Rapporten er lansert (med foreløpige tall som kan bli noe justert i ettertid) den 6. desember 2023. Her kommer flere skjermdump fra Helsedirektorattes streaming og korte notater, og korte notater. Lenken til lanseringen er her: Lansering av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2023 – Helsedirektoratet. Hele rapporten kommer digitalt her: helsedirektoratet.no/rapporter.

Divisjonsdirektør Linda Granlund (difisjon for folkehelsen) har presentert tallene. Hvorfor er det viktig å gjøre denne jobben – følge med på utviklingen?

• Usunt kosthold er på 4. plass når det gjelder sykdom og for tidlig død.
• Norge har et politisk mål å utjevne sosiale forskjeller. Kostholdet kan bidra til det.
• Norge holder WHOs anbefaling om å redusere NCD med 30 % til 2030.
• Det beste kunskapsgrunnlaget for sammenheng mellom kosthold og helse er NNR 2023, som anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Oppsummert, er utviklingen ikke bra, og er ikke slik at Norge ser ut til å nå målene i blant annet Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023. Myndighetene må se på andre virkemidler for å nå disse målene. De tiltakene og virkemidlene som brukes i dag, vil neppe hjelpe, det er neppe vits til å gjenta det samme videre. Pris og tilgjengelighet er for eksempel det som er anbefalt fra WHO. Helsedirektoratet må se på sterkere midler her, sier Linda Granlund.

Det er en for liten andel ungdom som daglig spiste frukt og grønt, fisk og fullkorn. Det er også store sosio-økonomiske forskjeller, blant annet forskjeller i lengden på utdannelsen i familiene.

Lys i tunnelen: Et Stort EU-prosjekt vil satse på forebygging!

Et stort EU-prosjekt, 20% av budsjettet til forebygging! Norge vil koordinere og lede dette prosjektet. 25 land er med, 21 milliarder på 4 år!

De 4 hovedfaktorene for de ikke-smittsomme sykdommene NCD: usunt kosthold, tobakk, alkohol og stillesitting.

Det kom et spørsmål fra salen: “Er det ikke slik at dagens landbrukspolitikk bidrar til den negative trenden for frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk?” Svaret ble (kort og raskt referert): “Dette er blitt tatt opp i næringslivsgruppen. Det vi vet er følgende: De viktige driverne for forbruk er pris og tilgjengelighet, og sunnhettsfremmende skatt. Noen kjeder har kjørt priskampanjer på fisk – og dette virker. Tilgjengelighet er også viktig. Når det gjelder jul: Det viktigste er hverdagskostholdet.“

(Les også: Norsk landbrukspolitikk og subsidier, eller -tilskudd – 90 % av 25 milliarder kroner går til kjøtt, meieri og egg. Og mindre enn 10 % – til frukt, grønt, fullkorn og annen plantekost.)

Vi vet at vi har en jobb å gjøre – så la oss samarbeide på en god måte, sa Linda Granlund til slutt.

Les også: Folkehelsen og Folkehelsemelding 2023: “Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død”

Hvor kommer tallene fra?

Tallene er fra matforsynings-statistikken, altså ikke det samme som tall for inntak. Ferdigstilt av NIBIO og UiO. Dette er forbrukstall (og ikke inntakstall), som er tatt fra import, eksport, produksjon og omsetning.

Fisk: NIBIO. Ungdom – FHIs undersøkelser.

Kornforbruket gikk litt ned

Les mer om fullkorn her: Hva er fullkorn og hvorfor spise mer av det

Tall fra Ungdata (ungdoms- og videregående skole elever) viser at kun 24 prosent oppgir å spise grovt brød eller grove rundstykker. Andelen er nesten dobbelt så stor i familier med høyere sosioøkonomisk status.

Grønnsaker, frukt og bær

Forbruket har økt betydeligsiden 1960, men ikke i de siste årene. Fra 2021 til 2022 har forbruk av både frukt og grønt gått ned.

Frukt og bær har gått ned med 10 prosent de siste par årene.

Andel 15-åringer som daglig spiser frukt og grønt har gått ned.

Hvorfor går trenden ned – og hva må til for å snu den ned? Hvordan nå målene i handlingsplanen?

Les også: Hvorfor er frukt og grønnsaker så sunt?

Potet

Potetforbruket går ned, mens potet-produkter – opp. Les mer om poteter her: Poteter: Hva sier de nye kostrådene?

Fisk og sjømat

Forbruket har ligget mellom 37 kilo per person per år. Fra 31,6 i 2021 til 31 kilo per person i 2022. Målet er å øke med 20 %. Dette målet kommer vi ikke til å nå. Forbruket er 13 % lavere enn i 2015.

Ungdata viser andel elever som spiser fisk til middag eller pålegg. Vi ser 28 % aldri eller sjelden spiser fisk til middag. Dette er ganske stor andel. Sosioøkonomisk status – her er det også forskjeller- Andelen av den som spiser fisk sjelden er mye høyere enn i den andre gruppen. Det er stor jobb å gjøre her.

Kjøtt

Fra 2015 til 2019 gitt litt ned, men så økte igjen i 2021. I 2022 gikk ned fra 79 til 74, men fortsatt høyere enn før pandemien.

Engroforbruket av rødt kjøtt, det økte fra 32 til

fra 2015 til 2019 gikk ned, og så opp i 2021 og litt ned i 2022.

I 2022 gikk ned men høyere enn i 2019.

Hvitt kjøtt: Nå er det 21,5 kilo per år. Les også: Hvorfor spise mindre kjøtt, meieri og egg, Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og Hvor kommer kostråd om maksimalt 350 gram rødt kjøtt per uke fra?

Melk og yoghurt:

Les også: Meieriprodukter og helse

Ost, egg, fløte og rømme

Omtrent uendret de 10 siste årene.

Forbruket av fløte og rømme fra 7,9 til 7,8 – 7 kilo per person per år i 2019.

Margarin og smør

Les også: Mettet fett og helse og Fett

Det er betydelig nedgang i forbruk av sukker

Makro-næringsstoffer

37 – 38 energiprosent. 25 – 40 E% er det som er anbefalt.

Protein: 2010 – 2020 rundt 15, så økt til 16 i 2021 og 2022.

Kilder til kostfiber

Kunnskap og holdninger

Her er det også tydelige sosiale forskjeller. De som kjenner til kostrådene er høyest blant de med høyest utdanning. Tilliten til kostrådene har også gått opp. Tilliten øker også med utdanningsnivå.

Smak og pris er det forbrukerne legger mest vekt på. Men i det siste er det færre som bryr seg om smak. Flere legger vekt på pris.

54% legger vekt på helsen.

Vi kommer ikke til å nå målene i Handlingsplanen.

18. januar – et møte, så åpen høring ift utformingen og formuleringen av kostrådene. Lansering av norske kostråd kommer i 2024, trolig august.

Klima og miljømessig påvirkning skal kun omtales – da er det Miljødirektoratet som har ansvar for denne biten.

Fra rapporten 2021

Kosthold er viktig for folkehelsen, og det er fortsatt store utfordringer i norsk kosthold

I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er det satt kvantitative mål for kostendringer innen 2023, skriver Helsedirektoratet i rapporten. Tallene tyder på at det er langt igjen for å nå målene om 20 prosent økning i forbruk av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. Og videre skriver Utviklingen i norsk kosthold 2021:

“Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.”

Mettet fett er fortsatt et stort problem, og inntaket går ikke ned

“Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.”

“Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9). Av meieriproduktene er det ost som bidrar med mest mettede fettsyrer. Til sammen kommer om lag to tredjedeler av de mettede fettsyrene fra melk og meieriprodukter og kjøtt. Margarin og matoljer er de største kildene til flerumettede fettsyrer.”

Se også tabell på side 41 i Utviklingen i norsk kosthold 2021.

Selvforsyningsgrad

Den tekniske definisjonen av selvforsyningsgraden er komplisert. Og har svært lite å gjøre med næringsmessige og helsemessige behov for mat og næringsstoffer. Dagens tekniske definisjon av begrepet selvforsyningsgrad avspeiler kun dagens forbruksmønster. Uten at all den store mengden fisken, både villfanget og oppdrettet, er tatt med i beregning.

Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. I 2020 var selvforsyningsgraden 46,5 prosent (Figur 16). Anslag for grensehandel er inkludert i selvforsyningsgraden. Den potensielle selvforsyningsgraden i Norge ved en eventuell krisesituasjon er langt større. Dekningsgraden tar i tillegg hensyn til eksport av norske matvarer.