Sunt kosthold har en sentral plass ikke bare etter hjerteinfarkt, men også som forebygging av åreforkalkning. Mye frukt og grønt, fullkorn, belgvekster og sunt plantefett, og begrenset mengde salt, ultraprosessert mat, kjøttprodukter og dyrefett bidrar til sunt hjerte og blodårer.
Hvilken mat er bra for hjertet?
Kostråd for et sunt hjerte, blant annet fra norske (LHL) og internasjonale fagmiljøer og pasientforeninger, sammenfaller i stor grad med de nordiske kostrådene NNR 2023 og middelhavskostholdet:
- et hovedsakelig plantebasert, eller plantedominert, kosthold, med
- 8 porsjoner frukt, bær og grønt,
- å velge fullkorn og kutte ned på fine kornprodukter,
- minst mulig prosessert kjøtt, mat og drikke med tilsatt sukker som sukkerholdig brus og godteri/sukkertøy,
- begrense rødt kjøtt til mindre enn 350 gram per uke,
- spise mer belgvekster som proteinkilde,
- velge sunt fett – erstatte en del av smør, ost og kjøttprodukter med sunne fettkilder – nøtter, kjerner og planteoljer, og fet fisk.
Sitert anbefalingene ved LHL – norsk pasientforening for hjerte- og lungesyke:
«Kjernen i dette er å ha et mer plantebasert og mindre kjøttrikt kosthold enn det som er typisk i Norge i dag. Anbefalingene ligger tett opptil det tradisjonelle middelhavskostholdet, som har godt dokumenterte fordeler.»
Les oppsummering av de nordiske kostrådene NNR 2023 her
Fagmiljøene anbefaler også å redusere kolesterolinntaket med kosten – les mer her: Kolesterol og Hva slags mat finnes kolesterol i? Hovedkildene er egg, ost og smør. Kolesterol finnes ellers i all mat fra dyr og fisk, og ikke i plantekost.
Også høyt blodtrykk kan påvirkes av kosthold. Saltreduksjon er spesielt viktig, og DASH-kosthold, som også legger vekt på mer av mat fra planteriket og mindre animalske produkter. Les mer om høyt blodtrykk og kosthold
Hva sier forskning?
Harvard university (Harvard T.H. Chan School of Public Health) viser blant annet til en stor studie fra 2020 som har sett på 4 typer kosthold. Felles for kostmønstrene er høyere inntak av grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkorn og nøtter, og lavere inntak av kjøtt, smør og ost enn i et typisk norsk/vestlig kosthold:
- A 2020 study focused on dietary scores for 4 healthy eating patterns: Healthy Eating Index–2015 ; Alternate Mediterranean Diet Score; Healthful Plant-Based Diet Index; and Alternate Healthy Eating Index. Despite different scoring methods, each of these patterns emphasizes higher intake of whole grains, vegetables, fruits, legumes, and nuts, and lower intakes of red and processed meats and sugar-sweetened beverages.
- The study found that those who adhered most to healthy eating patterns had a 14% to 21% lower risk of cardiovascular disease when compared with those who adhered least. The findings also showed that these different healthy eating patterns were similarly effective at lowering risk across racial and ethnic groups and other subgroups studied, and that they were statistically significantly associated with lower risk of both coronary heart disease and stroke. [22]
Livsstil for et sunt hjerte – 5 steg
Andre livsstilsfaktorer både som forebygging av åreforkalkning og en del i behandling etter hjerteinfarkt er også viktig. Harvard university skriver at du kan bidra til å forhindre hjertesykdom ved å gjøre fem viktige ting og gjøre dem til vaner:
- Ikke røyk (eller slutt hvis du gjør det)
- Oppretthold en sunn vekt
- Trening – vær aktiv
- Ha et sunt kosthold
- Forbedre søvn.
I store observasjonsstudier har man funnet at en sunn livsstil er forbundet med betydelig lavere risiko for, og forhindre opp til 80 % av tilfellene av koronarsykdom (hjerteinfarkt på grunn av åreforlakning i hjertemuskelen), ifølge funn i store observasjonsstudier [24, 25 – sjekk kildene].
Dette handler om 50 % av iskemiske slag, [26] 80 % av plutselige hjertedødsfall, [27] og 72 % av for tidlige dødsfall relatert til hjertesykdom, skriver Harvard university. [28] Kildene finner du på Harvard sine nettsider om forebygging av hjerte- og karsykdom her
Harvard Medical School viser til American Heart Association (USAs hjerteforening) sine retningslinjer (lenke) som lister reglene for et hjertevennlig kosthold, utdypet i Harvard Health Letter av Heidi Godman.
Et sunt kosthold og livsstil er med andre ord en god investering i et lengre og sunnere liv.
Helsedirektoratets retningslinjer
Helsedirektoratets anbefalinger, inkludert i nasjonal faglig retningslinje for primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdommer, har et eget kapittel om kosthold ved hjerte- og karsykdom.
Hva er hjerte- og karsykdommer?
Åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, er de vanligste hjerte- og karsykdommene. Disse har en felles årsak – avleiring av kalk, kolesterol og fett, og en form for kronisk betennelse i kroppens blodårer, med påfølgende innsnevring av blodårene og dårlig tilførsel av oksygen til muskler og vev, først og fremst hjertemuskel.
Høyt blodtrykk hos yngre mennesker – før 70 – 80 år – har lite med åreforkalkning å gjøre.
Rytmeforstyrrelser hos yngre mennesker har andre årsaker enn åreforkalkning, mens hos eldre skyldes ofte hjertesvikt etter hjerteinfarkt. Dette er sykdommer som primært påvirker hjertemuskelen og klaffene, og ikke blodårene direkte.