Soyabønner er rike på fullverdig protein, sunt fett, jern, kalsium, sink, folat, kalium, selen, magnesium, samt flere B-vitaminer. Det er nettopp på grunn av proteinet man bruker så mye soya i verden – mesteparten går til husdyrfôr.

Hva slags næringsstoffer er det i soyabønner?

De har spesielt god aminosyre-profil, og gir alle de essensielle aminosyrene. Det er relativt mye fett i soyabønnene, sammenlignet med andre bønner. Næringsstoffer som jern, kalsium, sink, folat, kalium, selen, magnesium samt flere B-vitaminer er også mye av her. Dette uten å snakke om kostfiber og en rekke sunne plantestoffer. 

Bønnen brukes i stor skala til å lage sunn mat som soyamelk, -yoghurt og fermenterte soyaprodukter – miso og tofu. Soyabaserte kjøtterstatninger er blitt spesielt populære i 2021.

Norge importerer ca. 150 000 tonn soya årlig til å lage husdyrfôr. Dette er nok til å dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn i et helt år (21 – Landbruksdirektoratet om kraftfôr – lenke).

Næringsstoffer i soyabønner, tørre

100 gram tørkede soyabønner gir 384 kilocalorier – dette er 1/5 del av dagsbehovet for en voksen kvinner. Samtidig dekker denne mengden soyabønner over halvparten av dagsbehovet for jern, protein inkludert alle de essensielle aminosyrene, kostfiber, folat og magnesium, omtrent halvparten av dagsbehovet for kalium. I tillegg til en del andre mikronæringsstoffer.

Her innholdet av næringsstoffer i 100 gram tørkede soyabønner:

Kilokalorier 384 kcal
Fett 18,6 g
Mettede fettsyrer 2,3 g
Enumettede fettsyrer 3,5 g
Flerumettede fettsyrer 9,1 g
Omega-3 1,07g
Omega-6 7,98g
Kolesterol 0 mg
Karbohydrat 10,3 g
Stivelse 4,8 g
Mono- og disakkarider 5,5 g
Kostfiber 16 g
Protein 35,9 g

Vitaminer og mineraler

Vitamin E 0,9 mg-ATE
Tiamin 0,61 mg
Riboflavin 0,27 mg
Niacin 2,2 mg
Vitamin B6 0,38 mg
Folat 370 µg
Vitamin B12 0 µg
Vitamin C 0 mg

Kalsium 240 mg
Jern 9,7 mg
Natrium 5 mg
Kalium 1730 mg
Magnesium 250 mg
Sink 4,3 mg
Selen 14 µg
Kopper 1,55 mg
Fosfor 650 mg
Jod 7 µg

Kilde er den offentlige norske matvaretabellen.no, Matvaretabellen 2021 – Mattilsynet.

Innhold av aminosyrer i soyabønner vs kjøtt, spesielt lysin og leucine, her er utdrag fra Danmarks matvaretabell:

Sojamel

Energy (kcal) 449 kcal
Protein 40.7 g

Amino acids mg/100g

Isoleucine 1820
Leucine 3190
Lysine 2610

Hvor mye aminosyrer er det i soyabønner og soyamel vs kylling? Det er dobbelt så mye leucine i soyamel (3190mg leucine) som i kylling (1450), men det er også dobbelt så mye protein og kalorier i soyamel som i kylling, Det er altså omtrent like mye per kalorimengde. Frida, Danmarks matvaretabell.

Kylling, bryst (filet), kogt, pålæg Danish
Name Chicken, breast, boiled, sliced

Energy (kcal) 113 kcal
Protein 20.6 g

Amino acids mg/100g
Isoleucine 956
Leucine 1450
Lysine 1850

https://frida.fooddata.dk/food/754?lang=en

Les også: Edamamebønner – sunt, proteinrikt og fiberrikt

Ikke nødvendig, men næringsrik og sunn

Er du veganer og fortsatt skeptisk, behøver du ikke spise soya. Mange tror at et plantebasert kosthold er basert på eksotiske og importerte råvarer, men det stemmer ikke.

Et plantebasert kosthold kan baseres på helt vanlige norske råvarer som erter, bønner, havre, kål, gulrøtter, frukt, bær, rapsolje, nøtter og frø. Så å si alt du behøver for å sette sammen et næringsrikt og sunt plantebasert kosthold, kan vokse i norsk jord, og kjøpes i nærbutikken.

Det er riktig at mange av dagens kjøtterstatninger er basert på soya.

Men for det første behøver man ikke kjøtterstatninger for å ha et sunt plantebasert kosthold, og for det andre kan plantebaserte kjøtterstatninger like gjerne baseres på nordiske råvarer som erter, bønner, havre og potet (92). Flow Food er et godt eksempel, dette er norsk selskap som produserer kjøtterstatninger basert på norske og nordiske råvarer.

Et vanlig plantebasert kosthold baseres på sunne og næringsrike råvarer som fint vokser og kan dyrkes mer av i Norge. Dette er havre, erter, raps, kålvekster, rotgrønnsaker, frukt og bær (16,17,20).
I del 4 i denne boken viser vi deg hvordan du kan spise sunt og samtidig velge bærekraftige råvarer som kan dyrkes i Norge.

Menneskemat versus husdyrfôr

Det er riktig at dyrkingen legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil, hvor mye av råvaren som importeres til Norge kommer ifra. Men mesteparten av de soyabønnene som importeres, brukes til produksjon av dyrefôr i kjøtt-, melk- og fiskeindustrien.

Det er derfor ikke de bønnene som brukes til produksjon av menneskemat som er problemet. Det er fordi denne utgjør mindre enn en fjerdedel av all soyaproduksjonen i verden (85–87). Soyaen som brukes som menneskemat er dessuten som regel produsert i Europa og USA (86). Kilder:

• Anne Leifsdatter Grønlund. Problemet med soya [Internet]. Available from: https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya
• Håkon Lindahl. sju myter om kjott [Internet]. 2017.
• Regnskogfondet Framtiden i våre hender. Fra brasiliansk jord til norske middagsbord En rapport om soya i norsk laksefôr [Internet]. 2017.