Tofu, soyamelk og andre soyaprodukter

Tofu (soyaost), soyamelk og andre soyaprodukter, altså de som spises av mennesker (ikke av husdyr altså) er bra for miljøet, bærekraftig og sunt. Problemet er at 90 % av soyaplante som dyrkes i verden går til husdyrfôr. Vekster fra Brasil er mye billigere kraftfôr enn norske fôringredienser.

Soya er en plante som vokser lengre sør. Den er sunn og svært næringsrikt, spesielt proteinrik, råvare som anbefales som en del av et sunt og variert kosthold av helsemyndighetene i mange land inkludert USA. Soya vokser best lengre sør enn Norge, og er derfor mye bedre kjent i andre land enn Norge. Selv om

Soyaprodukter

Om soyaprodukter er sunt er noe mange lurer på i dag. Det er fordi norsk mat-industri kommer med stadig flere soyabaserte kjøtterstatninger som soyapølser, soyaburgere og soyakjøttdeig/soyafarse. I tillegg finnes det stadig flere meierierstatninger som soyamelk, -is, -yoghurt med flere.

Både WHO og verdens ledende kreftforskere har anerkjent at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Bearbeidet kjøtt er de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt som skinke, pølser, bacon og alle andre kjøttprodukter som er fremstilt av matindustrien ved å tilsette salt og andre tilsetningsstoffer. Dette er ikke tilfelle for soyaprodukter.

Soyamelk og tofu/soyaost

Spesielt var inntaket av tofu, som er fermentertte bønner, eller soyaost/ferskost, assosiert med redusert risiko for hjertesykdom. De som spiste tofu en eller flere ganger per uke hadde 18 % redusert risiko for hjertesykdom sammenlignet med de som sjelden spiste tofu. For hver porsjon/ per uke ble risikoen for hjertesykdom redusert med 9 %. Inntak av soyamelk påvirket ikke hjertehelsen, men forskerne mener at dette kan skyldes at det totale inntaket av soyamelk var lavt blant deltakerne.

Mange kliniske studier har funnet ut at tempeh kan øke intellektuelle evner, se kildene her. Ku-melk og ost er derimot den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, noe nordmenn spiser helseskadelig mye av.

Både WHO og verdens ledende kreftforskere har anerkjent at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Dette er skinke, pølser, bacon og alle andre kjøttprodukter som er fremstilt av matindustrien ved å tilsette salt og andre tilsetningsstoffer. Dette er ikke tilfelle for soyaprodukter.

Fra tofu til soyakjøtt – ulik sunnhetsgrad

Tofu, eller fermenterte soyabønner, eller soyaost, er en gammel produkt som kommer fra Asia. De siste ti årene er soya blitt så populær at matindustrien har utviklet hundrevis andre produkter. Spesielt ulike kjøtterstattninger blitt populære.

Tofu og tempeh er syrnede og fermenterte soyabønner. Dette er såkalte ikke-prosesserte, eller minimalt prosesserte, produkter. Frosne edamamebønner og tørkede hele bønner, og er sunn, ikke-bearbeidet råvare. Tofu og edamamer er sunnere enn produkter lagd av isolert protein. Det samme gjelder tørkede soyabønner som selges på såkalte etniske butikker.

Er noen soyaprodukter sunnere enn andre? De sunneste soyaproduktene er hele bønner, som for eksempel edamamebønner (grønne, umodne soyabønner som i Norge finnes i frysedisken) og tørkede bønner som må bløtlegges og kokes før man lager mat. Men dette er strengt tatt ikke soyaprodukter men soyabønner. Hel mat, altså råvaren som ikke er tuklet med på matfabrikken, er alltid sunnere enn industrielt fremstilte produkter. Les her om plant based whole foods, eller hel, ikke-raffinert plantekost.

Tofu, som er soyaost, og tempeh, som er fermenterte bønner, er omtrent like sunne som soyabønner.
Soyachunks lagd av avfettet soyamel er nest sunneste. Dette er oppmalte bønner uten fett, og er spesielt rike på protein. Noen typer chunks inneholder opp til 50 gram protein per 100 gram chunks.
Soyaprotein-granulat er protein som er isolert fra soyabønner på fabrikken.
Soyabaserte erstatninger med lavt innhold av salt og fett
Erstatninger med høyt innhold av salt og fett, samt tilsatt flere ulike tilsettingstoffer. Dette er det minst sunne soyaprodukter ut av all mat lagd av eller med soya. Sammenlignet med tilsvarende kjøttprodukter er soyabaserte produkter likevel en klar vinner.

Er soyakjøtt sunnere enn pølser, kjøttdeig, skinke, bacon o.l.?

Ja, soyakjøtt er sunnere. Både WHO og verdens ledende kreftforskere har anerkjent at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Dette er de aller fleste ferdigprodukter som skinke, pølser, bacon og alle andre kjøttprodukter som er fremstilt av matindustrien ved å tilsette salt og andre tilsetningsstoffer. Les hva WHO og verdens ledende kreftforskere sier her

Dette er ikke tilfelle for soyakjøtt.

Som menneskemat er både miljøvennlig, bærekraftig og ressurseffektiv

Soya som mat til husdyrfôr, noe mesteparten av denne veksten i både verden og Norge går til, er ikke bærekraftig eller miljøvennlig. Det er mye mer bærekraftig og miljøvennlig å spise den direkte enn det å fôre husdyr og laks med den. Alle nordmenn som spiser husdyrprodukter eller oppdrettslaks, har regelmessig fått i seg soya gjennom husdyrene.

Mesteparten, omtrent 90%, av soya som er produsert i verden spises ikke opp av mennesker men av husdyr. Det importeres store mengder av den til Norge fra Brasil, og mesteparten brukes til lakseoppdrett. Men mye brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr. Det er en relativt billig og effektiv forretning – å kjøpe inn bønner til relativt billig pris, fra Brasil, og selge husdyrprodukter i Norge. Men dessverre, er denne bruken verken miljøvennlig eller bærekraftig.

Framtiden i våre hender har et godt svar på dette spørsmålet

om soya som menneskemat er bærekraftig her. Her er et utdrag fra deres artikkel: “Du kan spise soya med god miljøsamvittighet. Det er det enorme forbruket av soya fra Brasil som går til å fôre laks, storfe, gris og kylling som er problematisk. I Brasil dyrkes soyaen på store plantasjer som kan fortrenge urfolk, true arter og bidra til avskoging.

Hvert år importeres det mange hundre tusen tonn problematisk soya som brukes til dyrefôr her i landet.

Bruken av soya til dyrefôr bør erstattes med mer bærekraftige alternativer, som for eksempel alger, insekter, slakteavfall og treflis.Soyabønner til menneskemat er miljøvennlig og kommer fra Europa og Nord Amerika

Soyaen som brukes til menneskemat dyrkes stort sett i Nord-Amerika og Europa. Oumph!, Alpro og Naturlig opplyser at de ikke bruker regnskogsoya i sine produkter og generelt unngår mange av produsentene også genmodifiserte bønner. Uansett er det svært ressurssløsende å bruke menneskemat til dyrefôr. Norsk oppdrettslaks spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss. For storfe blir forskjellen enda større. Som menneskemat er denne råvaren miljøvennlig og har et svært lavt klimafotavtrykk.”

Statistikken fra Landbruksdirektoratet viser

at norske drøvtyggere, kuer og sauer, forbruker omtrent like mye soya som griser, høner og kyllinger.

Produkter for mennesker kommer sjelden far Brasil, og utgjør forsvinnende liten del av det totale forbruket av soyabønner i Norge. Noen produsenter av soyabasert mat til mennesker som selges i Norge, får soyabønner fra Østerrike og Nord Amerika. De garanterer i tillegg at deres bønner ikke kommer fra de avskogede områdene i Brasil.

Dette er et utdrag fra boken Plantebasert kosthold som er skrevet av oss i PAN Norge. Kildene kan du sjekke her

Det er på grunn av næringsstoffer soya brukes som husdyrfôr

Soyabønner er en belgvekst, som hvite, bruke og andre bønner, kikerter, erter og linser. Modne bønner brukes som oftes som tørkede, noe som heter pulses på engelsk. Umodne bønner kalles edamamebønner, eller edamamebønner. Disse er spesielt populære, grunnet mildere smak og mykere konsistens. Les mer her: Soyabønner næringsinnhold

Det er nettopp på grunn av det høye innholdet av protein og mange andre nærignsstoffer man bruker så mye soya. De har spesielt god aminosyre-profil, og gir alle de essensielle aminosyrene. Det er relativt mye fett i soyabønnene, sammenlignet med andre bønner. Næringstoffer som jern, kalsium, sink, folat, kalium, selen, magnesium samt flere B-vitaminer er også mye av her. Dette uten å snakke om kostfiber og en rekke sunne plantestoffer.

Norge importerer ca. 200 000 tonn soya årlig til å lage husdyrfôr. Dette er nok til å dekke proteinbehovet til alle nordmenn i et helt år (21 – Landbruksdirektoratet om kraftfôr).

Man behøver ikke soya for å ha et fullverdig kosthold

Er du veganer og fortsatt skeptisk, behøver du ikke spise soyabønner eller erstatningsprodukter. Kjøtterstatninger like gjerne baseres på nordiske råvarer som erter, bønner, havre og potet (92). Flow Food er et godt eksempel, dette er norsk selskap som produserer plantebasert kjøtt basert på norske og nordiske råvarer.

Et vanlig plantebasert kosthold baseres på sunne og næringsrike råvarer som fint vokser og kan dyrkes mer av i Norge. Dette er havre, erter, raps, kålvekster, rotgrønnsaker, frukt og bær.

Vokser i Norge?

Soyabønner kan vokse i Norge, men de rekker ikke å bli modne på grunn av for kort sommer- og varmesesong. De siste årenes forsøk i norsk landbruk, nemlig ved NIBIO og NMBU, har vist at man kan få til umodne soyabønner. De heter edamamer, eller edamamebønner, er lysegrønne og er blitt spesielt populære. Sushi, salater og snacks er mat av edamamebønner. De smaker mildere og har mer behagelig konsistens enn modne bønner.

kuer spiser soya kraftfôr — norske husdyr spiser ca 160 000 tonn soya fra Brasil per år

Soya til husdyrfôr ødelegger regnskogen i Brasil – lite miljøvennlig

Det er riktig at dyrkingen legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil, hvor mye av råvaren som importeres til Norge kommer ifra. Men mesteparten av de soyabønnene som importeres, brukes til produksjon av dyrefôr i kjøtt-, melk- og fiskeindustrien.
Det er derfor ikke de bønnene som brukes til produksjon av menneskemat som er problemet. Det er fordi denne utgjør mindre enn en fjerdedel av all soyaproduksjonen i verden (85–87). Bønner som brukes som menneskemat er dessuten som regel produsert i Europa og USA (86). Kilder:

Anne Leifsdatter Grønlund. Problemet med soya [Internet]. Available from: https://www.regnskog.no/
Håkon Lindahl. sju myter om kjott [Internet]. 2017.
Regnskogfondet Framtiden i våre hender. Fra brasiliansk jord til norske middagsbord En rapport om soya i norsk laksefôr [Internet]. 2017.

Sertifisering er ment å sikre at akkurat den varen du får, ikke har bidratt til for eksempel avskoging, menneskerettighetsbrudd eller overdreven sprøytemiddelbruk. Når matindustrien viser til ulike sertifiseringsordninger kan dette gi en forestilling om at soyaen som brukes i dyrefôr er bærekraftig. Disse ordningene er sterkt kritisert blant annet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, for å ha flere svakheter som manglende åpenhet og informasjon om underleverandører og uavhengige kontrollrutiner.

Det er derfor en stor utfordring for å kunne si noe konkret om hvorvidt ordningen faktisk leverer soyabønner som er bærekraftig produsert. I et bærekraftperspektiv er det bedre at soyabønnene blir spist direkte av mennesker enn at de gis som dyrefôr for å produsere kjøtt. Soyaprodukter kan derfor – også fra et bærekraftperspektiv, gjerne inngå i kostholdet som alternativ til animalsk mat en eller flere ganger i uken.

Miljøvennlig som mat til mennesker

Ja, det er mye mer miljøvennlig, bærekraftig og sunnere å spise soyabønner direkte enn det å fôre husdyr og laks med den. Alle nordmenn som spiser animalske produkter, eller oppdrettslaks, har regelmessig fått i seg soyamel gjennom husdyrene.

Mesteparten, omtrent 90%, av soybønner som er produsert i verden spises ikke opp av mennesker men av husdyr. Det importeres store mengder til Norge fra Brasil, og mesteparten brukes til lakseoppdrett, mye brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr. Det er en relativt billig og effektiv måte å produsere husdyrmat på – ved å kjøpe inn soyabønner til relativt billig pris, fra Brasil, og selge husdyrprodukter i Norge.

Soyaprodukter for mennesker kommer sjelden far Brasil, alle er uten gmo, og utgjør forsvinnende liten del av det totale forbruket i Norge. Noen produsenter av som selger i Norge, får soyabønner fra Østerrike og Nord Amerika, De garanterer at deres råvare ikke kommer fra de avskogede områdene i Brasil.