Hva er ikke-smittsomme sykdommer (NCD)?
Ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases; NCD), tidligere ofte omtalt som livsstilssykdommer, er en samlebetegnelse på sykdommer som:
- ikke primært skyldes akutt infeksjon eller skade
- gir langvarige helsekonsekvenser
- ofte krever langvarig behandling og oppfølging
De viktigste NCD-gruppene er kreft, hjerte- og karsykdommer (inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag), diabetes type 2 og kroniske lungesykdommer som KOLS.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er ikke-smittsomme sykdommer (NCD) den største årsaken til død og funksjonsnedsettelse globalt. I Norge er det estimert at om lag 77 – 87 prosent av den totale sykdomsbyrden er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer.
Ikke-smittsomme sykdommer – Hvor utbredt er NCD i Norge og globalt?
Sykdomsbyrde beskriver hvordan sykdommer, skader og risikofaktorer påvirker befolkningen gjennom sykelighet, funksjonstap og dødelighet. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease, GBD), ledet av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), er den viktigste kilden til slike beregninger internasjonalt.
WHO og Folkehelseinstituttet viser at ikke-smittsomme sykdommer er den viktigste årsaken til for tidlig død blant voksne, både i høyinntektsland og i mange lav- og mellominntektsland. «For tidlig død» defineres vanligvis som dødsfall før 75 års alder.
Kosthold som risikofaktor for NCD
Usunt kosthold er en av de viktigste påvirkbare risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer og for tidlig død, både i Norge og globalt. Sammenhengen er godt dokumentert i nasjonale og internasjonale folkehelserapporter.
Helseminister Ingvild Kjerkol uttalte ved lanseringen av Folkehelsemeldingen 2023 at:
“Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død,”
Les også: Folkehelse og kosthold
Ifølge Folkehelseinstituttet er kosthold, sammen med tobakksbruk, høyt blodtrykk og fysisk inaktivitet, blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer.
En studie basert på GBD 2023 viser at et høyt inntak av bearbeidet kjøtt og lavt inntak av frukt og fullkorn er de viktigste kostholdsrelaterte risikofaktorene i Norge.
Regjeringens NOU 2019:8 beskriver sammenhengen slik (vår formattering):
«Kosthold er direkte knyttet til fem av de seks viktigste risikofaktorene for død i Norge og kan alene forklare nærmere 7 000 dødsfall årlig.
Sykdomsbildet i Norge domineres av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kroniske lungesykdommer.
Ikke-smittsomme sykdommer forårsaket omtrent 87 pst. av den totale sykdomsbyrden i 2016.
Sykdommene er årsak til langt over halvparten av for tidlige dødsfall i Norge (dødsfall som skjer før 70 – 75 år, ulike rapporter bruker ulike aldersgrenser).
Usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av spesielt diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse krefttyper.»
Kilde: NOU 2019: 8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. lenke
Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2024 skriver følgende:
«Ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og KOLS står for 77 prosent av sykdomsbyrden i Europa og i Norge.
Ifølge tall fra EU kan forebyggende og helsefremmende tiltak redusere forekomsten med så mye som 70 prosent.
At befolkningen har et sunt kosthold, er en viktig del av det forebyggende arbeidet.»
FOLKEHELSEINSTITUTTET SKRIVER VIDERE OM NCD:
“Dei ikkje-smittsame sjukdomane er den viktigaste årsaka til tidleg død blant vaksne i både rike og i mange fattige land.
«Tidleg død» betyr her dødsfall før fylte 70 år. Dei ikkje-smittsame sjukdommane som inngår i statistikken, er hjarteinfarkt, hjerneslag og andre hjarte- og karsjukdomar, kreft, diabetes og lungesjukdomen kols.” Og videre
“Dei ni måla som WHO har sett opp for å kjempe mot dei ikkje-smittsame sjukdommane, er vist i figur 1. I tillegg til å redusere tidlege dødsfall før 70 års alder, som er mål nr 1, er målet å redusere dei fire viktigaste felles risikofaktorane:
- Tobakksbruk
- Usunt kosthald
- Fysisk inaktivitet
- Høgt alkoholforbruk
Det er òg andre mål, desse gjeld blodtrykk, fedme og tilgang til behandling for alle som treng det.”
Les mer om ikke-smittsomme sykdommer på Folkehelseinstituttets nettsider
Globalt anslår GBD-prosjektet at usunt kosthold bidrar til rundt 11 millioner dødsfall årlig.
Hva menes med et usunt kosthold?
Et usunt kosthold er et kosthold som over tid øker risikoen for sykdom. Det kjennetegnes vanligvis av to forhold:
- Høyt inntak av matvarer som er forbundet med økt helserisiko, som:
- bearbeidet kjøtt
- matvarer med høyt innhold av mettet fett
- mat og drikke med mye tilsatt sukker
- raffinerte kornprodukter (for eksempel hvitt mel)
- ultraprosessert mat med høy energitetthet og lav næringsverdi
- Lavt inntak av matvarer som er forbundet med bedre helse, som:
- frukt og grønnsaker
- fullkornsprodukter
- belgfrukter
- nøtter, frø og kjerner
- planteoljer
Et enkeltinntak av mindre sunne matvarer er ikke avgjørende for helsen. Risiko oppstår når slike matvarer utgjør en stor andel av det totale kostholdet over tid.
Usunt kosthold er assosiert med økt risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer, blant annet:
- hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag
- flere typer kreft, særlig tykktarmskreft
- diabetes type 2, prediabetes og metabolsk syndrom
- overvekt og fedme, som igjen øker risikoen for flere av sykdommene over
Rapporter om kosthold, NCD og sykdomsbyrde
Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrde i Norge (2016) viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall i Norge kan knyttes til atferdsfaktorer, det vil si faktorer som i stor grad er forebyggbare. Kosthold er én av de fire viktigste risikofaktorene for for tidlig død og tap av helse i befolkningen.
Også Folkehelsemeldingen 2019 beskriver sammenhengen mellom usunt kosthold og utvikling av ikke-smittsomme sykdommer.
Ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (2016), tabell 3.1 side 27, kan sunne kostholdsendringer gi betydelige samfunnsøkonomiske besparelser, i tillegg til gevinster i form av bedre helse og flere leveår i befolkningen.
En omfattende analyse publisert i The Lancet i 2019 (Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, Global Burden of Disease Study 2017) viser at kostholdsrelaterte risikofaktorer samlet bidrar til flere dødsfall globalt enn tobakksbruk.