Såkalte ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases; NCD), for tidlig død, uføretrygd og enorme pengekostnader. NCD er den gruppen sykdommer som gir størst sykdomsbyrde. Usunt kosthold og usunn mat er ne viktig risikofaktor her, som gir store konsekvenser på sikt:

“Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død,”

sa helseministeren Ingvild Kjerkol under lanseringen av Folkehelsemelding 2023 .

Eksempler på ikke-smittsomme sykdommer er hjerneslag og hjerteinfarkt, flere typer kreft, diabetes 2 og fedme. WHO-rapport fra 2022 viser at ikke-smittsomme sykdommer tar flest liv i verden, skriver fn.no. I Norge er det estimert at 87 prosent av alle dødsfall er knyttet til NCD-sykdommer. 

IKKE-SMITTSOMME SYKDOMMER – DEFINISJON

Amerikansk avdeling ved Verdens helseorganisasjon (PAN American WHO) skriver at kroniske ikke-smittsomme sykdommer (NCD) er den største årsaken til død og funksjonshemming i verden. Begrepet NCD refererer til en gruppe tilstander som

• ikke hovedsakelig er forårsaket av en akutt infeksjon,
• gir langsiktige helsekonsekvenser og
• ofte skaper behov for langvarig behandling og omsorg.
• Disse tilstandene inkluderer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kroniske lungesykdommer.

Disse er tidligere kalt for livsstilssykdommer, og er vår tids viktigste folkehelse-utfordring. Les også: Folkehelsen

USUNN MAT DREPER OG SKADER HELSEN – DETTE ER GODT DOKUMENTERT

Usunn mat er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare (påvirkbare) risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet. Liste over usunn mat er lang, men hva er aller verst? Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft. Hva er denne usunne maten?

HVA ER ET USUNT KOSTHOLD?

Det er et kosthold som øker risiko or sykdom, både på kort og langt sikt. Et slikt kosthold baseres hovedsakelig på usunn mat. Litt av slik mat er ikke farlig, men det er når mesteparten av kaloriene kommer av usunne produkter, det er da det blir et helseproblem. Det er to hovedtegn til usunt kosthold :

• for mye av usunn mat, først og fremst ferdigprodukter av kjøtt, mat med tilsatt sukker, ost, smør, egg, fine karbohydrater (hvit mel) og ultraprosessert mat, mat med mye og tomme kalorier
• samtidig er det for lite av sunn mat, som er hele, utuklede råvarer som frukt, grønt, fullkorn, nøtter, kjerner og sunne planteoljer.

KAN MAN BLI SYK AV MYE USUNN MAT OG DÅRLIG KOSTHOLD?

Absolutt. Spesielt er det de såkalte ikke-smittsomme sykdommer, NCD, non-communicable deseases, som er konsekvensene av usunt kosthold. Nemlig et kosthold med lite plantekost, mye kjøtt (spesielt bearbeidet kjøtt, noe som er bredt anerkjent som kreftfremkallende) og dyrefett, mye salt og tilsatt sukker.

USUNN MAT PÅFØRER NCD – NON-COMMUNICABLE DESIESES, ELLER IKKE SMITTSOMME SYKDOMMER

Usunt kosthold øker risiko for disse NCD sykdommene:

• hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt, åreforkalkning, høyt kolesterol, høyt blodtrykk
• flere typer kreft, spesielt tykktarmskreft og noen kjønnsspesifikk kreft
• diabetes type to, prediabetes, høyt blodsukker, metabolsk syndrom
• overvekt og fedme – dette er sykdommer som i sin tur fører til de tre ovennevnte sykdomsgruppene.

FOLKEHELSEINSTITUTTET SKRIVER VIDERE OM NCD:

“Dei ikkje-smittsame sjukdomane er den viktigaste årsaka til tidleg død blant vaksne i både rike og i mange fattige land. 

«Tidleg død» betyr her dødsfall før fylte 70 år. Dei ikkje-smittsame sjukdommane som inngår i statistikken, er hjarteinfarkt, hjerneslag og andre hjarte- og karsjukdomar, kreft, diabetes og lungesjukdomen kols.” Og videre

“Dei ni måla som WHO har sett opp for å kjempe mot dei ikkje-smittsame sjukdommane, er vist i figur 1. I tillegg til å redusere tidlege dødsfall før 70 års alder, som er mål nr 1, er målet å redusere dei fire viktigaste felles risikofaktorane: 

• Tobakksbruk 
• Usunt kosthald 
• Fysisk inaktivitet 
• Høgt alkoholforbruk 

Det er òg andre mål, desse gjeld blodtrykk, fedme og tilgang til behandling for alle som treng det.”

Mer om ikke-smittsomme sykdommer står på Folkehelseinstituttets nettsider 

HELSEDIREKTORATETS ÅRLIGE RAPPORT UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2021 SIER FØLGENDE:

«Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»

Mengden kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt salt i et vanlig norsk kosthold bør reduseres en del (omtrent halveres) for at kostholdet blir sunt. I og med nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, er slik reduksjon positiv næringsmessig.

Det er også stort samsvar mellom kosthold som er bra for helsen og kosthold som er miljøvennlig og bærekraftig. Mengden kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt tilsatt sukker og salt i et vanlig norsk kosthold bør reduseres en del for at kostholdet blir sunt. 

UTFORDRINGER I NORSK KOSTHOLD

Det er flere utfordringer i norsk kosthold i 2020. Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold:

• Tre ganger så mye kjøtt på befolkningsnivå som de nyeste kostrådene anbefaler
• 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.
• Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn, og kostfiber. Kostfiber finner ikke i mat fra dyreriket, men kun i plantekost.
• Halvparten kjøttinntaket er i form av bearbeidet kjøtt.

Utfordringer i norsk kosthold i 2022 er for mye kjøtt og mettet fett, og for lite plantekost. Kosthold bør fremme helse, og ikke bare gi nok næring, altså protein, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Usunt kosthold er en viktig årsak til sykdom og for tidlig død. I Norge kan omtrent halvparten av for tidlige dødsfall forebygges, og kosthold tar omtrent like mange liv som tobakksrøyk.

FOR MYE KJØTT, DYREFETT, SALT OG SUKKER, OG FOR LITE PLANTEKOST

80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett, altså mer enn anbefalt av staten øvre trygg grense for inntak – sitert side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021:

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, se for eksempel side 21 (sitert: «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.») i rapporten fra 2017 i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold.

LISTE OVER USUNN MAT

Listen over usunne produkter er dessverre svært lang. Her er noen av de vanligste produktene:

• Kjøttpølser, bacon, salami, kylling-nuggets, grillet og hardt stekt kjøtt, kjøttdeig tilsatt salt – dette er såkalt bearbeidet kjøtt
• Smør og ost – ikke usunt i seg selv, men lett å overspise, og 80 prosent av nordmenn inkludert barn i alle aldre spiser helseskadelig mye av mettet fett, og nettopp meieri er hovedkilden
• Fine bakevarer – i større mengder, som basis for brødmåltider, boller, muffins o.a.
• Sukkerholdig brus, “vanlige” muffins, iskrem med mye kalorier (som fløteis), noen yoghurter – de som er tilsatt sukker og bearbeidede melkeprodukter
• Annen ultraprosessert mat (i større mengder)
• Egg – i mengden mer enn to per uke
• Miljøgifter i norsk mat: fisk, ost o.a.

SYKDOMSBYRDEN PÅ GRUNN AV USUNN MAT ER STOR

Konsekvensene av usunt kosthold er godt beskrevet og vist i tall i Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016 . Rapporten viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. Og kosthold spiller ledende rolle her – en av de fire ledende faktorene til for tidlig død og sykdomsbyrden. Også Folkehelsemeldingen 2019 beskriver konsekvensene av usunt kosthold.

VESTLIG KOSTHOLD TAR LIKE MANGE LIV SOM TOBAKK

En en stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019 – lenke, viser at et typisk vestlig kosthold tar i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016 (lenke) viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. En god del av dette kunne unngås med et riktig kosthold.

Kosthold spiller ledende rolle her. Sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.