Kosthold kan ikke kurere leddgikt, men det kan ha betydning for symptomer, betennelse og livskvalitet. Forskning tyder på at et kosthold rikt på plantekost, fiber og sunne fettsyrer kan bidra til å lindre plager ved slitasjegikt, eller artrose, revmatoid artritt og urinsyregikt.
Redusert betennelse, sunnere vekt, antioksidanter og bedre tarmflora er kan være mulige mekanismer. Mindre smerter og økt bevegelighet, samt sunnere kroppsvekt er det man kan oppnå med riktig mat.
De vanligste typer leddgikt
Leddgikt er en ganske bred betegnelse, og inkluderer flere ulike typer leddsykdommer, med ulike årsaker og symptomer, og ganske ulik behandling. Noen typer leddgikt rammer flere andre organer i tillegg til ledd, og prognosen er alvorlig.
Revmatoid artritt som ofte begynner i ung alder er noe helt annet enn slitasjegikt i kne ved 60-års alderen på grunn av overvekt. Her er tre vanligste typer leddgikt:
- leddgikt på grunn av overbelastning, såkalt slitasjegikt, vanlig i høyere alder og etter skader
- leddgikt som er en (del av) autoimmun bindevevssykdom, for eksempel revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom og psoriatisk leddgikt, som i tillegg til flere ledd kan angripe andre organer i kroppen.
- urinsyregikt – en form for metabolsk revmatisme, der kosthold har tydelig sammenheng med symptomene.
Begge typer leddgikt, både slitasjegikt, urinsyregikt og revmatoid artritt/revmatisk leddgikt, kan (til en viss grad) forebygges og/eller lindres med riktig kosthold.
Symptomer på leddgikt
Symptomene varierer avhengig av type leddgikt. Ved slitasjegikt er få ledd rammet. Mens ved bindevevssykdommer, eller såkalte revmatiske sykdommer, eller autoimmune, har man ofte symptomer fra andre organer og systemer/steder i kroppen i tillegg til symptomer fra leddene:
- smerter og stivhet – i ett eller flere ulike ledd
- rødme og hevelse i ledd
- temperaturøkning i huden over leddet (leddene)
- generelle symptomer som feber, tretthet, vekttap, utslett og affeksjon av andre organer og systemer enn ledd
Kan kosthold påvirke leddgikt?
Generelt er kosthold med mye planter i lite bearbeidet form, samt med lite mat fra dyr og lite av bearbeidet mat og fett er assosiert med gunstige helseeffekter. Råvarer fra planteriket er rike på mange ulike bioaktive stoffer, eller plantekjemikalia. De virker på mange ulike måter, og har blant annet antioksidanteffekt og betennelsesdempende effekt.
Retningslinger fra fagmiljøene anbefaler derfor et slikt kosthold.
Matvarer som kan hjelpe på flere typer leddgikt
Her er oversikt og praktiske råd som er felles for ulike typer leddgikt:
- Bær, frukt i varierte farger
- Bladrønnsaker, alle typer kål og salat (med unntak av noen purin-rike grønnsaker ved urinsyregikt) i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
- Bønner, linser og erter – en god erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
- Chiafrø, rapsolje og linfrø – mye sunne fettsyrer – omega-3 (det er ikke hvilke som helst flerumettede fettsyrer som er gunstig mot leddgikt), mulig tilskudd av marine omega-3 (gjerne uten miljøgifter)
- Velg fullkorn – og gjerne mer havre
- Følg anbefalinger for mat som forbedrer tarmflora
Revmatologisk avdeling ved Helse Bergen Haukeland sykehus anbefaler ved revmatiske sykdommer et kosthold med mye grønt, frukt, fullkorn, belgvekster og fisk, og med lite rødt kjøtt inkludert svinekjøtt og ferdigprodukter av kjøtt. Les mer her i avdelingens brosjyre
Harvard Universitet har noen gode råd for antiinflammatorisk kosthold.
Kosthold ved urinsyregikt
Å spise plantebasert kan redusere risikoen for gikt ved å redusere mengden urinsyre i blodet. Plantebasert kosthold består mest av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og mindre mengder animalsk mat.
Un studie (Mao, 2023) så på data fra China Health and Nutrition Survey. Et kosthold med mye korn og grønnsaker (inkludert stivelsesholdige rotgrønnsaker) var assosiert med lavere nivåer av urinsyre i blodet. Mengden av urinsyre i blodet kan påvirkes av kosthold og nyrefunksjon.
Man fant ingen tydelig fordel av andre kostholdsmønstre, og urinsyre så ut til å øke når man hadde mye kjøtt og fisk i kosten sin (high meat and fish animal-based diet (HMeFA)).
Kostholds-intervensjon er anerkjent som en mulig modifiserbar faktor for å forebygge opphopning av store mengder urinsyre i blodet (hyperurikemi). I følge tidligere studier, er høyt inntak av protein, lipider og fruktose og lavt inntak av glukose mest vanlig hos pasienter med hyperurikemi [10–16].
Det er funnet en sammenheng mellom karbohydrat- og lipidinntak og urinsyrenivåer. I tillegg har det blitt rapportert at vitamin D-mangel øker risiko for hyperurikemi.
purinrikt kosthold (innmat, kjøttbuljong, kaviar) kan øke symptomene
Symptomene til urinsyregikt er rødme, varme, hevelse og akutte sterke smerter i leddet til stortå er det vanligste ved urinsyregikt, men andre ledd kan også rammes.
Dette er kostrådene i 2021 til pasienter med urinsyregikt:
- mindre kjøtt, fett, fisk og sukker
- mer av grønnsaker, frukt og bær
- fullkorn
- lite eller ingen alkohol – spesielt øl og sprit
- rikelig væskeinntak
Matvarer med svært mye puriner bør forsøkes begrenses, skriver Helsedirektoratet – obs – dette bør testes individuelt. Mange matvarer er rike på puriner, spesielt mat med mye animalsk protein. Dette er purinrike matvarer som kan trigge symptomene til urinsyregikt:
- innmat som nyre og lever,
- kjøttbuljong,
- kraft,
- sardiner, sild, ansjos,
- kaviar, rogn,
- øl, lettøl og spritdrikker.
Les mer på Helsedirektoratets nettsider helsenorge.no
Kroppen danner i tillegg noen puriner selv. Nedbryting av puriner fører til dannelsen av urinsyre. De som får symptomer har for mye urinsyre i blodet. Hos mer enn 90 prosent skyldes dette at nyrene ikke skiller ut stoffet effektivt nok.
Kosthold ved artrose (slitasjegikt)
Hva er slitasjegikt, eller artrose?
Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år.
Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet.
Sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt
I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte.
Råvarer fra planteriket kan i tillegg bidra til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen.
Mer om kneartrose (leddgikt i kneleddet) finner du i denne artikkelen: Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts.
Kosthold ved revmatoid artritt
Alvorlig leddgikt som revmatoid artritt o.a. bindevevs-sykdommer påvirkes også av kosthold til en viss grad.
Leddbetennelse ved revmatoid artritt, eller Rheumatoid arthritis på engelsk, kan i noen grad påvirkes av et sunnere kosthold. Helsedirektoratet skriver at et kosthold ved revmatiske sykdommer bør bestå av mer av sunn plantekost og plantefett og mindre kjøtt, samt mindre mettet fett:
“Det kan være gunstig med rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk oftere på bekostning av kjøtt. Ved behov for energiberikning bør det benyttes matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter.”
Også revmatologisk avdeling ved Helse Bergen Haukeland sykehus anbefaler et plantedominert kosthold med mye fisk og fullkorn:
«Spis mye plantebaserte matvarer
- Grønnsaker, frukt og bær – 5 om dagen.
- Bønner og linser.
- Nøtter og frø i moderate mengder
- Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellige farger. Friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede varianter kan alle brukes.»
Hva er revmatoid artritt – RA?
RA er en mer alvorlig sykdom enn slitasjegikt, av helt annen årsak – bindevevssykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Revmatoid artritt rammer, i tillegg til å kunne gi alvorlige forandringer på andre organer og vev i kroppen, også ledd. Kroppens forsvarssystem (immunsystem) angriper kroppens egne organer og vev. Mer om RA-leddgikt kan du lese her
Hvorfor er det mindre leddgikt med riktig kosthold?
Noen av årsakene til/mekanismene bak slitasjegikt er
- overvekt og
- kronisk lavgradig betennelse i ledd.
Mat med mye kostfiber kan bidra til bedre metthetsfølelse og vektregulering, og lavere nivå av betennelse. Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og reduserer lavgradig betennelse:
«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»
Kilde: Dai Zet al. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.
Kostfiber og leddhelse
Slitasjegikt påvirkes av kroppsvekt og graden av betennelse. Man kan neppe spise seg helt frisk fra slitasjegikt, i hvert fall fra den som allerede er langtkommet, men symptomene kan lindres. De som har et kosthold med mye fiberrik mat har lavere risiko for leddgikt, eller slitasjegikt, eller osteoartrose.
Dette viser en artikkel publisert i tidsskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgen og knesmerter i to amerikanske kohorter, med til sammen 6064 deltakere i Osteoarthritis Initiative (OAI) og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst.
Kostfiber er karbohydrater som kun finnes i mat fra planteriket. Det verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tykktarmen.
Kostfiber er gunstig når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll. Dette skyldes fiberets egenskaper av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett.
Hva sier forskningen?
Leddgikt-og-kosthold-studien på 140 000 kvinner i Nurses’ Health Study I & II
Kvinner som spiser sunnere, i henhold til helsemyndighetenes kostråd, med mindre rødt kjøtt, sukker og mettet fett, og med mer fullkorn har redusert risiko for en (mer) alvorlig form for leddgikt, eller revmatoid artritt (RA). Dette ifølge en studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases.
En stor langtidsstudie på nesten 140 000 kvinner (Nurses’ Health Study I & II) så på kostholdet og nye tilfeller av leddgikt (revmatoid artritt – RA) i 26 år. Hvor sunt deltakerne spiste var gradert ved hjelp av noe som heter 2010 Alternative Healthy Eating Index (AHEI), der det gis høye poeng for fullkorn, flerumettede fettsyrer og nøtter, og minuspoeng for rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, hvitt mel og sukker.
Mindre av seropositiv RA leddgikt med sunt kosthold
Det ble funnet ut at kvinner yngre enn 55 som spiste sunnest hadde en 33% lavere risiko for å utvikle RA sammenlignet med dem som spiste minst sunt. For revmatoid artritt med forekomst av markører i blodet (såkalt seropositiv RA leddgikt – revmatoid artritt) var risikoen redusert med 40%.
Hu Y. et al. Long-term dietary quality and risk of developing rheumatoid arthritis in women Annals of the Rheumatic Diseases Published Online First: 30 January 2017.
Les mer om revmatoid artritt på nettsider til Britiske myndigheter her
Sammenheng mellom proteinkilder og urinsyregikt
Protein fra fjærkre (som kyllingkjøtt og kalkunkjøtt) og fisk var assosiert med risikoen for å utvikle leddgikt, ifølge en studie nylig publisert i Arthritis & Rheumatology. Forskerne analyserte kostholdet til 63.257 mennesker som en del av Singapore Chinese Health Study. Forekomst av leddgikt var registrert – totalt hos 2.167 deltakere i studien.
De som spiste mest fjærkre og fisk hadde høyere forekomst av ikt. Inntak av soya og belgvekster var derimot assosiert med redusert risiko for gikt.
“Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.”
Kilde: Teng GG et al. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015
Studie i tidsskriftet Arthritis om whole-foods, plant-based diet (WFPB)
Formålet med studien var å se om et plantebasert kosthold bestående av lite bearbeidet mat (whole-foods) kunne redusere symptomer på artrose.
Dette er en prospektiv randomisert studie på 37 pasienter i alderen 19-70 med slitasjegikt. Studien varte i seks uker. Deltakerne ble randomisert til to grupper der den ene gruppen, intervensjonsgruppe, hadde whole-foods, plant-based diet (WFPB). Og den andre gruppen, kontrollgruppe, fortsatte med sitt vanlige kosthold.
40 personer deltok i studien. 37 av dem, 18 kontroll og 19 intervensjon, fullførte studien. Intervensjonsgruppen rapporterte en signifikant større bedring enn kontrollgruppen når det gjaldt energi/vitalitet, fysisk funksjon og leddsmerter. Forskjellene mellom gruppene var statistisk signifikant over tid.
«Intervention group improvement in VAS weekly mean was also significantly greater than that of the control group from week 2 onward.»
«Conclusion. Study results suggest that a whole-foods, plant-based diet significantly improves self-assessed measures of functional status among osteoarthritis patients.»
Kilde: CM Clinton et al. Whole-Foods, Plant-Based Diet Alleviates the Symptoms of Osteoarthritis. Arthritis Volume 2015, Article ID 708152, 9 pages http://dx.doi.org/10.1155/2015/708152
Les også:
Kilder:
Diet Review: Anti-Inflammatory Diet • The Nutrition Source
Studier:
- Mao D, Feng J, Zhou Y, Li H. Analysis of different plant- and animal-based dietary patterns and their relationship with serum uric acid levels in Chinese adults. Nutr J. 2023 Oct 27;22(1):53. doi: 10.1186/s12937-023-00885-2. PMID: 37891672; PMCID: PMC10605343.
“Only the plant-based dietary pattern HCTVP and animal based dietary pattern HmeFA influenced serum uric acid levels. Therefore, to reduce high levels of serum uric acid, following the HCTVP diet rather than the HLFP or LTVP dietary pattern is recommended;
the HMeFA diet should be avoided. Future studies should be conducted to verify the proper amounts of nutrients and composition in specially designed dietary patterns.”
2. Hu Y. et al. Long-term dietary quality and risk of developing rheumatoid arthritis in women Annals of the Rheumatic Diseases Published Online First: 30 January 2017.
«Results During 3 678 104 person-years, 1007 RA cases were confirmed. In the multivariable-adjusted model, long-term adherence to healthy eating patterns was marginally associated with reduced RA risk. To assess potential effect modification by age at diagnosis, we stratified by age. Among women aged ≤55 years, better quality diet was associated with lower RA risk (HRQ4 vs Q1: 0.67; 95% CI 0.51 to 0.88; p trend: 0.002), but no significant association was found for women aged >55 years (p interaction: 0.005). When stratifying by serostatus, the inverse association among those aged ≤55 years was strongest for seropositive RA (HRQ4 vs Q1: 0.60; 95% CI 0.42 to 0.86; p trend: 0.003).
Conclusions A healthier diet was associated with a reduced risk of RA occurring at 55 years of age or younger, particularly seropositive RA.»
3. Teng GG et al. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015
“Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.”