Fettlever betyr økt mengde fett inne i leversellene, og er ikke en sykdom i seg selv. Den skyldes ofte alkohol, men det finnes metabolske årsaker (diabetes, overvekt og fedme) og legemidler som kan gi økt fettavleiring i leveren.

Symptomer

Fettlever gir ingen symptomer (i seg selv), og oppdages ofte tilfeldig, ved ultralyd. Når man har symptomer, skyldes disse en annen sykdom i leveren.

Konsekvensene av fettlever er avhengig av graden av noe som heter fibrose (økt stivhet i levervevet) og eventuell utvikling av skrumpelever. Fettlever med uttalt fibrose har dårligere prognose.

Fettavleiringen i seg selv gir ingen symptomer, og blir oftest tilfeldig oppdaget ved ultralyd gjort for en annen årsak. Det er når avleiringen er så uttalt at den fører til betennelsen i lever og/eller til at leveren blir for stor, det er da man kjenner symptomene. Symptomer til forstørret lever er ømhet og tyngdefølelse øverst i magen, bak/under ribbeina, på høyre side. Når det er også leverbetennelse, da kjenner man ovennevnte og egne tegn til betennelsen.

Fettlever påvises ved ultralydundersøkelse av lever, enten som et tilfeldig funn eller når lege oppdager forandring på spesielle blodprøver – leverprøver (ALAT, ASAT, GGT, ALP – les mer på FURST sine nettsider).

Årsak

Det er flere årsaker til økt avleiring av fett i leveren:

• Alkohol,
• noen medisiner,
• metabolske faktorer (overvekt og diabetes) og
• sykdommer som påvirker lever (leverbetennelser av ulike årsaker).

Om man finner fettlever på ultralyd, bør man finne ut hva årsaken er. Man kan kartlegge andre aspekter ved helsen, og spesielt se på kolesterolverdier i blodet, om det er trange blodårer, blodtrykk, vekt og blodsukker.

Kosthold

Kosthold spiller en stor rolle i både forebygging av fettlever/årsaker til fettlever, og i behandling. Middelhavslignende kosthold eller nordisk kosthold, ihht nordiske kostråd (de siste er fra 2023) anbefales. Begge inneholder mye plantekost, lite kjøtt og meieri, og lite av ultraprosesserte matvarer.

Alkohol

Alkohol er vanlig årsak til tilstanden, men ikke den eneste. Om alkoholinntaket er over 1-2 enheter per dag, kalles tilstanden alkoholisk leversteatose (steatose betyr økt fettavleiring).

Hvis det er metabolske årsaker, og inntaket er mindre enn 1 – 2 enheter daglig, kalles tilstanden nå (endret i 2023) for MASLD, eller metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease. Les mer om dette her og her

Kosthold ved Metabolsk-assosiert fettlever, og livsstil

I Sverige finnes det egne retningslinjer for utredning og behandling av fettleversykdom.

Behandling og livsstilsråd ved fettlever, ihht Utredning och handläggning av fettleversjukdom

En usunn livsstil påvirker utvikling av fettlever. Vurdering av kostholdsvaner og fysisk aktivitet er en del av en fullstendig vurdering.

Strukturert program for å oppnå livsstilsendringer, inkludert sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet, er passende i NAFLD. Pasienter uten betydelig leverfibrose (fibrose betyr stiv levervev, noe som undersøkes på sykehus med spesiell ultralyd, med såkalt fibroskan. Fibrose øker risiko for skrumpelever og tidlig død) skal kun få kostholdsråd om et sunt kosthold og oppmuntres til fysisk aktivitet. Ingen farmakoterapi er hensiktsmessig.

Ved overvekt/fedme og NAFLD, er målet et 7-10% vekttap for de fleste livsstilsintervensjoner, noe som resulterer i forbedring av leverenzymer og histologi (vevsprøve fra leveren).

Kostholdsanbefalinger bør inkludere følgende:

• en begrensning av totalt kaloriinntak
• ekskluder NAFLD-fremmende komponenter (halvfabrikata og mat og drikke tilsatt fruktose).
• Makronæringsstoff-sammensetningen bør justeres i henhold til middelhavskosten eller de nordiske ernæringsanbefalingene.
• Både aerob trening og anaerob trening reduserer leverfett. Valg av trening bør skreddersys ut fra pasientenes preferanser for å værebærekraftig.

Les også: Hvor kommer fruktose fra?

Alkohol ved metabolsk fettlever

Alkoholforbruk er et kontroversielt område i NAFLD. Det er lav grad av bevis for at lavt alkoholforbruk ville være skadelig. Svenske retningslinjer anbefaler at pasienter med skrumplever helt avstå fra alkohol, mens pasienter uten skrumplever bør oppfordres til å begrense inntak til svenske grenser (maks 14 enheter for menn, 9 for kvinner per uke, en enhet = 12 gram ren alkohol).

Legemidler

En rekke legemidler er under utredning for behandling av NAFLD med betydelig fibrose. Foreløpig er ingen behandling godkjent, og derfor kan ingen anbefaling gis.

Statiner kan trygt brukes til å redusere LDL-kolesterol og forebygge kardiovaskulær risiko, men har ingen sikre fordeler på leversykdom. Omega-3 og flerumettede fettsyrer reduserer både plasma- og leverlipider, men det er ingen data som støtter bruken deres spesielt for NAFLD. Les hele retningslinjen her på Svensk Gastroenterologisk Förening sine nettsider

Fettlever (leversykdom) og kosthold

Fettlever betyr for mye fett i levercellene. Kosthold, overvekt, høyt kolesterol, alkohol, noen medisiner og sykdommer er årsakene. Tilstanden gir ikke symptomer og oppdages ofte tilfeldig, ved ultralyd. Kosthold med mye tilsatt sukker (som i brus og godteri) og ferdigprodukter av kjøtt øker risikoen. Vektnedgang og kostendringer er viktig i behandlingen.

Fettlever, eller leversteatose, er ofte ufarlig. Det er flere årsaker, og alkohol er bare en av dem. Også såkalte metabolske årsakene, som diabetes, overvekt, høyt kolesterol og kosthold med mye tilsatt sukker, stekt og bearbeidet kjøtt, dyrefett og noen medisiner.

Økt fettavleiring øker risiko for leverbetennelse, fibrose (arrdannelse) i leveren, skrumplever (irreversibel arrdannelse), leversvikt og leverkreft. Helsemyndighetene i UK beskriver fire stadier av fettlever.

Årsaker – alkohol er kun en av mange

Den vanligste årsaken til for mye fett i leveren er ikke alkohol men endringer i stoffskifte knyttet til kosthold, overvekt, økt kolesterol og diabetes. Selv om alkohol og noen medisiner kan føre til tilstanden. Livsstil, utenom (for høyt) alkoholforbruk, samt overvekt er en viktig årsak., og overvekt og kosthold er de vanligste. Ofte kan fettlever reverseres, eller gå tilbake, forsvinne, hvis man fjerner årsaken. For eksempel spiser sunnere, slutter å drikke alkohol og går ned i vekt.

Tidligere var tilstanden kalt NAFLD på fagspråket – ikke-alkoholisk fettleversykdom, eller non-alcoholic fatty liver disease. Nå er navnet endret til MASLD – metabolsk assosiert fettlever-sykdom, altså påvirket av energiomsetning i kroppen. Imidlertid kan tilstanden også være på grunn av andre årsaker enn metabolske (andre enn overvekt, for mye tilsatt sukker og annen usunn mat).

Kosthold og livsstil er effektiv behandling

Kosthold er viktig, og ikke bare for å redusere avleiringen av fett i leveren, men spesielt for vekten, kolesterolet, insulinsensitiviteten og stoffskiftet ellers. Den mest effektive behandlingen så langt for fettleversykdom ikke involverer medisiner, men snarere livsstilsendringer, skriver Harvard Universitet. Den dårlige nyheten er at disse vanligvis er vanskelige å oppnå og vedlikeholde for mange pasienter. Her er de to tiltakene vi per i dag vet som hjelper:

Gå ned i vekt

Vekttap på omtrent 5 % av kroppsvekten kan være nok til å forbedre unormale levertester og redusere fettmengden i leveren. Å miste mellom 7% og 10% av kroppsvekten ser ut til å redusere mengden av betennelse og skade på leverceller. Og det kan til og med reversere noe av skaden/fibrose.

Målet bør være gradvis vekttap på 0,5 – 1 kilo per uke. Svært raskt vekttap kan forverre betennelse og fibrose. Det kan være lurt å undersøke muligheten for vekttapskirurgi med legen, hvis du ikke gjør noen fremskritt med vekttap og helsen din lider. Les også: Hvordan gå ned i vekt – slankemat

Aerob trening, som løping

Det ser ut til at aerob trening også fører til redusert fettinnhold i leveren, og med kraftig intensitet, muligens også redusert betennelse uavhengig av vekttap.

Kosthold – mer planter og midnre sukker, mettet fett og kjøtt

Spis sunt: kutt gjerne ut tilsatt sukker, fine (ikke-grove) kornprodukter, pølser og andre ferdigprodukter av kjøtt, ost og smør. Middelhavskostholdet kan redusere fettavleiringen i leveren. Middelhavskostholdet inneholder en god del mer frukt, grønnsaker, helkorn, belgfrukter og nøtter. Samt en del mindre kjøtt, smør og ost enn det er i et vanlig norsk kosthold. En ny studie tyder på at det er sammenheng mellom flere typer kjøtt og fettlever.

Les mer om fettlever på Harvard sine nettsider her   og på nettsider til Norsk helseinformatikk her 

Selv om alkohol ikke alltid er årsaken, hjelper det/kan hjelpe å kutte ut alkohol. Fordi det blir mindre stoffer for leveren å bearbeide.

Definisjon (-er)

Det er mange medisinske termer relatert til fettleversykdom, og det kan bli forvirrende. Det viktigste medisinske paraplybegrepet NAFLD refererer til en fettlever som ikke er relatert til alkoholbruk. NAFLD er videre delt inn i to grupper:

• Ikke-alkoholholdig fettlever (NAFLD), ellers kjent som enkel fettlever, eller
• Ikke-alkoholisk steatohepatitt (NASH).

Mange tenker på fettlever som følge av økt alkoholinntak, men det behøver ikke være det. Det er da, når alkoholbruken ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden, man bruker begrepet NAFLD eller NASH.

I 2023 er definisjonen endret. Nå understrekes det at tilstanden er forbundet med metabolske endringer i kroppen. USAs forening for leversykdom-forskning beskriver endring i definisjonene og nomenklaturen av tilstanden her:

• “Steatotic liver disease (SLD) was chosen as an overarching term to encompass the various aetiologies of steatosis.
• The term steatohepatitis was felt to be an important pathophysiological concept that should be retained.
• Nonalcoholic fatty liver disease (NAFLD) will now be metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease (MASLD). MASLD encompasses patients who have hepatic steatosis and have at least one of five cardiometabolic risk factors.
• A new category, outside pure MASLD, termed MetALD (pronunciation: Met A-L-D) was selected to describe those with MASLD who consume greater amounts of alcohol per week (140 g/week and 210 g/week for females and males respectively).”

Hvorfor skillen er viktig – Harvard universitet presiserer

Det er viktig å skille mellom enkel fettlever og NASH. Hvorfor? Fordi for de fleste forårsaker ikke denne økte fettavleiringen noen sykdom relatert til leveren. Mens de som har NASH har betennelse og skader på levercellene. Dette øker risikoen for progresjon til mer alvorlige tilstander som fibrose (arrdannelse) i leveren, skrumplever og leverkreft. NASH-betinget skrumplever forventes å være den viktigste årsaken til levertransplantasjon i løpet av det neste året. Heldigvis har de fleste med NAFLD enkel fettlever og ikke NASH; det er anslått at 3% til 7% av den amerikanske befolkningen har NASH.

Det er på ultralyd man kan se om fettavleiringen har ført til leverbetennelse eller ikke.

Hva skjer i kroppen – hvorfor blir det økt avleiring av fett i leversellene?

Dette forklarer Inger Nina Farstad, Professor ved Universitetet i Oslo og fagansvarlig for patologi-emner ved Store norske leksikon:

“Overbelastes enzymsystemene, som for eksempel ved kronisk overforbruk av alkohol eller en akutt eller kronisk forgiftning, kan det føre til opphoping av fettdråper i levercellene (fettdegenerasjon). Er opphopingen uttalt, kalles det fettlever.”

Derfor hjelper det å kutte ut (det meste av) alkohol om man ønsker raskere tilbakegang av den økte fettavleiringen.

Forskning viser at for mye kjøtt øker risikoen or fettlever og insulinresistens

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har en del høyere risiko for leversykdom og insulinresistens, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Journal of Hepatology. Forskerne registrerte deltagernes kosthold, gjorde ultralydundersøkelse av lever og målte insulinresistens hos 1146 individer som gjennomgikk screening (rutinemessig helseundersøkelse) for tykktarmskreft.

Forskerne fant i sin forskning på fettlever og kosthold at de som spiste mer av alle typer kjøttprodukter hadde, sammenlignet med de som spiste minst kjøtt, en del økt sannsynlighet for følgende:

• Fettlever, en leversykdom med økt avleiring av fett i levercellene, såkalt ikke-alkoholisk fettleverssykdom (NAFLD).
• Insulinresistens.

Stekt kjøtt øker risikoen

De som spiste mye stekt kjøtt hadde i tillegg en del høyere risiko for insulinresistens. Stekt kjøtt inneholder blant annet forbindelser som heterosykliske aminer, som øker risiko for kreft i magetarmkanalen. 

«High consumption of total meat (portions/day above the median) (odds ratio [OR] 1.49; 95% CI 1.05–2.13; p = 0.028; OR 1.63; 1.12–2.37; p = 0.011), red and/or processed meat (OR 1.47; 95% CI 1.04–2.09; p = 0.031; OR 1.55; 1.07–2.23; p = 0.020) was independently associated with higher odds of NAFLD and IR, respectively, when adjusted for: body mass index, physical activity, smoking, alcohol, energy, saturated fat and cholesterol intake. High intake of meat cooked using unhealthy methods (OR 1.92; 95% CI 1.12–3.30; p = 0.018) and HCAs (OR 2.22; 95% CI 1.28–3.86; p = 0.005) were independently associated with higher odds of IR.

Conclusion. High consumption of red and/or processed meat is associated with both NAFLD and IR. High HCA intake is associated with IR. If confirmed in prospective studies, limiting the consumption of unhealthy meat types and improving preparation methods may be considered as part of NAFLD lifestyle treatment.

Lay summary. High red and processed meat consumption is related to several diseases. In addition, cooking meat at high temperatures for a long duration forms heterocyclic amines, which have harmful health effects. Non-alcoholic fatty liver disease is a significant public health burden and its formation is strongly related to insulin resistance. In this study, both were found to be more frequent in people who consume relatively high quantities of red and processed meat. In addition, a high intake of heterocyclic amines was associated with insulin resistance.»

Fettlever, metabolsk syndrom og diabetes

Ikke-alkoholisk fettlever) begynner å bli en stor global helsebyrde i både utviklede og utviklingsland. Den anses som leverkomponent av metabolsk syndrom, med insulinresistens (IR) som nøkkelfaktor i dens patofysiologi. Usunn vestlig livsstil spiller en viktig rolle i utviklingen og utviklingen av NAFLD. Nemlig mangel på fysisk aktivitet og høyt konsum av fruktose og mettet fett. Det finnes andre vanlige matvarer i det vestlige kostholdet, som rødt og bearbeidet kjøtt, noe som også kan øke risikoen for NAFLD.

Kjøtt generelt inneholder flere næringsstoffer. Men disse kan man få i seg med sunt plantebasert kosthold.  Kjøtt inneholder imidlertid også mettede fettsyrer (SFA, saturated fatty acids) og kolesterol, der begge er skadelige for pasienter med NAFLD. S, så vel som andre potensielt skadelige forbindelser som heme-jern, salt, andre konserveringsmidler og avanserte glykasjonsprodukter (AGEs, advanced glycation end products). Ved steking av kjøtt dannes egne forbindelser som heterocykliske aminer (HCE), som øker risiko for kreft i tillegg til og uavhengig av andre skadelige stoffer i kjøttet.

Faktisk har høyt kjøttforbruk vist seg å være forbundet med insulinresistens (IR) og type 2 diabetes, metabolske syndrom og oksidativt stress. Kjøttforbruket i verden har økt de siste tiårene, mens det kommer stadig flere vitenskapelige bevis på kjøttets helseskadelige effekter, spesielt av rødt og bearbeidet kjøtt.

Kilde:

High red and processed meat consumption is associated with non-alcoholic fatty liver disease and insulin resistance. Zelber-Sagi, Shira et al. Journal of Hepatology , 2018 Lenke til studien er her