Folkehelsen
Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke det som direkte eller indirekte fremmer helse og forebygger sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, sier regjeringen.
Kosthold er viktig for folkehelsen. Et sunnere kosthold kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer: hjerte- og karsykdom, diabetes type to og flere typer kreft. Utfordringer i norsk kosthold i 2022 (for mye mettet fett, kjøtt, ost og smør, og for lite av plantekost og fisk) bidrar i stor grad til denne sykdomsbyrden.
Alle sektorene i samfunnet, inkludert landbruk og skoler, bør jobbe for bedre folkehelse og et sunnere kosthold – med mindre kjøtt og mer plantekost. Det bred faglig enighet om at mer planter og mindre kjøtt i kosten er viktig.
Sykdommene som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, overvekt og fedme og flere typer kreft er de såkalte ikke-smittsomme sykdommer som påfører store kostnader både for individet og samfunnet. Les om ikke-smittsomme sykdommer (NCD) her
Disse sykdommene kan forebygges og behandles med bedre kosthold:
Miljøgifter i norsk mat: fisk, ost o.a.
Derfor gir myndighetene kostholdsråd. Les om De nye nordiske kostrådene 2023 her
Folkehelsemeldingen 2023 anerkjenner at kosthold er viktig, og påfører nesten like mye sykdomsbyrde og for tidlige dødsfall som tobakkrøyk. Regjeringen vil se på markedsføring av usunn mat mot ungdom, vil innføre skolemåltid og etterlyser større fokus på forebygging og samarbeid med matbransjen.
Et sunnere kosthold, med mindre kjøtt og mettet fett, og mer av plantekost som forebygging av NCD
Et sunnere kosthold kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer: hjerte- og karsykdom, diabetes type to og flere typer kreft. Utfordringer i norsk kosthold i 2022 (for mye mettet fett, kjøtt, ost og smør, og for lite av plantekost og fisk) bidrar til denne sykdomsbyrden.
Kjøttindustriens markedsføringsorgan Matprat (som også eier Matopedia) jobber målrettet, i form av generisk kjøttreklame, for økt forbruk av kjøtt – dette er en viktig hindring for bedre folkehelse.
Les også: Leger bør fremme et sunnere og grønnere kosthold
Utfordringer i norsk kosthold som bidrar til ikke-smittsomme sykdommer
Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 skriver at
«Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»
«Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.»
«Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»
«Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9).»
Handlingsplan for bedre kosthold, side 13, skriver at hele 80 % av nordmenn, og 85 av barn, spiser helseskadelig mye mettet fett. Omtrent halvparten av nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt (samme kilde og sidenummer). I nasjonal Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er det satt kvantitative mål for kostendringer innen 2023.