Matsystemutvalget er regjeringens ekspertutvalg som skal utrede og se på muligheter, utfordringer og dilemmaer i norsk matsystem, og gi anbefalinger for mer bærekraft i form av en NOU (Norges offentlige utredninger).
Vi har sendt et skriftlig innspill som er publisert på regjeringens nettside.
Matsystemutvalget sitt mål er å vurdere det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av et bærekraftig matsystem. Samt bidrag til global matsikkerhet.
Vi i LEF fokuserer i vårt innspill på tre viktigste barrierer og utfordringer:
- Skjev subsidiefordeling i landbruket
- Skjev opplysning om kosthold, helse og bærekraf.
- Lave priser på import av proteinrike råvarer som (på grunn av de lave prisene) blir brukt til å lage kraftfôr.
Dette bidrar til stor skjevhet/ubalanse i hvor lett det er å produsere og markedsføre ulike matvaregrupper, og er ikke i tråd med bærekraftsmålene, kostrådene eller dokumentet «Gode valg for klima og miljø innen kostrådene» som Miljødirektoratet har utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet.
Ubalansen i midlene gjør det svært utfordrende for helsemyndighetene å nå ut effektivt med faglig fundert kostholdsinformasjon.
Hvor bra eller dårlig er det norske matsystemet?
Les også: Innspill til Matsystemutvalget fra Thomas Cottis, Universitetslektor i landbruk og klimakunnskap. Han skriver blant annet følgende:
«Ved bruk av åpne kilder som Landbruksdirektoratet, Animalia, Nyt Norge og Statistisk Sentralbyrå har jeg beregnet Norsk landbruk sin samlede produksjonen av TJ matenergi til i gjennomsnitt 9169 TJ pr år for de siste 5 årene. Til den produksjonen brukte jordbruket snaue 10 millioner dekar jord og diverse driftsmidler, pluss at det ble importert mye kornråvare fra andre land – hele 910 000 tonn i snitt.
Hvis man erkjenner at der det i land lenger sør dyrkes soya, hvete, mais, havre eller oljevekster som vi importerer og bruker til dyrefôr, der kan det dyrkes mat til mennesker, da må den mengde TJ som er i det importerte fôret trekkes ifra det antall TJ som norsk jordbruk produserer pr år.
Dette er et perspektiv som jeg regner med at Matsystemutvalget vil ta på alvor med sitt mandat om også å bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig. Et forsiktig anslag på 13,9 MJ pr kg i snitt for de 910 000 tonn av de nevnte matvarene, gir en total på 12649 TJ i de kraftfôr råvarene som importeres til jordbrukets husdyrhold i Norge hvert år.
Det enkle regnestykket for jordbrukets egentlige sjølforsyning blir da slik:
9169 TJ fra norsk jordbruk – 12649 TJ i importert kornråvare = – 3478 TJ pr år.
Altså norsk sjølforsyning fra jordbruket er ikke bare lav, den er egentlig negativ, og det er også proteinregnskapet for norsk jordbruk.
Det brukes mye kornråvarer som dyrefôr. Det brukes nå ca 6 kg kornråvare pr kg kjøtt fra ammekubesetninger, 5 kg kornråvare pr kg kjøtt fra melkekubesetninger, 3,5 kg kornråvare pr kg grisekjøtt, og 2,5 kg kornråvare pr kg kyllingkjøtt. Norsk lakseoppdrett bruker ifølge Mittenzwei sin rapport til utvalget, omtrent like mye som kylling oppdrett, nemlig 2,5 kg kornråvarer pr kg solgt laks.
2,5 kg kornråvare pr kg kylling eller laks høres ikke så mye ut, men da glemmer vi at korn og kraftfôr er konsentrert matenergi med lavt vanninnhold.
Matenergiregnskapet for husdyrproduksjonene våre er slik: Det går omtrent 9 ganger så mye matenergi inn til kylling og laks som vi får igjen i kjøtt og fisk, 10 ganger så mye matenergi inn til gris som vi får igjen i grisekjøtt, og hele 17 ganger så mye matenergi inn til ammekubasert kjøttproduksjon som vi får igjen i kjøttet. I tillegg må storfe som kjent ha både gras og beite.»
Innspill fra Mat for helsen til Matsystemutvalget
v/Tanja Kalchenko
Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen
Om oss: Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen består av leger, ernæringsspesialister og andre fagfolk som driver med bred opplysning for å gjøre overgangen til et sunnere, grønnere og mer bærekraftig kosthold lettere. Vi baserer vår opplysning på solid vitenskapelig grunnlag.
Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?
Muligheter:
1. Norge har svært gode muligheter til å dyrke mer av det verdens største fagmiljøer oppfordrer til å spise mer av – havre, erter, bønner, bær, grønnkål, gulrøtter, epler o.l.
- Kilde: NIBIO og Ruralis. Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050. Anne Kjersti Bakken og Klaus Mittenzwei. NIBIO Divisjon for matproduksjon og samfunn, Ruralis NIBIO-RAPPORT_2023_9_53.pdf og Nye «trivselskart» for norske grønsaker – Nibio https://www.nibio.no/nyheter/nye-trivselskart-for-norske-gronsaker
- Norske skattebetalere gir mange milliarder kroner til å støtte landbruket.
- Det er stort samsvar mellom kosthold som er bærekraftig, næringsrik, klimavennlig, sunn og bra for matsikkerhet.
Kilder:
- H. M. Meltzer med flere. Hva er et bærekraftig norsk kosthold? | Norsk tidsskrift for ernæring https://www.idunn.no/doi/10.18261/ntfe.22.2.4
- NNR 2023 https://pub.norden.org/nord2023-003/
- Klima- og miljøvennlige valg Gode valg for klima og miljø innen kostrådene – Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/kosthold-og-ernaering/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene
Dilemmaer og utfordringer:
1. 85 % av norske landbrukssubsidier (ca 37 milliarder kroner årlig) går til å støtte kjøtt og meieri – i strid mot kostrådene for helse og bærekraft (Kostrådene – Klima- og miljøvennlige valg Gode valg for klima og miljø innen kostrådene – Helsedirektoratet og Miljødirektoratet)
Dette har bidratt til at kjøtt- og meieriproduksjonen er svært godt etablert, og industrien er «redd» for omleggingen.
Kilde: Subsidier i norsk jordbruk. RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning. Klaus Mittenzwei. Rapport nr 1/2025 ISSN 2704-0208 https://ruralis.no/wp-content/uploads/2025/04/rapport-1_25-subsidier-i-norsk-jordbruk-klaus-mittenzwei.pdf
2. Svært skjev opplysning til befolkningen når det gjelder kosthold og helse:
Kjøtt- og meieriindustrien bruker (administrert/ =lovpålagt av staten, ihht omsetningsloven og omsetningsordningen) over 100.000 mill kroner per år på generisk meieri- og kjøtt- og eggreklame gjennom kjøttindustriens egne markedsføringsorgan Matprat )tidl opplysningskontoret for egg og kjøtt OEK) og Melk AS )tidl opplysningskontoret for melk og meieriprodukter).
Kilder:
- Protokoll for møte i Omsetningsrådet onsdag 23. april 2025, side 43 og 55 Dagsorden med innstillinger – Omsetningsrådet – 23.04.2025
- Meieriindustriens årsrapport ÅRSRAPPORT NORSK MELKERÅVARE 2024
Helsedirektoratet får fra staten kun 21,9 mill kroner per år til å drive opplysning om folkehelse, og markedsføring av kostrådene er kun del av dette.
Kilde: side 47 i Tildelingsbrev 2025 Helsedirektoratet 14. februar 2025 https://www.regjeringen.no/contentassets/d8f63d7d01d64def982cb7c8ce1eeb64/2025-tildelingsbrev-helsedirektoratet.pdf , se også notat NOTAT ved HNOMD https://www.nhomd.no/contentassets/ee5974e6b5ac400eb42477cb8c2ef3ff/nho-mat-og-drikkes-innspill-til-statsbudsjett-2025_helse-og-omsorgskomiteen.pdf
Miljødirektoratet får NULL kroner til å fremme kostråd om mat som er miljøvennlig, ihht. «Gode valg for klima og miljø innen kostrådene». Heller ikke finnes det øremerkede midler som fordeles til frivillige organisasjoner til å opplyse om miljøvennlig kosthold (utenom opplysning om matsvinn), med mer plantekost og mindre kjøtt.
3. 90 % av norsk dyrket jord, inkluder 2/3 av de beste matkorn-arealene, brukes til å dyrke husdyrfôr Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ .
4. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk krever import av store mengder av sunne og næringsrike råvarer, ihht. Landbruksdirektoratets Kraftfôrstatistikk.
Dette kraftfôret blir tilsatt sporstoffer, mineraler og vitaminer – det er altså en stor misforståelse at kjøtt og meieri er næringsmessig nødvendig for mennesker.
Kilde: Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av husdyrfôr https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk
Tiltak som vil være viktigst for å styrke bærekraften i fremtidens norske matsystem
- Regulere hvor mye penger som brukes på generisk reklame av kjøtt, meieri og egg, slik at dette beløpet ikke overstiger opplysning fra Helse- og Miljødirektoratet. Dette kan gjennomføres enten ved å
Enten A – Avvikle Matprat og Melk AS – disse jobber målrettet for økt forbruk av kjøtt egg og meieri. Ved å spre informasjon/innholdsmarkedsføring/generisk reklame ihht. omsetningsloven/omsetningsordningen som motarbeide kostrådene.
Melk AS markedsfører ikke bare magre meieriprodukter, slik kostrådene (for helsen) anbefaler, men det er også mye reklame for ost, smør og fløte på deres nettsider.
Kostrådene likestiller dessuten meieri og plantemelk næringsmessig – det er altså ikke nødvendig å drikke kumelk for å få i seg nok næring, fordi norsk havremelk (beriket med kalsium og jod direkte – på samme måte som kraftfôret berieks med kalsium, jod og mange andre næringsstoffer) gir akkurat like mye jod og kalsium som kumelk.
Eller B – Eventuelt regulere hvor mye penger som brukes til markedsføring av ulike matvarer – endre omsetningsordningen.
Det skal være godt dokumentert at generisk kjøttreklame via Matprat virker, altså øker kjøttforbruket i Norge. Dag Henning Reksnes, direktør ved matprat.no /OEK, har uttalt i Nationen
«Det finnes solid dokumentasjon på at:
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
“2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).” https://www.nationen.no/debatt/matmerk/matprat/hvem-sitt-arend-loper-nationen/s/23-148-192815
2. Endre på fordelingen av landbrukssubsidiene (mange milliarder skattekroner): Redusere subsidiene til kjøtt-, egg- og meieriproduksjonen og øke subsidiene til bønner, erter, korn, grønnsaker og frukt.
3. Innføre lager av belgvekster – erter og bønner. Disse kan lagres like lenge som korn – og disse to matvaregruppene til sammen gir full pakke med essensielle aminosyrer. Slik kan man sikre fullverdig protein til nordmenn for krisetider.
4. Danne nasjonal informasjonsplattform for bærekraftig og sunn mat, i tråd med statens egne kostråd. Som skal få mer midler enn Matprat og Melk AS får til å markedsføre sine produkter.
Dette krever en del endring på det etablerte, og utfordring av landbrukspolitikken – og Utvalget må derfor tenke utenfor dagens rammer.
Helsedirektoratet
14. februar 2025
nettsider til Helse- og omsorgsdepartementet