Er ultraprosesert mat farlig? Og hva er det? For det første, anerkjenner alle, til og med oppfinneren av NOVA-klassifikasjonen C.A. Monteiro, at definisjonen ikke er helt god. Forvirringen har vært stor.
Her kommer litt oppklaring. Men først: Verken knekkebrød, pasta, rapsolje eller kaffe er ultraprosessert.
Bilde over er skjermdump fra FAO-skrivet. Dette med “mostly or entirely” er nevnt i FAOs publikasjon på side 4, men ikke i faktaark-delen (lenke). Det er nettopp faktaarkene som brukes av mange. Og her kommer forvirringen. Les mer her: Hva slags mat er ultraprosessert?
Bare i dette skrivet ved FAO er det to ulike definisjoner. Eller, rettere sagt, det er to viktige ord – “mostly or entirely” – som er borte fra en av definisjonene. De forandrer hele meningen med ultraprosessert mat. I tillegg kommer det flere eksempler i faktaarket som ikke stemmer med en av definisjonene.
Det blir enkelt å vite hva ultraprosessert mat (upf) er når man har “mostly or entirely” med i definisjonen, og det er åpenbart at denne maten er usunn.
Dette skriver Monteiro om upf:
“The new classification, detailed in a later paper (2), included one group made up of snacks, drinks, ready meals and many other products created mostly or entirely from substances extracted from foods or derived from food constituents with little if any intact food, which often contain flavours, colours and other additives that imitate or intensify the sensory qualities of foods or culinary preparations made from foods.”
Gruppe 1 betyr råvarer. Kilde er Monteiros artikkel 2016, World Nutrition Volume 7, Number 1-3, January-March 2016.
HVORDAN FINNE UT OM MAT ER ULTRAPROSESSERT?
Ønsker du å unngå ultraprosesserte matvarer? Her gjelder det
- å finne ingrediens-listen,
- lese denne, og
- sjekke de to – tre første ingrediensene.
- Er dette råvarer i hel eller oppmalt form, også tørket (som tomater i pose-suppe), fryst, malt (mel), blendet (smoothie), ristet (som kaffe) – er matvaren IKKE ultraprosessert.
Alle matvarer i Norge (og mange andre vestlige land) skal ha liste over ingrediensene stående på innpakningen. Den ingrediens det er mest av i matvare, står først på listen. Den ingrediens som det er nest mest av – på plass nummer to. Og så videre.
Noen snakker om at upf inneholder stoffer man vanligvis ikke finner på et vanlig kjøkken. Dette er feil. Fordi både sukker, fett, olje eller stivelse er noe som finnes på kjøkken i de aller fleste hjem verden over. Men upf består ofte av store mengder av slike ingredienser.
En stor oppsummering viser at 50 gram rødt kjøtt per dag øker risiko for flere sykdommer
50 gram kjøtt per dag er allerede for mye. Mye nok til å øke risiko for hjerteinfarkt, blant annet. Dette viser en oppsummering av 13 studier på totalt 1,4 millioner mennesker. Lenken til oppsummeringen er her
En god nyhet: Kjøttforbruket ser ut til å ha sluttet å øke!
Ny rapport, Kjøttets tilstand 2023, er publisert. Her i videoer (på Animalias nettsiden eller Youtube) forklarer Animalia (kjøttindustriens fagsenter) noen trender. Følgende er fra presentasjonen Tall og trender – del 1 ved Tor Arne Ruud:
- Akkurat 22. minutt: “Produksjon av kylling gikk også litt ned i 2022” – kanskje dette er begynnelsen på den nye trenden? Så langt har kyllingkjøtt-produksjonen bare økt.
- Minutt 23: “Antall melkekuer går ned. Mens økningen i antall ammekuer har flatet ut”.
- “Det var også noe færre av gris, lam og fjørfe”.
Også del 2 ved Tor Arne Ruud viser nedgang i alle slag kjøtt.
- 1 time 1 minutt: “Forbruket gikk ned for alle dyreslag”.
- Størst nedgang for svin.
- Storfe – nedgang på 6,6%.
- Totalt rødt kjøtt – nedgang tilsv. 4,6% nedgang.
- Beregnet reelt forbruk for alle slag har vært høyere. For fjorfe er egentlig beregnet reelt forbruk mye høyere – nå er justert helt fra 1990-tallet, da det skjedde en større feil i beregningene.