Miljøgifter i mat kan føre til kreft, utviklingsforstyrrelser hos barn og redusert fruktbarhet. Eksempler er PCB og dioksiner. Mer enn 90 prosent av PCB som vi får i oss, kommer fra fettholdig mat, som fet fisk, skalldyr, kjøtt og melkeprodukter, skriver Folkehelseinstituttet. 

Nordmenn får i seg mer enn EUs grenseverdi for trygt inntak, viser den nye rapporten til VKM: Dioksiner i maten til den norske befolkningen. Rapporten miljøgifter i norske barn fra 2023 har sett på flere kilder til miljøgifter og gir noen relevante tall.

Miljøgifter – grupper

Rapporten Miljøgifter i norske barn (Folkehelseinstituttet, oktober 2023) inndeler disse slik:

“Miljøgifter kan deles inn i to hovedgrupper:

1. Persistente miljøgifter: Stoffer som er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i mennesker og dyr over tid. Eksempler på persistente miljøgifter er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), pesticider, bly, kvikksølv, kadmium og per- og
   polyfluorerte alkylstoffer (PFAS).
2. Ikke-persistente miljøgifter: Stoffer som skilles forholdsvis raskt ut av kroppen. Eksempler er ftalater, bisfenoler, parabener, muggsoppgifter og akrylamid.” Les hele rapporten her, faktaark om PCB her og om PFAS her.

Det finnes flere inndelinger. En er følgende:

• 1 – tungmetaller/grunnstoffer og
• 2 – organiske miljøgifter.

Miljøgifter i Norge

Inntaket av de såkalte dioksinliknende miljøgifter gjennom kosten er et problem – til dels betydelig over EUs grenseverdier for trygt inntak. Særlig har persistente organiske miljøgifter skapt bekymring for helseskader. Persistente organiske miljøgifter omfatter følgende grupper:

• dioksiner,
• polyklorerte bifenyler (PCB),
• enkelte pesticider og
• halogenerte flammehemmere.

Disse er fettløselige midler som er en del av landbruks- og industriforurensning. Siden disse miljøgiftene er fettløselige, vil de tas opp og lagres i fettvevet til mennesker og dyr, inkludert fisk. Det skjer noe som heter bioakkumulering, det vil si at miljøgiftene blir lagret i fettvevet. Denne bioakkumuleringen skjer i lange næringskjeder, spesielt i havet. Les mer om dette i denne artikkelen i Tidsskriftet for den norske legeforening og på EFSA sine nettsider

Persisterende miljøgifter – som PCB

Når de havner i naturen, kan di via mat og drikkevann hope seg opp i fisk, andre dyr og menneske. Lang tids eksponering for lave doser kan forårsake kreft, skader på arvestoffet, redusert evne til læring, hormonforstyrrelser og fosterskader. VKM-rapporten sier:

“Dioksiner og dioksinlignende PCB er tungt nedbrytbare, fettløselige og svært giftige organiske miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden. De havner i dyrefôr og mat fordi de finnes i miljøet.

Dioksiner og dioksinlignende PCB i maten gir ikke akutte helseeffekter. Det er først og fremst mengden i kroppen etter opphoping over mange år som kan gi helseskader.”

Det finnes også giftige tungmetaller – bly, kadmium og kvikksølv

For at tungmetaller (et annet grunnstoff i maten) skal være giftig, må det kunne løses opp, tas opp over tarm og ha negativ virkning i kroppen. Det er fastsatt øvre grenseverdi for bly, kadmium og kvikksølv i mat og fôr. Det er ikke fastsatt øvre grenseverdi for arsen og fluor i mat, men i fôr er det fastsatt øvre grenseverdi for begge stoffene.

Når det gjelder arsen, er det uorganiske former som er mest giftig. I vann vil det meste være organisk bundet og ha lav giftighet selv om det er høyt innhold av arsen i f.eks reker, er ikke dette helseskadelig. Les om dette her: Mattilsynet og her

Spesielt lite gunstig for kvinner som vil få barn

Ammehjelpen, som har et tett samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA), forklarer følgende:

“Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike stoffer kalles persistente miljøgifter.

Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk (2).”

Samtidig er kosthold utenmatvarer fra dyreriket er anerkjent som fullverdig i alle livets faser inkludert for gravide og ammende. De viktige omega-3 fettsyrene kan fås med algeoljer.

Risikovurdering om miljøgifter i norsk mat ved VKM

Miljøgifter kommer fra ost, meieri og kjøtt – nordmenn får mer enn tålegrensen, viser den nyeste, fra 2022, risiko-rapport fra VKM.

2022: Dioksiner i maten til den norske befolkningen

Miljøgifter hoper seg opp i fettvevet – både hos mennesker og dyr. Denne risiko-rapporten er enda en påminnelse til foreldre og unge damer. Dropp/vær forsiktig med fete dyreprodukter, inntil du er ferdig med å føde barn! 

«Matvaregruppene som bidrar mest er fet fisk, melk og meieriprodukter, og kjøtt. Dette er mat som er viktige for å dekke ernæringsbehov.» Sier ny risiko-rapport, om miljøgifter i mat. Og, sitert VKMs rapport videre:

«Den norske befolkningen eksponeres i gjennomsnitt for mer dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat enn tålegrensen.»

Les hele rapporten Dioksiner i maten til den norske befolkningen her på nettsiden til VKM

VKMs vurderinger om dioksiner og miljøgifter i 2016 og 2013

I 2016 var det gjort en risikovurdering. 2013 gjorde norske VKM sin egen risiko ved amming med tanke på helserisiko ved miljøgifter i morsmelk. Den norske VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) har foretatt en risikovurdering, av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk. VKM skriver følgende:

“Mennesker får i seg miljøgifter gjennom mat, luft, vann og hudkontakt. Miljøgifter lagres i fettvevet til moren og finnes derfor også i morsmelk

Mange miljøgifter brytes svært langsomt ned. Nivåene av de mest kjente miljøgiftene er historisk lave i alle land der tiltak hva vært iverksatt, inkludert Norge.”

Det er dessverre noen mangler i historien som faktisk blir poengtert av både miljødirektoratet og EFSA (EUs mat-trygghets organ) som Helsedirektoratet ikke nevner i sine anbefalinger.

Les også:

• Folkehelseinstituttet, Miljøgifter og helse lenke FHI
• Miljødirektoratet. Advarsler mot fisk og sjømat – lenke.
• EFSA, EUs organ for mat-trygghet. Risk for animal and human health related to the presence of dioxins and dioxin-like PCBs in feed and food   https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2018.5333

Høyt inntak av miljøgifter i Norge

I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, august 2021, skriver to norske leger og professorer følgende om miljøgifter i norsk mat:

“Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat (1). Fisk og annen sjømat står for over 40 % av eksponeringen i Norge, mens om lag 25 % kommer fra meieriprodukter (2).”
“Medianinntaket i Norge er nesten dobbelt så høyt som den nye grenseverdien”

Oppsummering og vurdering 2016 om fisk og helse, risiko og gevinst

Fisk regnes til å være sunn, men dette er ikke den hele historien om fisk og sjømat.

Vår fiskespising kan i tillegg føre til store miljøskader. Dette er også vår viktigste/største kilde til mange miljøgifter, i henhold til en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism.

Ifølge forskerne tyder mange studier på at det å spise fisk er helsefremmende. Noen befolkningsstudier som evaluerer ulike kostholdsmønstre viser imidlertid at fiskespisere har større risiko for sykdom enn folk som har et plantebasert kosthold (vegansk og laktovegetarisk). Dessuten står fisk for 67% av vårt inntak av miljøgiften PCB (19% av melkeprodukter, og 9% fra kjøtt). Den er også vår største kilde til kvikksølv.

Kilde: Rizzo, Gianluca, Baroni, Luciana, Health and ecological implications of fish consumption: A deeper insight. Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism, vol. Preprint, no. Preprint, pp. 1-14, 2016 Link til studiet er tilgjengelig  her  http://ip.ios.semcs.net/articles/mediterranean-journal-of-nutrition-and-metabolism/mnm0054

Hvordan få i seg nok av omega-3, selen, jod og vitamin D

Omega-3 fettsyrer får du fra raps-olje, linfrø, valnøtter, samt i noen andre nøtter, kjerner og oljer. Marine, lang-kjedede omega-3 EPA og DHA, samme man finner i fet fisk og tran, finnes i alger, og flere kosttilskudd med algeoljer finnes på markedet.

Selen er det en del av i paranøtter, og i tillegg i solsikkefrø og grønne linser. Jod finnes i tang og tare, men mengden er vanskelig å justere, derfor bør disse brukes med forsiktighet. Hovedkilden til vitamin D er sol. Om vinteren anbefales alle som bor i Norden å ta tilskudd va vitamin D fordi mangel på vitamin D er vanlig.