Kviser av melk? Kan melkefritt kost forebygge akne?

man in white crew neck shirt

Sammenheng mellom melk og kviser blir stadig bedre dokumentert. Kan melkefritt kosthold i forebygge akne? Flere studier viser at kosthold uten melk kan hjelpe her, altså forbedre symptomene.

Hva er akne og hvorfor får man akne?

Acne vulgaris, eller kviser, rammer rundt 50-95 % av tenåringer, og mange sliter også med dette i voksen alder. De oppstår når porene i huden blir tette, noe som danner en betennelse og fører til at talg hoper seg opp. Kviser påvirker alle aldre og kjønn, men det er mest vanlig blant tenåringer. Det er flere faktorer som spiller inn i dannelsen, inkludert genetikk, kjønnshormoner, immunsystem-feil, psykologiske og ytre faktorer.

Kostholdet spiller en rolle

En av de ytre faktorene med antatt størst effekt er matvaner. Det vestlige kostholdet består av mange matvarer med høy glykemisk indeks, og som inneholder større mengder omega-6-fettsyrer som sammen bidrar til dannelsen av acne. Uavhengig av høy glykemisk indeks er kumelk antatt å være en av de største bidragsyterne til dannelsen av kviser.

Meieriprodukter øker risikoen for å få kviser, viser en oppsummering av 14 studier

Det er en sammenheng mellom melk og kviser, eller akne. Flere studier viser at en kosthold uten melk kan hjelpe, altså forbedre plager med vanlig akne (acne vulgaris) . Sammenheng mellom melk og kviser blir også stadig bedre dokumentert.

Metaanalyse, eller en systematisk kunnskapsoppsummering, som er gjennomført ved Teheran University of Medical Sciences viser at inntak av flere former for meieriprodukter øker sjansen for å utvikle kviser. Denne metaanalysen sammenlignet 14 forskjellige studier som så på forholdet mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av kviser.

Det ble funnet en doseavhengig sammenheng der hver porsjon av meieriprodukter (177 gram), helmelk og skummet melk (244 gram) økte sjansen for å få kviser med 83, 13 og 26 % respektivt.

Ungdommer som drikker mer melk har betraktelig økt risiko for å få kviser, viser en oppsummering av 14 ulike studier publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition. Oppsummeringen konkluderer med at en porsjon meieriprodukter, helmelk og skummet melk øker risikoen for å få acne med 83, 13 og 26 % respektivt. De som konsumerte mest melkeprodukter hadde mer enn dobbelt så høy (161 % økning) risiko for akne sammenlignet med dem som konsumerte minst. 

Også en annen metaanalyse fra 2019 har følgende resultater:

“In conclusion, any dairy, such as milk, yogurt, and cheese, was associated with an increased OR for acne in individuals aged 7–30 years.”

Juhl, Christian R et al. “Dairy Intake and Acne Vulgaris: A Systematic Review and Meta-Analysis of 78,529 Children, Adolescents, and Young Adults.” Nutrients vol. 10,8 1049. 9 Aug. 2018, doi:10.3390/nu10081049 

Kjønnshormoner i kumelken og IGF-1 faktor kan være en av forklaringene på acne

Denne studien har kun observert sammenhengen mellom akne og meieriinntak, men ikke hvordan dette forholdet har oppstått. Så hva er det som gir melk- og meieriprodukter de kvisedannende egenskapene? Det er flere mekanismer som forklarer dette:

  • Kumelk inneholder proteinene kasein og myse som øker konsentrasjonene av insulin-lik vekstfaktor-1 (IGF-1) og insulin. Dette er hormoner som begge er viktige for at porer i huden skal produsere talg, og dermed vil høyere mengder av disse hormonene øke talgproduksjonen. En kunnskapsoppsummering viser at melk- og meieriprodukter gir en signifikant økning i IGF-1-nivåer ved å både inneholde IGF-1, samt å øke produksjonen av IGF-1 i kroppen.
  • I tillegg inneholder melk flere typer kjønnshormoner, der spesielt androgener kan bidra til kvisedannelse. Androgener er mannlige kjønnshormoner som er assosiert med økt risiko for å få acne, noe som forklarer hvorfor det oftest er menn og kvinner med høye androgennivåer (som følge av f.eks. polycystisk ovariesyndrom) som lider av kviser.
  • Det er til og med antatt at jod i meieriprodukter kan forverre tilstanden.

Hva er årsaken til at melk kan gi acne?

Alle disse mekanismene (og flere som ikke er nevnt her) jobber sammen og fører til at kjertlene i huden øker talgproduksjonen og danner kviser. Forfatterne skriver følgende:

«IGF-1 also increases androgen receptors and testosterone and dihydrotestosterone (DHT) production that leads to greater androgen activity and stimulation of follicle cells growth, and subsequently acne occurrence [14,62,63].

Moreover, milk and dairy products contain sex-hormones derivatives such as estrogen, progesterone, androgen, androstenedione, dihydrotestosterone (DHT), dehydroepiandrosterone-sulfate and 5a-reduced steroids that have acnegenesis properties.

They are rich in glucocorticoides, transforming growth factor-b (TGF-b) and neutral thyrotrophin-releasing hormone like peptides that may influence on sebocytes [8,11,64].

It has also been stated that iodine exist in milk and dairy may agitate acne creation [8].»

Konklusjon: Melk øker risiko for å få kviser

I denne kunnskapsoppsummeringen ble det funnet en positiv sammenheng mellom meieriprodukter, total melk, hel-, lett- og skummet melk, og dannelsen av kviser.

Grunnen kan være at konsentrasjonen av de aktive stoffene (spesielt myseprotein og IGF-1) øker under fettreduseringsprosessen av ku-melken.

En annen forklaring er at helmelk har høyere konsentrasjon av østrogen enn lettmelk. Sammenlignet med helmelk, har lettmelk også høyere mengder av proteinet alfa-laktalbumin som er en kjent driver av kvisedannelse. Kombinasjonen av dette kan også bidra også til økt aknedannelse som følge av inntak av lettmelk. Forfatterne forklarer dette slik:

«In addition, whole milk contains more estrogen concentration than skimmed milk and low-fat milk which suppress acne creation. On the contrary, skimmed milk and low-fat milk have higher amount of a-lactalbumin when compared with the whole milk that stimulates acne occurrence [24].»

Plantekost er god kilder til næringsstoffer

Inntaket av alle de viktige næringsstoffene sikres gjennom et variert plantebasert kosthold med vekt på grønnsaker og belgvekster (med tilskudd av vitamin B12 for dem som har utelukket alle matvarer fra dyreriket, også i små mengder, fra kosten sin anbefales tilskudd av vitamin B12, enten som kosttilskudd eller inntak av beriket plantemelk, planteyoghurt og lignende). Siden 80 % av nordmenn spiser for mye mettet fett, er det å begrense inntaket av meieriprodukter det mest hensiktsmessige.

Referanser:
(1)  Dairy intake and acne development: A meta-analysis of observational studies. Aghasi, Mohadeseh et al. Clinical Nutrition, Volume 38, Issue 3, 1067 – 1075

(2) https://helsenorge.no/ Akne.

Hva sier norske hudleger om acne og melk?

Ikke bare lettmelk, men også mye sukker, altså matvarer med høy glykemisk belastning (som fører til rask stigning av blodsukker – som fine boller, melkesjokolade, godteri, søte kaker o.l.) kan gi kviser hos noen (ikke hos alle). Det kan være lurt å forsøke kosthold uten ku-melk og uten raske karbohydrater, for å se om dette hjelper på kviser. Mange har erfaring at det hjelper å kutte ut ku-melk fra kosten.

Oslo hudlegesenter skriver dette:

Kviser og melkeprodukter En initial studie med 47.000 deltakere ble utført. Studien så på sammenhengen mellom melk og kviser. En lett overhyppighet av kviser ble funnet hos de som drakk mye melk. I denne gruppen var det sterkest assosiasjon med lettmelk. Dermed kunne det ikke være fettinholdet som var medvirkende til kvisedannelsen. Forskere kom med teorier at hormonelle endringer kunne være medvirkende som følge av melkeinntaket.

Spesielt har man vært interessert i melkens rolle i å stimulere insulin og en vekstfaktor ”Insulin-like growth factor 1”. Denne vekstfaktoren øker nivået av testosteron, og kan være medvirkende til akne dannelse.

Høy glykemisk indeks De siste årene har det vært interesse for mat med høy glykemisk indeks. To store studier fra Papua New Guinea og Paraguay har vært gjennomført. Disse områdene hadde en befolkning med påfallende lav akne forekomst. De spiste mat med lavt sukkerinnhold. Det ble deretter utført studier der deltakere måtte spise såkalt lav-glykemisk mat. En fant i denne studien at de som gikk på denne dietten hadde en lavere forekomst av akne. Samtidig gikk de ned i vekt. Disse studiene støtter teorien at en lav-glykemisk diett kan ha en gunstig effekt på hormonelle faktorer som er medvirkende til aknedannelse. Dietten kan også øke insulinfølsomheten.”

Kviser av melk – hva sier Harvard Nurses’s Study

I the Harvard Nurses’s Study fant man en sammenheng mellom konsumet av meieriprodukter på ungdomsskole og akne-diagnose stilt av lege (2).Meieriprodukter er ikke bare satt i sammenheng med akneepidemien (3) men også flere andre sykdommer i den vestlige verden, og her er det varierende mengde av vitenskapelige bevis.

Det sterkeste evidensen (vitenskapelige bevis) finnes for at meieriprodukter bidrar til utvikling av kreft i prostata. Det er blant annet derfor det er slik at norske helsemyndigheter ikke gir kvantitative anbefalinger (bestemt mengde) for inntaket av meieriprodukter. Les om melk og kviser/akne, årsaker til kviser/akne og behandling av kviser/akne på nhi.no

Noen spekulerer om hormonene som finnes i meieriprodukter kan forklare hvorfor kvinner som har et vanlig vestlig kosthold har en fem ganger høyere sjanse for fødsel av tvillinger enn kvinner som spiser plantebasert.

Kilder om melk og kviser:
  1. C. A. Adebamowo, D. Spiegelman, C. S. Berkey, F. W. Danby, H. H. Rockett, G. A. Colditz, W. C. Willett, and M. D. Holmes. Milk consumption and acne in teenaged boys. J. Am. Acad. Dermatol., 58(5):787-793, 2008.
  2. Danby FW. Diet and acne. Clin Dermatol. 2008 Jan-Feb;26(1):93-6.
  3. Misperceptions Regarding Dairy Foods: A Review of the Evidence. Dairy Council Digest. Volume 81, Number 1 January/February 2010.
  4. Adebamowo CA, Spiegelman D, Danby FW, Frazier AL, Willett WC, Holmes MD. High school dietary dairy intake and teenage acne. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):207-14.
  5. Danby FW. Acne and milk, the diet myth, and beyond. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):360-2.
  6. Adebamowo CA, Spiegelman D, Berkey CS, Danby FW, Rockett HH, Colditz GA, Willett WC, Holmes MD. Milk consumption and acne in teenaged boys. J Am Acad Dermatol. 2008 May;58(5):787-93.
  7. Melnik BC. Evidence for acne-promoting effects of milk and other insulinotropic dairy products. Nestle Nutr Workshop Ser Pediatr Program. 2011;67:131-45.
  8. Adebamowo CA, Spiegelman D, Danby FW, Frazier AL, Willett WC, Holmes MD. High school dietary dairy intake and teenage acne. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):207-14.
  9. Danby FW. Acne and milk, the diet myth, and beyond. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):360-2.
  10. Adebamowo CA, Spiegelman D, Berkey CS, Danby FW, Rockett HH, Colditz GA, Willett WC, Holmes MD. Milk consumption and acne in adolescent girls. Dermatol Online J. 2006 May 30;12(4):1.
  11. Cordain L, Lindeberg S, Hurtado M, Hill K, Eaton SB, Brand-Miller J. Acne vulgaris: a disease of Western civilization. Arch Dermatol. 2002 Dec;138(12):1584-90.
  12. B. Melnik. Milk consumption: Aggravating factor of acne and promoter of chronic diseases of western societies. J Dtsch Dermatol Ges, 7(4):364{370, 2009.
  13. D. W. Farlow, X. Xu, and T. D. Veenstra. Quantitative measurement of endogenous estrogen metabolites, risk-factors for development of breast cancer, in commercial milk products by lc-ms/ms. J. Chromatogr. B Analyt. Technol. Biomed. Life Sci., 877(13):1327{1334, 2009.
  14. Raloff, Janet Scientists find a soup of suspects while probing milk’s link to cancer. Science News March 28th 2009; Vol.175 #7
  15. N. E. Allen, T. J. Key, P. N. Appleby, R. C. Travis, A. W. Roddam, A. Tjnneland, N. F. Johnsen, K. Overvad, J. Linseisen, S. Rohrmann, H. Boeing, T. Pischon, H. B. Bueno-de Mesquita, L. Kiemeney, G. Tagliabue, D. Palli, P. Vineis, R. Tumino, A. Trichopoulou, C. Kassapa, D. Tri- chopoulos, E. Ardanaz, N. Larra~naga, M. J. Tormo, C. A. Gonzalez, J. R. Quiros, M. J. Sanchez, S. Bingham, K. T. Khaw, J. Manjer, G. Berglund, P. Stattin, G. Hallmans, N. Slimani, P. Ferrari, S. Rinaldi, and E. Riboli. Animal foods, protein, calcium and prostate cancer risk: The european prospective investigation into cancer and nutrition. Br. J. Cancer, 98(9):1574{1581, 2008.
  16. Dermatoendocrinol. 2009 Jan;1(1):12-6. Acne, dairy and cancer: The 5alpha-P link. Danby FW.
  17. Dermatoendocrinol. 2009 Jan;1(1):12-6. Acne, dairy and cancer: The 5alpha-P link. Danby FW.
  18. B G Schwartz, R A Kloner. How to save a life during a clinic visit for erectile dysfunction by modifying cardiovascular risk factors. Int J Impot Res 2009 21(6):327 – 335.
  19. J A Baron, E Weiderpass, P A Newcomb, M Stampfer, L Titus-Ernstoff, K M Egan, E R Greenberg. Metabolic disorders and breast cancer risk (United States). Cancer Causes Control 2001 12(10):875 – 880.
  20. S Sutcliffe, E Giovannucci, W B Isaacs, W C Willett, E A Platz. Acne and risk of prostate cancer. Int. J. Cancer 2007 121(12):2688 – 2692.
  21. B C Melnik, S M John, G Schmitz. Milk is not just food but most likely a genetic transfection system activating mTORC1 signaling for postnatal growth. Nutr J 2013 12:103.
  22. B C Melnik. Excessive Leucine-mTORC1-Signalling of Cow Milk-Based Infant Formula: The Missing Link to Understand Early Childhood Obesity. J Obes 2012 2012:197653.
  23. B C Melnik. Diet in acne: Further evidence for the role of nutrient signalling in acne pathogenesis. Acta Derm. Venereol. 2012 92(3):228 – 231.
  24. B C Melnik, S M John, G Plewig. Acne: Risk indicator for increased body mass index and insulin resistance. Acta Derm Venereol. 2013 93(6):644 – 649.
  25. B C Melnik. Dietary intervention in acne: Attenuation of increased mTORC1 signaling promoted by Western diet. Dermatoendocrinol 2012 4(1):20 – 32.
  26. F W Danby. Turning acne on/off via mTORC1. Exp Dermatol 2013 22(7):505 – 506.
  27. B C Melnik, C C Zouboulis. Potential role of FoxO1 and mTORC1 in the pathogenesis of Western diet-induced acne. Exp Dermatol 2013 22(5):311 – 315.
  28. L Cordain, S Lindeberg, M Hurtado, K Hill, S B Eaton, J Brand-Miller. Acne vulgaris: A disease of Western civilization. Archives of Dermatology 2002 138(12):1584 – 1590.
  29. B C Melnik, S M John, P Carrera-Bastos, L Cordain. The impact of cow’s milk-mediated mTORC1-signaling in the initiation and progression of prostate cancer. Nutr Metab (Lond) 2012 9(1):74.
  30. Lionetti L, Cavaliere G, Bergamo P, Trinchese G, De Filippo C, Gifuni G, Gaita M, Pignalosa A, Donizzetti I, Putti R, Di Palo R, Barletta A, Mollica MP. Diet supplementation with donkey milk upregulates liver mitochondrial uncoupling, reduces energy efficiency and improves antioxidant and antiinflammatory defences in rats. Mol Nutr Food Res. 2012 Oct;56(10):1596-600.
Mer om melk og hudproblemer
  • G Steinman. Bovine Hormones and Spontaneous Twinning in Humans. Department of Obstetrics & Gynecology Long Island Jewish Medical Center New Hyde Park, NY.
  • P Regal, A Cepeda. C Fente. Development of an LC-MS/MS method to quantify sex hormones in bovine milk and influence of pregnancy in their levels. Food Addit Contam Part A Chem Anal Control Expo Risk Assess. 2012;29(5):770-9.
  • A Wise, K O’Brien, T Woodruff. Are oral contraceptives a significant contributor to the estrogenicity of drinking water? Environ Sci Technol. 2011 Jan 1;45(1):51-60.
  • D S Ludwig, W C Willett. Three daily servings of reduced-fat milk: an evidence-based recommendation? JAMA Pediatr. 2013 Sep;167(9):788-9.
  • G Steinman. Mechanisms of Twinning VII Effect of Diet and Heredity on the Human Twinning Rate. J Reprod Med. 2006 May;51(5):405-10.
  • L Aksglaede, A Juul, H Leffers, N E Skakkebaek, A M Andersson. The sensitivity of the child to sex steroids: possible impact of exogenous estrogens. Hum Reprod Update. 2006 Jul-Aug;12(4):341-9. Epub 2006 May 3.
  • B C Young, B J Wylie. Effects of twin gestation on maternal morbidity. Semin Perinatol. 2012 Jun;36(3):162-8.
  • R C Wimalasundera, G Trew, N M Fisk. Reducing the incidence of twins and triplets. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2003 Apr;17(2):309-29.
  • A Rao, S Sairam, H SHelhata. Obstetric complications of twin pregnancies. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2004 Aug;18(4):557-76.
  • J M Dodd, C A Crowther. Evidence-based care of women with a multiple pregnancy. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2005 Feb;19(1):131-53.
%d