Både slitasjegikt, revmatoid artritt (pga. systemisk betennelse – autoimmun sykdom) og urinsyregikt. Kosthold spiller en rolle i behandling, lindring av symptomene og forebygging. Redusert betennelse, sunnere vekt, antioksidanter og bedre tarmflora er mekanismene bak.
Man kan neppe spise seg helt frisk fra noen typer leddgikt, men symptomene kan lindres i stor grad. Mindre smerter og økt bevegelighet, samt sunnere kroppsvekt er det man kan oppnå med riktig mat.
Matvarer som kan hjelpe på flere typer leddgikt
Generelt er kosthold med mye planter i lite bearbeidet form, samt med lite mat fra dyr og lite av bearbeidet mat og fett gunstig. Disse matvarene er rike på et par hundre ulike sunne plantestoffer, bioaktive stoffer, eller plantekjemikalia. De virker på mange ulike måter, og en er antioksidanteffekt og betennelsesdempende effekt.
- Bær, frukt i varierte farger – gjerne alle sju regnbuefarger per dag
- Bladrønnsaker, alle typer kål og salat (med unntak av noen purin-rike grønnsaker ved urinsyregikt) i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
- Bønner, linser og erter – en god erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
- Chiafrø, rapsolje og linfrø – mye sunne fettsyrer – omega-3 (det er ikke hvilke som helst flerumettede fettsyrer som er gunstig mot leddgikt), mulig tilskudd av marine omega-3 (gjerne uten miljøgifter)
- Velg fullkorn – og gjerne mer havre.
- Følg anbefalinger for mat som forbedrer tarmflora
Også revmatologisk avdeling ved Helse Bergen Haukeland sykehus anbefaler et kosthold som mest er plantebasert, ved revmatiske sykdommer. Det er et kosthold med mye grønt, frukt, fullkorn, belgvekster og med lite rødt kjøtt, fett kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt. Les mer her
De vanligste typer leddgikt
Leddgikt er en ganske bred betegnelse, og inkluderer flere ulike typer leddsykdommer. Med ulike årsaker og ulike symptomer. Det er også ganske ulik behandling. Noen typer leddgikt rammer flere andre organer i tillegg til ledd, og prognosen er alvorlig. Revmatoid artritt som ofte begynner i ung alder er noe helt annet enn slitasjegikt i kne ved 60 års alderen på grunn av overvekt. Her er tre vanligste typer leddgikt:
- leddgikt på grunn av overbelastning, såkalt slitasjegikt, vanlig i høyere alder og etter skader
- leddgikt som er en (del av) autoimmun bindevevssykdom, for eksempel revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom og psoriatisk leddgikt, som i tillegg til flere ledd kan angripe andre organer i kroppen.
- urinsyregikt – en form for metabolsk revmatisme, der kosthold har tydelig sammenheng med symptomene.
Begge typer leddgikt. både slitasjegikt, urinsyregikt og revmatoid artritt/revmatisk leddgikt, kan (til en viss grad) forebygges og/eller lindres med riktig kosthold.
Urinsyre og kosthold
Å spise plantebasert kan redusere risikoen for gikt ved å redusere mengden urinsyre i blodet. Forskere i en studie publisert mai 2023 (Mao med flere) brukte data fra China Health and Nutrition Survey. De fant at et plantebasert kosthold med mye korn og grønnsaker (inkludert stivelsesholdige rotgrønnsaker) var i stand til å redusere mengden urinsyre i blodet. Mengden av urinsyre i blodet kan påvirkes av kosthold og nyrefunksjon.
Andre kostholdstyper hadde ingen fordel, og urinsyre så ut til å øke når man hadde mye kjøtt og fisk i kosten sin (high meat and fish animal-based diet (HMeFA)). Forskerne konkluderer:
“Only the plant-based dietary pattern HCTVP and animal based dietary pattern HmeFA influenced serum uric acid levels. Therefore, to reduce high levels of serum uric acid, following the HCTVP diet rather than the HLFP or LTVP dietary pattern is recommended;
the HMeFA diet should be avoided. Future studies should be conducted to verify the proper amounts of
nutrients and composition in specially designed dietary patterns.”
Kostholds-intervensjon er anerkjent som en mulig modifiserbar faktor for å forebygge opphopning av store mengder urinsyre i blodet (hyperurikemi). I følge tidligere studier, høyt inntak av protein, lipider og fruktose og lavt inntak av glukose er mest vanlig hos pasienter med hyperurikemi [10–16]. Det funnet en sammenheng mellom karbohydrat- og lipidinntak og urinsyrenivåer. I tillegg har det blitt rapportert at vitamin D-mangel øker risiko for hyperurikemi.
Symptomer på leddgikt
Symptomene er varierende avhengig av type leddgikt. Ved slitasjegikt er få ledd rammet. Mens ved bindevevssykdommer, eller såkalte revmatiske sykdommer, eller autoimmune, har man ofte symptomer fra andre organer og systemer/steder i kroppen i tillegg til symptomer fra leddene.
- Smerter og stivhet – i ett eller flere ulike ledd
- rødme og hevelse i ledd
- temperaturøkning av hud over leddet (leddene)
- generelle symptomer som feber, tretthet, vekttap, utslett og affeksjon av andre organer og systemer enn ledd.
Giktsymptomene lindres med fiberrik kost
Slitasjegikt påvirkes av kroppsvekt og graden av betennelse. Man kan neppe spise seg helt frisk fra slitasjegikt, i hvert fall fra den som allerede er langtkommet, men symptomene kan lindres. De som har et kosthold med mye fiberrik mat – plantekost, siden kostfiber kun finnes i plantekost – har lavere risiko for leddgikt, eller slitasjegikt, eller osteoartrose.
Dette viser en artikkel publisert i tidskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgenn og knesmerter i to amerikanske kohorter.
Forskerne gikk gjennom røntgenbilder og symptomer på artrose hos til sammen 6064 deltakere i Oseoarthritis Initiative (OAI) og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber i OAI og Framingham studien hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst.
Hvorfor er det mindre leddgikt med riktig kosthold?
Noen av årsakene til/mekanismene bak slitasjegikt er
- overvekt og
- kronisk lavgradig betennelse i ledd.
Mat med mye kostfiber kan effektivt forebygge begge deler – både virke antiinflammatorisk og gi bedre metthetsfølelse. Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og redusere lavgradig betennelse:
«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»
Dai Z, Niu J, Zhang Y, Jacques P, Felson DT. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.
Ufordøyelig karbohydrat med mange helsefordeler
Kostfiber er karbohydrater som finnes i mat fra planteriket som korn, frukt og grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Det verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tykktarmen. Epidemiologiske studier indikerer at fiber er forbundet med lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes og med lavere dødelighet.
Videre har kliniske studier vist gunstig effekt av kostfiber når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll.
Slike beskyttende effekterne kan skyldes fiberets egenskap av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett, noe som i sin tur fører til følgende effekter:
- fremme metthetsfølelse og dermed redusert kaloriinntak,
- redusere kolesterolverdier i blodet
- forbedre glykemisk kontroll – blodsukker-regulering
- prebiotiske funksjon gjennom gjæring i tarm for å stimulere ønskelig tarmflora
- senke infeksjon og betennelse.
Hva er slitasjegikt, eller artrose?
Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år. Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet.
Sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt
I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte.
Et mer plantebasert kosthold, med matvarer fra planteriket i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, bidrar også til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen.
Plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er rikt på kostfiber – rikere enn et typisk vestlig kosthold. Mer om kneartrose (leddgikt i kneleddet) finner du i denne artikkelen: Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts.
Alvorlig leddgikt, artritt, og kosthold (revmatoid artritt o.a. bindevevs-sykdommer)
Også en annen form for gikt – som på fagspråket heter revmatoid artritt, eller Rheumatoid arthritis på engelsk, kan påvirkes av et sunt, mer plantebasert kosthold. Helsedirketoratet skriver at et kosthold ved revmatiske sykdommer bør bestå av mer av sunn plantekost og plantefett og mindre kjøtt, samt mindre mettet fett:
“Det kan være gunstig med rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk oftere på bekostning av kjøtt. Ved behov for energiberikning bør det benyttes matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter.”
Også revmatologisk avdeling ved Helse Bergen Haukeland sykehus anbefaler et plantedominert kosthold. Les mer her
Kvinner som spiser sunnere, i henhold til helsemyndighetenes kostråd, med mindre rødt kjøtt, sukker og mettet fett, og med mer fullkorn har redusert risiko for en (mer) alvorlig form for leddgikt, eller revmatoid artritt (RA). Dette ifølge en studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger kan beskytte mot alvorlig leddgikt.
Hva er revmatoid artritt – RA?
RA er en mer alvorlig sykdom enn slitasjegikt, av helt annen årsak – bindevevssykdom. Revmatoid artritt rammer, i tillegg til å kunne gi alvorlige forandringer på andre organer og vev i kroppen, også ledd. Revmatoid artritt er en såkalt autoimmun sykdom der kroppens forsvars-system (immunsystem) angriper kroppens egne organer og vev. Mer om RA-leddgikt kan du lese her
Leddgikt-og-kosthold-studien på 140 000 kvinner i Nurses’ Health Study I & II
For å vurdere sammenheng mellom leddgikt og kosthold, fulgte forskere fra Harvard University 139989 kvinner som deltok i Nurses’ Health Study I & II. Kostholdet og nye tilfeller av leddgikt (revmatoid artritt – RA) ble registrert. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 26 år. Hvor sunt deltakerne spiste var gradert ved hjelp av noe som heter 2010 Alternative Healthy Eating Index (AHEI), der det gis høye poeng for fullkorn, flerumettede fettsyrer og nøtter, og minuspoeng for rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, hvitt mel og sukker.
Mindre av seropositiv RA leddgikt med sunt kosthold
Det ble funnet ut at kvinner yngre enn 55 som spiste sunnest hadde en 33% lavere risiko for å utvikle RA sammenlignet med dem som spiste minst sunt. For reumatoid artritt med forekomst av markører i blodet (såkalt seropositiv RA leddgikt – revmatoid artritt) var risikoen redusert med 40%.
«Results During 3 678 104 person-years, 1007 RA cases were confirmed. In the multivariable-adjusted model, long-term adherence to healthy eating patterns was marginally associated with reduced RA risk. To assess potential effect modification by age at diagnosis, we stratified by age. Among women aged ≤55 years, better quality diet was associated with lower RA risk (HRQ4 vs Q1: 0.67; 95% CI 0.51 to 0.88; p trend: 0.002), but no significant association was found for women aged >55 years (p interaction: 0.005). When stratifying by serostatus, the inverse association among those aged ≤55 years was strongest for seropositive RA (HRQ4 vs Q1: 0.60; 95% CI 0.42 to 0.86; p trend: 0.003).
Conclusions A healthier diet was associated with a reduced risk of RA occurring at 55 years of age or younger, particularly seropositive RA.»
Link til studien er tilgjengelig her
Hu Y, Sparks JA, Malspeis S, et al. Long-term dietary quality and risk of developing rheumatoid arthritis in women Annals of the Rheumatic Diseases Published Online First: 30 January 2017.
Les mer om revmatoid artritt på nettsider til Britiske myndigheter her
Urinsyregikt – purinrikt kosthold (innmat, kjøttbuljøng, kaviar) kan øke symptomene
Symptomene til urinsyregikt er rødme, varme, hevelse og akutte sterke smerter i leddet til stortå er det vanligste ved urinsyregikt, men andre ledd kan også rammes.
- Mindre kjøtt, fett, fisk og sukker,
- mer av grønnsaker, frukt og bær,
- fullkorn
- lite eller ingen alkohol – spesielt øl og sprit
- rikelig væskeinntak
er kostrådene i 2021 til pasienter med urinsyregikt. Matvarer med svært mye puriner bør forsøkes begrenses, skriver Helsedirektoratet – obs – dette bør testes individuelt. Mange matvarer er rike på puriner, spesielt mat med mye animalsk protein. Dette er purinrike matvarer som kan trigge symptomene til urinsyregikt:
- innmat som nyre og lever,
- kjøttbuljong,
- kraft,
- sardiner, sild, ansjos,
- kaviar, rogn,
- øl, lettøl og spritdrikker.
Les mer på Helsedirektoratets nettsider helsenorge.no
Men kroppen danner også noen puriner selv. Hos pasienter som får symptomer på urinsyregikt er det for mye urinsyre i blodet, og hos mer enn 90 prosent skyldes det at nyrene ikke skiller ut stoffet effektivt nok, skriver Norsk Helseinformatikk i denne ferske artikkelen.
Innhold av egene stoffer som heter puriner i mat spiller en stor rolle ved urinsyregikt. Nedbryting av puriner fører til dannelsen av urinsyre, og for mye urinsyre forårsaker urinsyregikt, skriver Norsk helseinformatikk nhi.no .
Leddgikt og protein: 27 prosent mer leddgikt med mest kyllingkjøtt
Protein fra fjærkre (som kyllingkjøtt og kalkunkjøtt) og fisk kan øke risikoen for å utvikle leddgikt, ifølge en studie nylig publisert i Arthritis & Rheumatology. Forskerne analyserte kostholdet til 63.257 mennesker som en del av Singapore Chinese Health Study. Forekomst av leddgikt var registrert – totalt hos 2.167 deltakere i studien.
De som spiste mest fjærkre og fisk var mest utsatt for å utvikle leddgikt. Inntak av proteinrike matvarer fra planteriket som soya og belgvekster var derimot assosiert med redusert risiko for gikt.
“Results: A total of 2,167 participants reported physician diagnosed gout during the follow up. The multivariate adjusted HR (95% CI) of gout comparing extreme quartiles was 1.27 (1.12 to 1.44; p<0.001 for trend) for total protein, 1.27 (1.11 to 1.45; p<0.001 for trend) for poultry, 1.16 (1.02$1.32; p=0.006 for trend) for fish and shellfish, 0.86 (0.75 to 0.98; p=0.018 for trend) for soy food, and 0.83 (0.73 to 0.95; p=0.012 for trend) for legumes.
Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.”
Teng GG, Pan A, Yuan JM, Koh WP. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015
Det er ikke bare leddgikt som blir påvirket av sunt kosthold. Flere studier som viser at mat med mye fiber gir bedre helse finner du her
Sunn mat lindrer leddsmerter
Leddsmerter, redusert bevegelighet og andre tegn på artrose (slitasjegikt) kan bli betydelig forbedret hvis pasienter har et sunt, plantebasert kosthold. Dette viser en studie publisert i tidskriftet Arthritis. Formålet med studien var å se om et plantebasert kosthold bestående av lite bearbeidet mat (whole-foods) kunne redusere symptomer på artrose.
Dette er en prospektiv randomisert studie på 37 pasienter i alderen 19-70 med slitasjegikt. Studien varte i seks uker. Deltakerne ble randomisert til to grupper der den ene gruppen, intervensjonsgruppe, fulgte et plantebasert kosthold med lite bearbeidet mat, «whole-foods, plant-based diet (WFPB)». Og den andre gruppen, kontrollgruppe, fortsatte med sitt vanlige kosthold.
40 personer deltok i studien. 37 av dem, 18 kontroll og 19 intervensjon, fullførte studien. Intervensjonsgruppen rapporterte en signifikant større bedring enn kontrollgruppen når det gjaldt energi/vitalitet, fysisk funksjon og leddsmerter. Forskjellene mellom gruppene var statistisk signifikant over tid.
«Intervention group improvement in VAS weekly mean was also significantly greater than that of the control group from week 2 onward.»
«Conclusion. Study results suggest that a whole-foods, plant-based diet significantly improves self-assessed measures of functional status among osteoarthritis patients.»
Kilde:
Chelsea M. Clinton, Shanley O’Brien, Junwen Law, Colleen M. Renier, and Mary R. Wendt. Whole-Foods, Plant-Based Diet Alleviates the Symptoms of Osteoarthritis. Arthritis Volume 2015, Article ID 708152, 9 pages http://dx.doi.org/10.1155/2015/708152
Kanskje du vil vite mer om dette
Les også: