Å dyrke mat direkte til mennesker er en mer bærekraftig bruk av dyrkbar jord enn å produsere husdyrfôr. Det gir lavere klimagassutslipp, bedre ressursutnyttelse og er gunstig for folkehelsen. Når store deler av norsk matjord brukes til fôr i stedet for menneskemat, reduseres både selvforsyning og arealeffektivitet.

Produksjon av matkorn, erter, bønner, kål og rotgrønnsaker kan mangedobles dersom mer av dagens jordbruksareal frigjøres fra husdyrfôr til menneskemat.

Norge har et kaldt klima og begrensede jordbruksarealer. Likevel brukes mesteparten av norske matjordarealer – altså jorder der menneskemat kan dyrkes direkte – til å produsere husdyrfôr.

Brukes norsk dyrket mark bærekraftig?

• Norge har ca. 10 millioner dekar dyrket jord.
• 5,5 millioner dekar kan brukes til å dyrke menneskemat direkte.
• I dag brukes kun 0,8 millioner dekar til dette – resten går til husdyrfôr.
• 2/3 av de beste matkornarealene brukes til å dyrke fôr, ikke mat til mennesker.
• 90 % av jordbruksarealet går til dyrefôr.

Les også: Dyrke mer plantekost og protein i Norge og Norsk jordsmonn, dyrket mark og utmarksbeite

Rapport fra NIBIO og Ruralis (mars 2023): Produksjonspotensial og selvforsyning

En sentral rapport fra NIBIO og Ruralis (2023) slår fast:

«Så lenge protein- og oljevekster og mesteparten av kornet ble spist direkte av mennesker, kunne kostholdet baseres på norske arealressurser alene. En variant med høyere andel animalske produkter var ikke mulig å realisere på norske arealressurser.»

Lenke til rapporten og Artikkel dom kommenterer den, i Hamar Arbeiderblad.

Les også: Innspill til Matsystemutvalget 2026 fra Thomas Cottis, Universitetslektor i landbruk og klimakunnskap.

Hva betyr «bærekraftig mat» i Norge?

Ifølge Anna Milford (NIBIO, Aftenposten):

«Kjøtt og annen mat fra dyr kommer langt dårligere ut enn korn, belgvekster og grønnsaker når det gjelder klima og miljø. Overgang til mer plantebasert kosthold er et svært viktig miljøtiltak.»

I dag mottar husdyrnæringen rundt 85 % av landbrukstilskuddene, ifølge rapporten Subsidier i norsk landbruk ved Ruralis, og er beskyttet av tollbarrierer. Samtidig er produksjonen avhengig av importert kraftfôr, som beslaglegger store arealer i utlandet. Les hele saken i Aftenposten. Les også en kronikk om temaet i Nationen

Å produsere grønnsaker, korn, erter og poteter gir:

• Lavere klimagassutslipp
• Mindre bruk av jord og vann
• Mer mat per arealenhet

«Dersom vi skal øke matproduksjon i Norge og samtidig redusere klimagassutslipp, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»
(Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO)

Dette skriver forskern i en kronikk, lenke

Utfordringer med å nå bærekraftsmålene

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, hvor mat og kosthold står sentralt. FNs klimapanel (IPCC, 2023) understreker betydningen av plantebasert kosthold for klima og helse:

«Et balansert og bærekraftig sunt kosthold gir viktige muligheter for både klimatilpasning og -reduksjon, og har store positive effekter for biologisk mangfold og folkehelse.»

Dagens landbrukspolitikk, med hovedvekt på husdyrproduksjon, gjør det vanskelig å nå målene. Les hele IPCC-rapporten her

Hva sier norske forskere og fagmiljøer?

• Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet:
  Sunn mat med mindre kjøtt og mer planter er også mer bærekraftig. Les hele her på forskning.no
• CICERO (senter for klimaforskning):
  Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge, blant annet ved å omdisponere areal fra fôr til mat. Les mer på cicero.oslo.no/
• EAT-Lancet-rapporten:
  Halve tallerkenen bør bestå av grønnsaker og frukt, resten av fullkorn, planteprotein og eventuelt litt animalsk protein.

Oppsummering: Veien videre for norsk matproduksjon

• Økt dyrkning av plantekost gir bedre ressursutnyttelse, lavere utslipp og bedre folkehelse.
• Omlegging av tilskudd og politikk er nødvendig for å stimulere til mer produksjon av menneskemat.
• Informasjon og insentiver kan bidra til å endre både produksjon og forbruk i bærekraftig retning.

Kilder og videre lesning

• NIBIO og Ruralis: Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning
• Regjeringen: Jordvern
• EAT-Lancet: The Planetary Health Diet
• IPCC AR6-rapporten
• CICERO: Eat less meat

Se også Framtiden i våre hender sin rapport: Politikk for grønn matomstilling, av Ingrid Kleiva Møller og Emil Beddari.

Les også:

Les også:

• Matsystemutvalget – innspill
• Dyrke mer plantekost og protein i Norge
• Norsk jordsmonn, dyrket mark og utmarksbeite
• 7 Komplette proteinkilder for vegetarianere og veganere

Kilder om bærekraftig og sunn matproduksjon:

1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser

4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. 

Statistikk

9. SSB. Fiskeri https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art

10. Landbruksdirektoratet. Kraftfôrtatistikk

Rapporter om bærekraftig matproduksjon både i Norge og intnernasjonalt

11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 . Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 

14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)

16. Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning – les mer på https://forskning.no/