Norsk matpolitikk ser ikke ut til å gjenspeile de helsemessige utfordringene i norsk kosthold. Kostrådene sier at vi bør velge mest mat fra planteriket og mindre kjøtt og dyrefett.
Samtidig er det to ting i norsk matpolitikk som motarbeider ovennevnte:
- over 90 prosent av norske landbruks-subsidier går til å støtte nettopp kjøtt- og meieri-produksjon
- generisk reklame av kjøtt og meieriprodukter lovpålagt i Norge. Omsetningsloven pålegger norske bønder til å samle over 80 millioner kroner årlig for å drive generisk reklame av kjøtt og egg, noe som skjer via matprat.no og melk.no.
På bilde over: Arne Grønlund, tidl. seniorforsker ved NIBIO, og Tanja Kalchenko, leder i LEF, på Naturvernforbundets seminar i Bergen september 2016.
Lite ressurs-effektiv matpolitikk
Dagens produksjon av kjøtt, meieri og egg legger beslag på følgende ressurser:
- dyrket mat i Norge: 90 % av norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene (kilde), brukes til å dyrke husdyrfôr
- dyrket mark og mat i utlandet: Det importeres 1 million tonn råvarer for å lage kraftfôr til norske husdyr, inkludert 160 000 tonn soya – den soyaen alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn (se Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk – lenke )
- 95 % av landbruks-subsidier, over 20 milliarder av våre skattekroner årlig, går til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon.
Samtidig er det ingen behov for at nordmenn spiser så mye kjøtt og meieri, verken helse- eller næringsmessig.
Omstilling i norsk landbrukspolitikk må til, og muligheter for mer bærekraftig matproduksjon er diskutert på Future Foods konferansen og i VOM-prosjektet.
Myter vs. fakta i norsk matpolitikk
Det er også viktig å være kritisk og sjekke fakta.
