Under Folkehelsemelding 2023-lanseringen sidestiller helseministeren Ingvild Kjerkol usunt kosthold med tobakksbruk. Anerkjennelse er bra. Dessverre er det mangel på konkrete tiltak.

Endelig – folkehelsemeldingen og helseministeren sidestiller kosthold og tobakksbruk!

I Folkehelsemeldingen 2023 (lenke) endelig sidestiller staten et usunt kosthold med tobakksbruk når det gjelder folkehelsen og forebygging av sykdom. Helseministeren Ingvild Kjerkol anerkjenner altså at kosthold er viktig:

“Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død, og er ein viktig årsak til sosiale helseforskjellar i Noreg.”

Dessverre er det ikke noen konkrete tiltak for å bedre kosthold unntatt innføring av skolemåltid. Kjerkol foreslår kun å utrede tiltak for bedre kosthold –

“På kosthaldsområdet vil regjeringa sette i gang eit eksternt utgreiingsarbeid for å finne treffsikre tiltak”

og “sjå særleg på marknadsføring av usunn mat og drikke retta mot barn og unge” reklame for usunn mat. Man kan lure på om dette er politisk betinget, når vi husker hvordan Senterpartiet protesterer mot NNR 2022 – de nye kostholdsrådene som anbefaler minst halvering av kjøttforbruket. Kanskje fordi et det betyr mindre kjøtt? Noe som er i strid med politikken som fremmer økt kjøttforbruk via subsidier og generisk kjøttreklame.

Vi har sendt innspill til folkehelsemeldingen under utarbeidelsen.

Folkehelsemeldingen 2023 anerkjenner, men mangler tiltak – flere er skuffet

Meldingen mangler dessverre konkrete tiltak. Det er mange som er skuffet, inkludert to av Norges største pasientforeninger – LHL og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Blant annet er LHL er skuffet over forsiktigheten og manglende handlekraft

“Denne meldingen var en stor mulighet hvor regjeringen kunne stake ut en konkret plan for bedre folkehelse, men dessverre inneholder meldingen få nye tiltak og mange nye utredninger”,

sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL om folkehelsemeldingen. LHL mener også at ytterlige utredningsarbeid om virkemidler for å fremme et sunt kosthold er unødvendig. LHL er en ideell pasientorganisasjon, for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag og afasi – og deres pårørende.

Også Mina Gerhardsen, Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er skuffet. Hun sier dette til abcnyheter.no:

Gerhardsen synes også det er bra at regjeringen setter i gang et arbeid for å se på markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.

– Vi vet at det er en direkte sammenheng mellom hvor mye reklame for usunne varer barn utsettes for og hvor usunne de blir. Her er vi helt enige med helseministeren i at dagens ordning for å beskytte barn mot markedsføring av usunne varer ikke er god nok. Dette har vært overlatt til matvarebransjen selv i ti år. Det har ikke virket, så nå bør tiden være over for en slik løsning.”

Hvorfor ønsker ikke helseministeren å gjøre mer enn dette?

«På kosthaldsområdet vil regjeringa sette i gang eit eksternt utgreiingsarbeid for å finne treffsikre tiltak.» og
«Parallelt med det eksterne utgreiingsarbeidet, set regjeringa i gang eit arbeid for å sjå særleg på marknadsføring av usunn mat og drikke retta mot barn og unge.» ?

Utredninger bestiller politikerne når de ikke tørr å ta tak i problemene. Eller vil ha en annet svar enn det som allerede ligger foran nesen på de.

Vi har i 2023 mer enn nok av utredninger om sunnere kosthold – “problemet” er at alle de viser at lavere kjøttforbruk i Norge (og i Vesten generelt) er et must – både for folkehelsen og miljøet.

Både Verdens helseorganisasjon, pasientforeninger og store universiteter er tydelige på at befolkningen i Vesten spiser helseskadelig mye kjøtt og fete meieriprodukter, og altfor lite plantekost. Les Hva sier WHO, WCRF, Harvard, the Lancet, Ernæringsrådet o.a. fagpanel

Mindre enn 20% av nordmenn spiser nok frukt og grønt. Spesielt nå – nordmenn kjøper mindre frukt og grønt, når prisene stiger og folks økonomi blir stram. https://www.nrk.no/nyheter/nordmenn-kjopte-mindre-frukt-og-gront-i-fjor-1.16352045
Også miljø-organisasjoner og -rapporter sier tydelig at det å spise mindre kjøtt er et must.

Nordisk ministerråd som utarbeider de nye fellesnordiske kostholdsråd, som ledes av norsk professor Rune Blomhoff og Helsedirektoratet, sier det samme.

Hva er så skummelt med å jobbe for sunnere kosthold i Norge? Jo, det er det konflikt mellom kjøtt og SPs/regjeringens landbrukspolitikk.

Les også: Helseminister må blande seg inn i landbruks- og matpolitikken

Dagens landbrukspolitikk, nemlig kjøttsubsidier og Matprat, er en viktig hindring

Dagens landbrukspolitikk fremmer kjøttforbruk. Dette er en viktig hindring for sunnere kosthold og bedre helse. Mange milliarder i kjøttsubsidier (80% av alle landbrukssubsidiene) og statspålagt generisk kjøttreklame via Matprat og Matopedia bidrar i stor del til usunt kosthold. Les om Usunt kosthold – konsekvensene

Hvilken matproduksjon er det staten fremmer gjennom landbrukssubsidier? Er dette frukt, bær og grønt? Verdens sunneste råvarer – grønnkål, blåbær, epler, havre, raps, erter, gulrøtter osv – vokser godt i Norge.

Nei – staten gir 80 % av alle landbrukssubsidier, som er mange milliarder av våre felles skattekroner, til dem som produserer kjøtt- og meieri. Mat 80 % av nordmenn spiser for mye av (for mye mettet fett og rødt og bearbeidet kjøtt, til og med ihht 2011-kostrådene).
Kilde: rapport ved Ivar Gaasland. Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen? SNF-prosjekt nr. 10063: Subsidier til kjøttproduksjon Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH. pdf av rapporten her

I tillegg har Norge omsetningsloven, som pålegger norske bønder til å drive generisk kjøttreklame, via Matprat. Og det er godt dokumentert at slik reklame virker, og øker kjøttforbruk.

Dette er påpekt som viktig hindring til sunnere kosthold i flere rapporter, sist i utredningen ifm Klimakur 2030.

Sitert Folkehelsemelsingen 2023:

1.1     Kosthald

Det er eit mål å auke andelen som følger kostråda, og jamne ut sosiale forskjellar i kosthald. Kosthald, mat og måltid har betydning for helse og trivsel og er ein viktig del av kvardagen. Samtidig som sunt kosthald og gode mat- og måltidsvanar er positivt og helsefremjande, er usunt kosthald blant dei viktigaste risikofaktorane for sjukdom og for tidleg død både i Noreg og i resten av verda. Det er store sosiale forskjellar i kosthald, og regjeringa vil legge til rette for at det skal bli enklare å velje sunt og vanskelegare å velje usunt. Tiltak som skal bidra til betre kostvanar og sosial utjamning i kosthald er blant anna samarbeid med matvarebransjen og innsats for gode måltid i barnehagar, skular og skulefritidsordningar. Vidare vil ein vurdere tiltak for å verne barn og unge betre mot marknadsføring av usunn mat og drikke og andre verkemiddel for å nå måla i ernæringspolitikken.

Regjeringa vil

• følge med på og evaluere enkelte skulematordningar i kommunar og fylkeskommunar for å få best mogleg kunnskapsgrunnlag for å vurdere det vidare arbeidet med skulemåltid
• sikre at det blir utarbeidd gode verktøy og rettleiarar til skuleeigarar og skular som etablerer skulematordningar
• gjere kjende tilrådingar om måltid i tråd med den reviderte forskrifta om miljø og helse i barnehagar, skular og skulefritidsordningar
• sette i gang eit eksternt utgreiingsarbeid om verkemiddel for å fremje eit sunt kosthald
• vurdere tiltak for å verne barn betre mot marknadsføring av usunn mat og drikke
• sjå nærare på aldersgrense og andre moglege verkemiddel for å avgrense bruken av energidrikkar blant barn og unge
• vurdere ein strategi for tverrsektorielt arbeid på kosthaldsområdet etter at planperioden for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er omme