Hvordan får vi økt selvforsyning og matsikkerhet i Norge? Kan vi sikre nok mat og næring til alle i framtiden, med krig, geopolitisk usikkerhet, miljøkrise med mer? Svaret er enklere enn du tror: Spis mer av norske planter og mindre kjøtt!

Hva er det Norge importerer mest av? En betydelig del av importen består av matvarer som brukes til å lage kraftfôr, i hvert fall målt i protein (spesielt proteinrike her er soya og raps) og annen næring. Så er det mye hvete, grønnsaker, frukt og bær, kaffe og sjokolade. Bør vi være derfor redde for matmangel hvis Norge blir utestengt fra resten av verden?

I tilfelle vi må kutte ut matimport, må spise mer havre og mindre hvete, mindre kjøtt og mer fisk, og mindre bananer og mer epler. Kan vi kalle dette for matvarekrise?

Vi blir nok nødt til å endre vårt kosthold, matvaner og preferanser, men det er feil å påstå at vi vil sulte eller få næringsmangler. Matsikkerhet betyr at alle mennesker får tilgang på nok og sunn mat. Man kan si at det blir uvant å leve uten kaffe, sjokolade eller tacokrydder, men det er ikke det samme at vi behøver disse helse- eller næringsmessig.

En omlegging til et kosthold med mer norske planteråvarer vil gi betydelige positive utslag for folkehelsen:

• mindre kjøtt, animalsk fett, bananer og sjokolade
• mer av sunne norske planteråvarer: erter, bønner, gulrøtter, all slags kål, frukt og bær,
• mer av villfisk.

Vi kan øke matforsyningen hvis vi kutter ut importert kraftfôr

Norske husdyr spiser 2 millioner tonn kraftfôr i året – 1 million tonn norsk og 1 million tonn importert, ifølge Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk. Også mesteparten av proteinene i dette fôret er importert.

Det krever flere kilo av sunne og næringsrike råvarer – som korn og belgvekster – for å produsere én kilo kjøtt. Energiutnyttelsen i husdyrproduksjon er begrenset av dyrenes metabolisme; man får færre kalorier ut enn det man putter inn i form av fôr.  

Kjøttproduksjon innebærer et betydelig energitap i næringskjeden – en «næringslekkasje».

Så hvorfor ikke bruke denne næringen mer effektivt? Norsk plantekost, som havre og erter, er både sunn kilde til næring og den beste sikringskost.

Sunne og næringsrike, og god sikringskost

Norsk plantekost, som havre, bønner, erter, raps, kål, potet, epler og andre frukt, grønnsaker og bær er sunn kilde til næring. 

Visste du at:

• Norsk potet gir mer jern enn kyllingkjøtt
• Havre gir mer jern enn biff (per 100 gram)
• Det er like mye protein i erter og bønner som i kjøtt
• Nesten alle essensielle aminosyrer kommer opprinnelig fra planter
• Både jern, kalsium, jod, sink og andre mineraler og sporstoffer kommer fra jordsmonn, og det er ingen dyr eller mennesker som kan lage disse i kroppen sin.
• Havre og erter kan tørkes og lagrene kan vare i mange år. Derfor er ikke disse bare sunn kilde til protein, jern og annen næring, men også de beste råvarene som kan lagres og være sikringskost.

Vi spiser mer enn vi trenger – og feil ting

Nordmenn spiser i snitt dobbelt så mye protein som vi trenger og 50 % mer dyrefett enn det som regnes som helsemessig trygt. Samtidig får vi i oss for lite frukt, grønt, fullkorn og fiber.

Hvis vi kutter ned på kjøtt og satser på norsk plantekost, får vi mer enn nok næring – samtidig som vi frigjør minst 1 million tonn sunne råvarer som i dag brukes til husdyrfôr.

Dropp importert kraftfôr – få mer mat til folk!

Norsk kjøttproduksjon er altså avhengig av kraftfôr. Å mate husdyrene med menneskemat er næringslekkasje og matsvinn. Ved å kutte ned på kjøttforbruket og legge om matproduksjon i grønnere retning, frigjør vi enorme mengder ressurser.

Når vi dropper importert kraftfôr, er vi også nødt til å spise mindre kjøtt. Det er fordi mer enn 90 prosent av norsk dyrket jord allerede brukes til å dyrke husdyrfôr.

Konklusjon: mot en tryggere og mer bærekraftig matproduksjon

Ved å øke forbruket av norske planteråvarer og redusere avhengigheten av importert kraftfôr, kan vi styrke både selvforsyningsgraden og folkehelsen. En dreining mot mer plantebasert matproduksjon vil gjøre det norske matsystemet mer robust i møte med fremtidige kriser.

Noen fakta:

• Tallene fra Landbruksdirektoratet viser at nesten alle proteinråvarene i norsk husdyrfôr er importert.  
• I tillegg til høy, gress og beite, både fra innmark og utmark, spiser norske husdyr totalt nesten to millioner tonn av sunne og næringsrike råvarer i form av såkalt kraftfôr.
• Kun halvparten av totalen er norsk, og kun mindre enn en tiendedel protein er norsk. En tredjedel av såkalte karbohydrater (for det meste korn, men også erter) i husdyrfôret er importert
• Per år produseres det 356 tusen tonn kjøtt, ca. 63 tusen tonn egg og 1 418 240 465 liter kumelk i Norge.

Kilder:

• Næringsinnhold i ulike matvarer matvaretabellen.no
• Statistikk over kraftfôr – import og råvareforbruk av ulike dyreslag landbruksdirektoratet.no/
• Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat
• Råvarestatistikk landbruksdirektoratet.no/
• Eggproduksjon ssb.no/
• Oversikt over produksjon av ulike typer matvarer, bl.a. typer kjøtt https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/norsk-landbruk-tall-og-fakta
• Kjøtt og eggmarked totalmarked.nortura.no/
• NRK-artikkel, 2022 Hva skal vi spise hvis grensene stenges? – Norge
• Rapport fra Landbruksdirektoratet Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2024 Rapport 2 2025 24.3.25.pdf

Les også:

Norsk matpolitikk og Bærekraftig matproduksjon i Norge og Bærekraftig mat og kosthold – en veiledning