner i Norge i dag – det går til dyrefôr, men norske erter og åkerbønner er utmerket mat, og meget anvendelig til mange gode matretter. Den ovenfor nevnte rapporten Økt matproduksjon på norske arealer viste at vi har 301 000 dekar som er godt egnet til erter og åkerbønner.

Hvis vi får i gang en matkjede fra produksjon til forbruker, og unge som voksne og eldre i Norge nyter 50 gram erter eller åkerbønner pr dag i gjennomsnitt, så trenger vi å dyrke dette på cirka 250 000 dekar med avlinger på 400 kg pr dekar.

Arealene har vi, agronomien er kjent, og ikke mer komplisert enn hvetedyrking. I tillegg er det ikke nødvendig med nitrogengjødsel til erter og åkerbønner.»

I tilfelle vi må kutte ut matimport, må spise mer havre og mindre hvete, mindre kjøtt og mer fisk, og mindre bananer og mer epler. Kan vi kalle dette for matvarekrise?

Vi blir nok nødt til å endre vårt kosthold, matvaner og preferanser, men det er feil å påstå at vi vil sulte eller få næringsmangler. Matsikkerhet betyr at alle mennesker får tilgang på nok og sunn mat. Man kan si at det blir uvant å leve uten kaffe, sjokolade eller tacokrydder, men det er ikke det samme at vi behøver disse helse- eller næringsmessig.

Positivt for folkehelsen

En omlegging til et kosthold med mer norske planteråvarer vil gi betydelige positive utslag for folkehelsen:

• mindre kjøtt, animalsk fett, bananer og sjokolade
• mer av sunne norske planteråvarer: erter, bønner, gulrøtter, all slags kål, frukt og bær,
• mer av villfisk.

Vi kan øke matforsyningen hvis vi kutter ut importert kraftfôr

Norske husdyr spiser 2 millioner tonn kraftfôr i året – 1 million tonn norsk og 1 million tonn importert, ifølge Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk. Også mesteparten av proteinene i dette fôret er importert.

Det krever flere kilo av sunne og næringsrike råvarer – som korn og belgvekster – for å produsere én kilo kjøtt. Energiutnyttelsen i husdyrproduksjon er begrenset av dyrenes metabolisme; man får færre kalorier ut enn det man putter inn i form av fôr.  

Kjøttproduksjon innebærer et betydelig energitap i næringskjeden – en «næringslekkasje».

Så hvorfor ikke bruke denne næringen mer effektivt? Norsk plantekost, som havre og erter, er både sunn kilde til næring og den beste sikringskost.

Sunne og næringsrike, og god sikringskost

Norsk plantekost, som havre, bønner, erter, raps, kål, potet, epler og andre frukt, grønnsaker og bær er sunn kilde til næring. 

Visste du at:

• Norsk potet gir mer jern enn kyllingkjøtt
• Havre gir mer jern enn biff (per 100 gram)
• Det er like mye protein i erter og bønner som i kjøtt
• Nesten alle essensielle aminosyrer kommer opprinnelig fra planter
• Både jern, kalsium, jod, sink og andre mineraler og sporstoffer kommer fra jordsmonn, og det er ingen dyr eller mennesker som kan lage disse i kroppen sin.
• Havre og erter kan tørkes og lagrene kan vare i mange år. Derfor er ikke disse bare sunn kilde til protein, jern og annen næring, men også de beste råvarene som kan lagres og være sikringskost.

Vi spiser mer enn vi trenger – og feil ting

Nordmenn spiser i snitt dobbelt så mye protein som vi trenger og 50 % mer dyrefett enn det som regnes som helsemessig trygt. Samtidig får vi i oss for lite frukt, grønt, fullkorn og fiber.

Hvis vi kutter ned på kjøtt og satser på norsk plantekost, får vi mer enn nok næring – samtidig som vi frigjør minst 1 million tonn sunne råvarer som i dag brukes til husdyrfôr.

Dropp importert kraftfôr – få mer mat til folk!

Norsk kjøttproduksjon er altså avhengig av kraftfôr. Å mate husdyrene med menneskemat er næringslekkasje og matsvinn. Ved å kutte ned på kjøttforbruket og legge om matproduksjon i grønnere retning, frigjør vi enorme mengder ressurser.

Når vi dropper importert kraftfôr, er vi også nødt til å spise mindre kjøtt. Det er fordi mer enn 90 prosent av norsk dyrket jord allerede brukes til å dyrke husdyrfôr.

Konklusjon: mot en tryggere og mer bærekraftig matproduksjon

Ved å øke forbruket av norske planteråvarer og redusere avhengigheten av importert kraftfôr, kan vi styrke både selvforsyningsgraden og folkehelsen. En dreining mot mer plantebasert matproduksjon vil gjøre det norske matsystemet mer robust i møte med fremtidige kriser.

Noen fakta:

• Tallene fra Landbruksdirektoratet viser at nesten alle proteinråvarene i norsk husdyrfôr er importert.  
• I tillegg til høy, gress og beite, både fra innmark og utmark, spiser norske husdyr totalt nesten to millioner tonn av sunne og næringsrike råvarer i form av såkalt kraftfôr.
• Kun halvparten av totalen er norsk, og kun mindre enn en tiendedel protein er norsk. En tredjedel av såkalte karbohydrater (for det meste korn, men også erter) i husdyrfôret er importert
• Per år produseres det 356 tusen tonn kjøtt, ca. 63 tusen tonn egg og 1 418 240 465 liter kumelk i Norge.

Kilder:

• Næringsinnhold i ulike matvarer matvaretabellen.no
• Statistikk over kraftfôr – import og råvareforbruk av ulike dyreslag landbruksdirektoratet.no/
• Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat
• Råvarestatistikk landbruksdirektoratet.no/
• Eggproduksjon ssb.no/
• Oversikt over produksjon av ulike typer matvarer, bl.a. typer kjøtt https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/norsk-landbruk-tall-og-fakta
• Kjøtt og eggmarked totalmarked.nortura.no/
• NRK-artikkel, 2022 Hva skal vi spise hvis grensene stenges? – Norge
• Rapport fra Landbruksdirektoratet Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2024 Rapport 2 2025 24.3.25.pdf

Les også:

Norsk matpolitikk og Bærekraftig matproduksjon i Norge og Bærekraftig mat og kosthold – en veiledning