Bærekraftig matproduksjon i norge

Bærekraftig matproduksjon i Norge betyr å dyrke mer plantekost og produsere mindre kjøtt. Hvorfor? Slik utnytter man de naturgitte ressursene (lang vinter) på mest mulig effektiv måte. Ved å dyrke menneskemat direkte, produserer man på samme jordareal mer næring, med lavere utslipp av klimagasser.

Dette er både bærekraftig, miljøvennlig og bra for folkehelsen.

Produksjon av norsk matkorn, erter, bønner, kål og rotgrønnsaker kan mangedobles. For å få dette til, må jordarealene der det i dag dyrkes husdyrfôr (gress og kraftfôr) frigjøres.

Les også: Dyrke mer plantekost og protein i Norge og Norsk jordsmonn, dyrket mark og utmarksbeite

Rapport ved NIBIO og Ruralis, mars 2023: Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat

Mars 2023 kom en viktig rapport ved Nibio og Ruralis:  Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Lenke til rapporten og Artikkel i Hamar Arbeiderblad – link omtaler rapport.

Sitert rapporten:

“I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter.

Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.”

Les også: Bærekraftig er næringsrikt

Hva betyr egentlig «bærekraftig mat» i norsk sammenheng?

Les også hva Anna Milford ved NIBIO skriver i Aftenposten:

“Når det gjelder klima og miljø, kommer kjøtt og annen mat fra dyr som regel langt dårligere ut enn for eksempel korn, belgvekster og grønnsaker. Derfor regnes overgang til et mer plantebasert kosthold som et svært viktig globalt miljøtiltak.”

“I tillegg mottar husdyrnæringen cirka 95 prosent av landbrukstilskuddene og er beskyttet av tollbarrierer for å kunne konkurrere mot import. Husdyrproduksjonen vår er altså lite økonomisk bærekraftig.

Den krever mye ressurser og gjør oss sterkt avhengige av kraftfôrimport som legger beslag på store landarealer i utlandet, blant annet i Brasil.”

Blir norsk dyrket mark brukt bærekraftig?

Norges fagfolk på landbruk og klima har en kronikk om dette temaet i Nationen. Den mest bærekraftige matproduksjonen, altså ressurseffektive, med lite klimagassutslipp og sunne, maten er plantekost som rotgrønnsaker, erter, poteter, raps og havre. Samt villfanget fisk – sild, makrell, og sei. Hvordan brukes norsk dyrket jord i dag?

  • Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge.
  • 5,5 av dem kan brukes til å dyrke menneskemat direkte, ihht blant annet rapporten Økt matproduksjon på norske arealer fra 2014, produsert for kjøttindustri-eide Agrianalyse.
  • I dag brukes dog kun 0,8 millioner dekar til menneskemat direkte (utredningen av kostholdstiltaket i regjeringen Klimakur 2030).
  • Resten brukes til husdyrfôr, både gress og såkalt kraftfôr.
  • 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til husdyrfôr, både gress og kraftfôr. På regjeringen.no kan vi lese følgende:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Plantekost er en mer ressurs- og arealeffektiv, og dermed bærekraftig, mat enn kjøtt

Produksjonen av såkalte grove frilandsgrønnsaker som kålvekster, poteter og rotgrønnsaker, samt erter og korn genererer betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre dyrket jordareal og vann enn produksjonen av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket, både målt per produsert kalori og per produsert gram protein (13, 14).

Det er på tide å anerkjenne at myten «Norge er et grasland» ikke stemmer. Norsk husdyrproduksjon legger beslag på verdifull matjord, både i Norge og i utlandet, og reduserer matforsyning, i tillegg til å bidra til helse- og miljøskader. Det er gode muligheter til å produsere mer menneskemat i Norge, hvis man bruker dyrket jord til å dyrke mer plantekost istedenfor husdyrfôr. Ved å bruke relevante midler (subsidier, informasjon, insentiver, kjøttavgift o.a.) kan man vri om norsk matproduksjon til å produsere mer grove grønnsaker, poteter, erter, frukt og bær, og mindre husdyrfôr.

“Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.” – Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO

Hva sier norske klimaforskere om bærekraftig matproduksjon i Norge

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet,  Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Forskere ved CICERO – senter for klimaforskning skriver følgende om muligheter for mer bærekraftig matproduksjon i Norge i Aftenposten:

“Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset, skriver innleggsforfatterne.”

Full versjon er på https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

Les også:  Norsk matpolitikk

Ernæringsrådet (under Helsedirektoratet) om sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge

Nasjonalt råd for ernæring sier følgende på forskning.no om bærekraftig matproduksjon i Norge, i en kronikk på forskning.no:

“Nødvendigheten av tilpasninger til lokale forhold er et gjennomgangstema i rapporten, men like fullt går store deler av kritikken på at budskapet ikke passer for norske forhold.

Vi mener at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser, i tillegg til de positive helseeffektene.”

EAT-Lancet-rapporten om sunn og bærekraftig matproduksjon:

EAT–LANCET: THE PLANETARY HEALTH DIET

“A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.”

Kilder om bærekraftig og sunn matproduksjon:

1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser

4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. 

Statistikk

9. SSB. Fiskeri https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art

10. Landbruksdirektoratet. Kraftfôrtatistikk

Rapporter om bærekraftig matproduksjon både i Norge og intnernasjonalt

11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 . Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 

14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)

Flere kilde – Universitet Nord, NIBIO og Landbruksdirektoratet

Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning – les mer på https://forskning.no/

Et prosjekt ved NIBIO forsker på dyrkning av soya i Norge lenke

NIBIO. Lågbu med flere. Jordsmonnstatistikk Norge

Landbruksdirektoratet: Mer om de enkelte tilskuddsordningene. Tabellen viser hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd og budsjett for 2019 og 2020.

Hva sier forskere, etater og fagfolk om bærekraftig og sunn matproduksjon, kjøttforbruk og matsikkerhet?

Lenker for statistikk
%d