Fedme og overvekt øker risikoen for flere alvorlige sykdommer, men kan i mange tilfeller forebygges og behandles. Kosthold spiller en viktig rolle – både i forebygging og som del av behandling.

Denne artikkelen forklarer hva fedme er, hvor vanlig det er i Norge, hvilke helsekonsekvenser det kan ha – og hva forskningen sier om plantebasert kosthold og vekt.

Les også: Sunn vektnedgang – unngå slankedietter, Ned i vekt med riktig mat og Håkon gikk ned 10 kilo på 3 måneder med plantekost

Hva er overvekt og fedme?

World Health Organization definerer:

• Overvekt: kroppsmasseindeks (KMI/BMI, eller body mass index) mellom 25 og 29,9
• Fedme: KMI på 30 eller høyere

Sykelig fedme defineres som:

• KMI ≥ 35 med fedmerelaterte komplikasjoner
• eller KMI ≥ 40 uten komplikasjoner

KMI (kroppsmasseindeks) beregnes slik:

vekt (kg) / høyde² (meter)

Eksempel: 60 kg / (1,6 × 1,6) = 23,4

Optimal vekt er når kroppsmasseindeks er mellom 18 og 25. 

KMI er et nyttig mål på befolkningsnivå og for de fleste enkeltpersoner. Personer med svært høy muskelmasse kan ha høy KMI uten økt fettmengde. Sjekk BMI-kalkulator på nhi.no

Overvekt og fedme er vanlig i Norge?

Forekomsten har økt betydelig de siste tiårene. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at:

• Omtrent 60–70 % av voksne nordmenn har overvekt eller fedme
• Rundt 25 % har fedme

Hvorfor er det viktig å forebygge?

Fedme er en kronisk tilstand som øker risikoen for:

• Diabetes type 2
• Høyt blodtrykk
• Hjerte- og karsykdom
• Hjerneslag
• Slitasjeplager i ledd
• Flere kreftformer

I tillegg kan fedme påvirke livskvalitet, psykisk helse og funksjon i hverdagen. Å forebygge og behandle overvekt handler derfor først og fremst om helse – ikke om utseende.

Hva påvirker utvikling av fedme?

Vektregulering er komplekst og påvirkes av flere faktorer:

• Energiinntak og energiforbruk
• Matens energitetthet (kalorier per gram mat)
• Tilgang på energitette og ultraprosesserte matvarer
• Søvn og stress
• Genetiske forhold
• Sosiale og økonomiske faktorer

Kosthold er én av flere faktorer, men en sentral og den som kan påvirkes.

Hva viser forskning om plantekost og kroppsvekt?

Befolkningsstudier viser at personer som spiser mer plantebasert og mindre kjøtt i gjennomsnitt har lavere kroppsvekt enn resten av befolkningen. Forskjellen ligger ofte på flere kilo i gjennomsnitt, både hos menn og kvinner.

En umbrella review (systematisk oversikt over flere meta-analyser, Emilie Kristoffersen, 2025) fant at kostholdstyper rike på hele korn, belgvekster, nøtter og frukt var assosiert med lavere risiko for overvekt eller fedme i befolkningsstudier. Det var mindre risiko også for grønnsaker. Høyere inntak av rødt kjøtt og sukkerholdige drikker var derimot koblet til større risiko. Sitert:

«Conclusions: Diets rich in whole grains, legumes, nuts, and fruits are associated with a lower risk of developing obesity and being overweight. In contrast, diets high in red meat and sugar-sweetened beverages are associated with an increased risk of overweight and obesity.»

En omfattende oversikt fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) vurderte effektiviteten av ulike diettformer (bl.a. plantebaserte kosthold, lavkarbo, intermittent fasting) for vekttap og vedlikehold. Den konkluderer med at flere ulike kostholdsstrategier kan bidra til vektreduksjon, men evidensen varierer og bør tilpasses individet.

Intervensjonsstudier om fedme

En metaanalyse av 12 intervensjonsstudier med over 1100 deltakere (Huang, 2015) fant at vegetariske kostholdsmønstre – og særlig veganske – ga større vekttap enn ikke-vegetariske kosthold over en gjennomsnittlig periode på rundt 18 måneder.

Resultatene tyder på at et kosthold basert på plantekost kan være et effektivt verktøy ved vektreduksjon.

En systematisk oversikt og meta-analyse i The BMJ (Madigan, 2022) viste at atferdsbaserte vekttaps-intervensjoner i primærhelsetjenesten bidro til statistisk signifikant vektnedgang over 12–18 måneder sammenlignet med lite eller ingen behandling. Dette underbygger at strukturerte programmer gir målbare effekter.

Hvorfor kan plantekost gjøre vektreduksjonen lettere?

Flere mekanismer kan forklare sammenhengen:

1. Lavere energitetthet. Grønnsaker, frukt, belgvekster og fullkorn inneholder mye vann og fiber, men relativt få kalorier per gram. Man kan derfor spise større porsjoner med lavere kaloriinntak.

2. Høyt fiberinnhold. Fiber:

• Øker metthetsfølelse
• Stabiliserer blodsukker
• Forsinker magesekktømming
• Kan bidra til redusert energiinntak over tid

Fiber finnes kun i mat fra planteriket.

3. Mindre energitette animalske produkter. Kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter har ofte høyere energitetthet enn for eksempel bønner, på grunn av det naturlige innholdet av fett. Flere befolkningsstudier har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt og høyere kroppsvekt.

Hva anbefaler helsemyndighetene?

World Health Organization anbefaler på individnivå å:

• Begrense energiinntak fra fett og sukker
• Øke inntaket av frukt og grønnsaker
• Spise mer belgvekster, fullkorn og nøtter
• Være regelmessig fysisk aktiv

Dette samsvarer godt med et kosthold der plantekost utgjør en større del av energiinntaket.

Praktiske råd for sunn vektnedgang

En bærekraftig vektreduksjon handler ikke om strenge dietter, men om langsiktige vaner en kan leve med.

1. Grønnsaker og belgvekster bør være hovedingrediensene i måltidet. Fyll halve tallerkenen med grønnsaker. La bønner, linser eller erter være hovedproteinkilden.

2. Velg fullkorn. Bytt ut fint brød, hvit ris og pasta med grove alternativer.

3. Reduser energitette produkter. Begrens ultraprosessert mat, sukkerholdig drikke og fete kjøtt- og meieriprodukter. Energitette produkter er de som gir mye kalorier per gitt vekt eller volum, mer enn ca. 250 kcal per 100 gram. Les også: Næringsrik og næringstett mat

4. Spis regelmessig. Regelmessige måltider med fiber og protein kan forebygge overspising.

5. Fysisk aktivitet. Minst 150 minutter moderat aktivitet per uke gir effekt for voksne.

Oppsummert

• Fedme og overvekt er vanlig i Norge og øker risikoen for flere sykdommer.
• Kosthold er en viktig del av både forebygging og behandling.
• Forskning viser at plantebaserte kostholdsmønstre er forbundet med lavere kroppsvekt og kan gi større vekttap i intervensjonsstudier.
• Mat med høy andel grønnsaker, belgvekster og fullkorn har lavere energitetthet og mer fiber, noe som kan støtte sunn vektregulering.

Et kosthold med mer av råvarer fra planteriket og mindre av energitett mat kan derfor være et effektivt og helsefremmende valg.

Overvekt og fedme er et samfunnsproblem

Lederen i Nasjonalt råd for ernæring har nylig uttalt til Dagens Medisin:

– Fedme er en forferdelig stor utfordring, én av samfunnets største. Den sterke sammenhengen mellom fedme og hjerte- og karsykdom, hjerneslag, enkelte kreftsykdommer, diabetes samt psykiske lidelser, er undervurdert, sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Sjekk skriv om overvekt fra Helsedirektoratet her

WHO skriver at på individuelt plan kan man spise mer plantekost som belgvekster, frukt og grønnsaker, fullkorn og nøtter:

“At the individual level, people can:

• limit energy intake from total fats and sugars;
• increase consumption of fruit and vegetables, as well as legumes, whole grains and nuts; and
• engage in regular physical activity (60 minutes a day for children and 150 minutes spread through the week for adults).”

Ifølge Folkehelseinstituttet er omtrent 60 – 70 % av nordmenn enten overvektige eller fete.

Les mer:

Her er nøkkelfakta om sykdommen i Norge, fra Folkehelseinstituttet

Fedme og overvekt øker risikoen for flere alvorlige sykdommer, men kan i mange tilfeller forebygges og behandles. Kosthold spiller en viktig rolle – både i forebygging og som del av behandling.

Sjekk faktaark om overvekt og fedme fra Verdens helseorganisasjon: Obesity and overweight. World Health Organization, 2025.   http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/

Les om de biologiske mekanismene som regulerer sult- og metthetsfølelse i Tidsskriftet for den norske legeforening

Se video der leder i Nasjonalt råd for ernæring, professor i medisin og overlege ved Senter for sykelig overvekt gir råd om livsstil og overvekt Jøran Hjelmesæth.