Kosthold kan ha betydning for forebygging av både lavt og høyt stoffskifte, samt sykdomsaktivitet og symptomer ved autoimmune stoffskiftesykdommer. Kosthold etter middelhavskost-prinsipper, med mye av råvarer fra planteriket og lite animalsk mat, kan være gunstig. For glutenfritt kosthold er det derimot ikke nok dokumentasjon.
Det er samtidig viktig å understreke at det per i dag ikke finnes noen kostholdsbehandling som kan erstatte medisinsk behandling av stoffskiftesykdommer. Det finnes ikke én spesifikk «stoffskiftediett» som er dokumentert å kurere hypo- eller hypertyreose.
Sykdommer i skjoldbriskkjertelen
Når man tenker på skjoldbruskkjertelsykdom, stiller man to spørsmål:
- Produserer skjoldbruskkjertelen en unormal mengde skjoldbruskkjertelhormon?
- Høyt stoffskifte skyldes oftest Graves sykdom, mens lavt stoffskifte – Hashimotos betennelse i kjertelen (thyreioditt), som begge er autoimmune sykdommer
- Er det en strukturell forandring i skjoldbruskkjertelen, for eksempel en forstørrelse (struma) eller en klump (knute)?
- Selv om ett av disse kjennetegnene ikke nødvendigvis betyr at det andre er tilstede, har mange skjoldbruskkjertellidelser begge deler.
Les mer på Harvard universitet sine nettsider her, en artikkel skrevet av Howard E. LeWine, lege, indremedisiner og redaktør i Harvard Health Publishing.
Kosthold og næringsstoffer
Kosthold spiller en viktig rolle for skjoldbruskkjertelens normale funksjon, særlig gjennom tilstrekkelig inntak av jod, selen, jern, sink og vitamin D. Nyere forskning tyder på at et næringstett og antiinflammatorisk kosthold, gjerne etter prinsippene i middelhavskosten, kan være et nyttig supplement ved autoimmune stoffskiftesykdommer som Hashimotos tyreoiditt.
Sitert oversiktsartikkelen: «There is still no specific diet recommended for patients with HT, but a protective effect of an anti-inflammatory diet rich in vitamins and minerals and low in animal foods has been suggested. There is insufficient evidence to support a gluten-free diet for all HT patients.»
Animalsk fett ser ut til å øke sykdomsaktiviteten.
Kosttilskudd ved autoimmun stoffskiftesykdom?
Enkelte kosttilskudd, særlig selen og vitamin D ved dokumentert mangel, kan påvirke sykdomsmarkører, men skal ikke erstatte medisinsk behandling.
Les mer i denne oppsummeringsartikkelen og her: Mikulska et al. Metabolic characteristics of Hashimoto’s thyroiditis patients and the role of microelements and diet in the disease management-an overview. Int J Mol Sci. (2022) 23:6580. doi: 10.3390/ijms23126580
Tilstrekkelig, men ikke for mye jod er nødvendig
Sporstoffet jod er nødvendig for normal funksjon av skjoldbruskkjertelen, nemlig produksjon av stoffskiftehormoner. Anbefalt mengde er 150 – 600 mikrogram jod per dag. Les mer om jod.
Jodmangel kan gi lavt stoffskifte og struma, men i land med tilstrekkelig jodinntak forebygger ikke ekstra jod stoffskiftesykdom. For mye jod kan også være problematisk, spesielt ved autoimmune stoffskiftesykdommer.
Torsk, hyse og sei, men ikke laks eller makrell, er naturlige kilder til jod. Norskprodusert havremelk er som regel tilsatt jod, noe man kan se i innholdsfortegnelsen. Fôret til melkekyr er også tilsatt en del jod, derfor er der jod i kumelk og surmelk (men ikke så mye jod i ost eller andre meieriprodukter). Kosttilskudd er en lettvint måte å få nok jod på hvis man ikke spiser mager hvit fisk eller drikker en del havremelk eller kumelk.
Lavere forekomst av stoffskiftesykdom hos vegetarianere
AHS-2 studien (på nordamerikanske adventister, der de fleste spiser sunt, og der halvparten er veganere og vegetarianere) viser at kosthold uten kjøtt kan være gunstig for skjoldbruskkjertelen og stoffskifte. Blant annet kan kjøttfrie kosthold beskytte mot, eller redusere risiko for, Graves sykdom som gir høyt stoffskifte.
Mennesker som ikke spiste kjøtt eller andre matvarer fra dyreriket hadde bare halvparten så høy forekomst av sykelig høyt stoffskifte (hypertyreose) i en tverrsnittsstudie nylig publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition.
Vegankost (kost uten kjøtt og andre matvarer fra dyreriket), lakto-ovo-vegetarkost og pescovegetarisk kost (fiskevegetraianere) var assosiert med lavere risiko for høyt stoffskifte, eller hypertyreoidisme, sammenlignet med blandet kosthold:
- 51 % risikoreduksjon hos veganere
- 28 % risikoreduksjon hos lakto-ovo-vegetarianere
- 26 % risikoreduksjon hos pescovegetarianere (fiskevegetarianere)
I denne studien undersøkte forskerne utbredelsen av hypertyreoidisme (sykelig høyt stoffskifte) avhengig av ulike kostholdsmønstre i en populasjon med høy andel av vegetarianere, totalt 65 981 personer fra USA og Canada som var inkludert i Adventist Health Study-2 (AHS-2, adventister fra USA og Canada). Resultatene er juster/korrigert for konfunderende (forvirrende, forstyrrende) faktorer som kroppsmasseindeks og saltinntak.
«Exclusion of all animal foods was associated with half the prevalence of hyperthyroidism compared with omnivorous diets.
Lacto-ovo and pesco vegetarian diets were associated with intermediate protection.
Further study of potential mechanisms is warranted.»
Vegetariske kostholdsmønstre kan være forbundet med lav forekomst av autoimmun sykdom, noe som er observert i rurale områder sør for Sahara.
Forskerne tror at den beskyttende effekten av et vegansk kosthold kan skyldes fravær av kjøtt, egg og meieriprodukter som inneholder mye østrogen som kan knyttes til autoimmunitet, eller så kan den høye konsentrasjonen av immunitetstyrkende antioksidanter i matvarer fra planteriket spille en rolle. Les også: Antiinflammatorisk kosthold: Forskning om mat som demper betennelse
Tidligere studier har også vist en redusert risiko for lavt stoffskifte (hypotyreose) hos veganere (2).
Kilder:
1. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser GE. Prevalence of hyperthyroidism according to type of vegetarian diet. Public Health Nutr. 2015;18:1482-1487. Lenke til studien er her
2. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser G. Vegan diets and hypothyroidism. Nutrients. 2013;5:4642-4652. Lenke er her
Høyt stoffskifte og Graves sykdom
Høyt stoffskifte kalles også hypertyreoidisme. Den kan ha flere årsaker, men utvikles ofte på grunn av en autoimmun sykdom. Graves sykdom, en autoimmun lidelse, er den vanligste årsaken til hypertyreose. Ved Graves sykdom danner skjoldbruskkjertelen for mye stoffskiftehormon, slik at nivået i kroppen blir for høyt.
Kosthold og livsstil ved Graves sykdom
Harvard forskere var intervjuet om livsstil og kosthold ved Graves sykdom av Everydayshealth.com her
Andre kostholdsgrep ved Graves sykdom er følgende:
- Tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium, for å forebygge benskjørhet – plantemelk som soyamelk og havremelk er beriket med kalsium og vitamin D, samme mengde som meieriprodukter
- Tilstrekkelig med jod (og samtidig passe på å ikke spise for mye jod, fordi for høyt inntak kan også gi sykdommer i skjøldbruskkjertelen) og selen – jod bør mange nordmenn ta tilskudd av, mens selen finnes i stor mengde i paranøtter. Selen er også å finne i linser og solsikkekjerner
- Generelt sunt kosthold med mange sunne plantestoffer som kan støtte immunitet/forsvarssystem/immunforsvar
Andre livsstilstiltak:
Trening og stressmestring.
Les mer om Graves sykdom her:
- Helsedirektoratets nettsider for publikum https://www.helsenorge.no
- USAs pasientforening for thyreoideasyksommer lenke
- Norsk helseinformatikk nhi.no https://nhi.no/
Lavt stoffskifte
Oftest er lavt stoffskifte forårsaket av kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen som heter Hashimotos thyreoiditt. Det kan også være forårsaket av altfor lavt inntak av jod med kosten.
Forskningen viser at et plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, belgvekster, nøtter, fullkorn, olivenolje og fisk – altså et kosthold som ligner middelhavskosten – kan være forbundet med lavere autoimmun aktivitet ved Hashimotos tyreoiditt.
Derimot ser et kosthold rikt på animalsk fett og bearbeidet kjøtt ut til å være assosiert med høyere nivåer av sykdomsrelaterte antistoffer.
Kostholdsmønstre ved Hashimotos tyreoiditt (HT)
Basert på den nyeste oversiktsartikkelen, del 6.1: Mikulska et al. Metabolic characteristics of Hashimoto’s thyroiditis patients and the role of microelements and diet in the disease management-an overview. Int J Mol Sci. (2022) 23:6580. doi: 10.3390/ijms23126580
Forskning viser at personer med Hashimotos tyreoiditt har svært ulike kostholdsvaner. En studie av over 400 personer med HT identifiserte fire hovedmønstre: et «bekvemmelighetskosthold», et vegetarisk/eller med lite kjøtt-kosthold, et helsefokusert kosthold og et kjøttdominert kosthold. Dette illustrerer at det ikke finnes ett typisk Hashimoto-kosthold.
Flere nyere studier peker imidlertid på noen felles trekk:
- Høyt inntak av animalsk fett og smør er assosiert med høyere nivåer av skjoldbruskkjertelantistoffer (anti-TPO og anti-Tg), som er markører for autoimmun aktivitet.
- Mettet fett kan stimulere betennelsesprosesser i kroppen gjennom økt produksjon av inflammatoriske signalstoffer.
- Dyrestudier tyder på at et fettrikt kosthold kan påvirke skjoldbruskkjertelens funksjon negativt og bidra til utvikling av hypotyreose.
Den største studien på området, med nærmere 1900 deltakere, fant at høyt inntak av animalsk fett og smør var knyttet til økt forekomst av forhøyede stoffskifteantistoffer. Derimot var et høyt inntak av grønnsaker, tørket frukt, belgvekster, nøtter og müsli forbundet med lavere antistoffnivåer. Dette tyder på at et plantebasert og antiinflammatorisk kosthold rikt på polyfenoler og fytosteroler kan være gunstig ved Hashimotos sykdom.
En annen studie viste at personer med Hashimotos tyreoiditt spiste mer bearbeidet kjøtt og animalsk fett enn friske kontrollpersoner. Friske personer hadde derimot et kosthold med mer fullkorn, planteoljer, olivenolje, fet fisk og frukt. Forskerne fant også at de fleste pasienter ikke endret kostholdet sitt etter diagnosen, uavhengig av om de brukte levotyroksin eller ikke.
Praktisk konklusjon
Samlet peker forskningen mot at et kosthold med mye grønnsaker, belgvekster, nøtter, fullkorn, olivenolje og fisk – altså et kosthold som ligner middelhavskosten – kan være forbundet med lavere autoimmun aktivitet ved Hashimotos tyreoiditt.
Derimot ser et kosthold rikt på animalsk fett og bearbeidet kjøtt ut til å være assosiert med høyere nivåer av sykdomsrelaterte antistoffer.
Siden studiene hovedsakelig er observasjonsstudier, kan man imidlertid ikke konkludere sikkert med at kostholdet alene påvirker sykdomsutviklingen. Det er derfor mer korrekt å si at et antiinflammatorisk kosthold kan være et nyttig supplement til medisinsk behandling, enn at det behandler selve sykdommen.
