Folkehelse og kosthold

Et sunt kosthold er, sammen med tobakk, en av de viktigste faktorene for god folkehelse. Forskning viser at et sunnere kosthold kan bidra til å forebygge mye sykdom og for tidlig død. I tillegg er det stort samsvar mellom kosthold som er sunt og som er bbærekraftig.

Hvorfor kostholdet er avgjørende for folkehelsen

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) og det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease, GBD 2023), kan mer enn en tredel av sykdomsbyrden forebygges gjennom tiltak mot fem viktigste risikofaktorer:

røyking,
høyt blodtrykk,
høyt blodsukker,
usunt kosthold
overvekt.

Kostholdet påvirker direkte tre av de fem største risikofaktorene: høyt blodtrykk, høyt blodsukker og høy kroppsmasseindeks (BMI). Folkehelseinstituttet skriver:

«Mer enn en tredjedel av sykdomsbyrden i befolkningen skyldes risikofaktorer som kan forebygges. Røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, kostholdsfaktorer og høy kroppsmasseindeks (BMI) gir de største bidragene.»

Dette er de såkalte ikke-smittsomme sykdommer som står for over to tredjedeler av sykdomsbyrden i Norge. Les også: GBD 2023

Kostholdsendringer for bedre folkehelse

Utfordringer i norsk kosthold (for mye av kjøttprodukter og fete meieriprodukter, og for lite av råvarer fra planteriket og fisk) bidrar i stor grad til denne sykdomsbyrden.

Et kosthold rikt på grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frukt kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme, type 2-diabetes og flere kreftformer.

En studie basert på GBD 2023 viser at de viktigste kostholdsrelaterte risikofaktorene i Norge er høyt inntak av bearbeidet kjøtt og lavt inntak av frukt og fullkorn:

«Leading dietary risks included high intake of processed meat and low intake of fruits and whole grains. Dietary risks accounted for 24.9% of cardiovascular disease burden (5.0–37.6), 29.6% of diabetes and kidney disease burden (18.6–40.0), and 7.8% of neoplasm burden (2.9–12.1), with higher burden in the Baltic countries and Greenland than in the Nordic countries.

Interpretation

A substantial disease burden can be attributed to dietary risks in the Nordic and Baltic countries. Knowledge about the impact from unhealthy diet can inform targeted public health policies.»

Anbefalinger fra store fagmiljøer, blant annet Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR 2023) er derfor å spise grønnere.

Les også: Usunt kosthold

Folkehelsearbeid og forebygging

Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke det som direkte eller indirekte fremmer helse og forebygger sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, sier regjeringen. En stor del av dagens sykdomsbyrde kan forebygges ved et sunnere kosthold.

Én-helse (One Health) – et konsept om zoonoser

Det er også stor sammenheng mellom helsen til menneskene, dyrene og planeten. Dette er beskrevet i et konsept som heter Én-helse, som først og fremst handler om pandemier og zoonoser – sykdommer som oppstår i husdyrhold og smitter fra dyr til mennesker.

Dette skriver Folkehelseinstituttet om Én-helse: «Det er en tilnærming for å lage og gjennomføre programmer, politikk, lovgivning og forskning der flere sektorer kommuniserer og jobber sammen for å oppnå bedre folkehelse.»

Verdens helseorganisasjon (WHO) nevner spesielt at en Én- helse tilnærming er relevant for bekjempelse av problemene som oppstår på grunn av zoonoser – smittsomme sykdommer i industrialisert husdyrhold. Videre er Én-helse nært knyttet til klimaendringer og miljøstudier.