Sunt kosthold har en sentral plass ikke bare etter hjerteinfarkt, men også som forebygging av åreforkalkning. Mye frukt og grønt, fullkorn, sunt protein fra belgvekster og sunt fett fra nøtter, og lite salt, ultraprosessert mat, kjøtt og dyrefett gir sunt hjerte og blodårer.

Hvilken mat er bra for hjertet?

Kostråd for et sunt hjerte sammenfaller i 2023 i stor grad med det kunnskapsgrunnlaget til de nye nordiske kostrådene NNR 2023 anbefaler som et sunt kosthold:

• et hovedsakelig plantebasert, eller plantedominert, kosthold, med
• 8 porsjoner frukt, bær og grønt,
• å velge fullkorn og kutte ned på fine kornprodukter,
• unngå/så lite som mulig prosessert kjøtt, sukkerholdig brus og godteri/sukkertøy,
• begrense rødt kjøtt til mindre enn 350 gram per uke,
• spise belgvekster som proteinkilde,
• velge sunt fett – erstatte en del av smør, ost og kjøttprodukter med sunne fettkilder – nøtter, kjerner og planteoljer, og fet fisk.

Les oppsummering av de nordiske kostrådene NNR 2023 her Dette sammenfaller også i stor grad med middelhavskostholdet.

Fagmiljøene anbefaler også å redusere kolesterolinntaket med kosten – les mer her: Kolesterol og Hva slags mat finnes kolesterol i?

Her får du oversikt over hva de andre solide fagmiljøene anbefaler.

Hva sier forskning?

Harvard universitet (Harvard T.H. Chan School of Public Health) viser blant annet til en stor studie fra 2020 som har sett på 4 typer kosthold. Alle de er hovedsakelig plantebaserte, altså med en del mer plantekost og mindre kjøtt, smør og ost enn i et typisk norsk/vestlig kosthold:

• A 2020 study focused on dietary scores for 4 healthy eating patterns: Healthy Eating Index–2015 ; Alternate Mediterranean Diet Score; Healthful Plant-Based Diet Index; and Alternate Healthy Eating Index. Despite different scoring methods, each of these patterns emphasizes higher intake of whole grains, vegetables, fruits, legumes, and nuts, and lower intakes of red and processed meats and sugar-sweetened beverages.
  • The study found that those who adhered most to healthy eating patterns had a 14% to 21% lower risk of cardiovascular disease when compared with those who adhered least. The findings also showed that these different healthy eating patterns were similarly effective at lowering risk across racial and ethnic groups and other subgroups studied, and that they were statistically significantly associated with lower risk of both coronary heart disease and stroke. [22]

Livsstil for et sunt hjerte – 5 steg

Andre livsstilsfaktorer både som forebygging av åreforkalkning og en del i behandling etter hjerteinfarkt er også viktig. Harvard universitet skriver at du kan bidra til å forhindre hjertesykdom ved å gjøre fem viktige ting og gjøre dem til vaner:

1. Ikke røyk (eller slutt hvis du gjør det)
2. Oppretthold en sunn vekt
3. Trening – vær aktiv
4. Ha et sunt kosthold
5. Forbedre søvn.

Solide studier viser at dette har stor betydning. En sunn livsstil kan forhindre over 80 % av tilfellene av koronarsykdom, [24, 25 – sjekk kildene her] 50 % av iskemiske slag, [26] 80 % av plutselige hjertedødsfall, [27] og 72 % av for tidlige dødsfall relatert til hjertesykdom, skriver Harvard universitet. [28] Sjekk kildene på Harvard sine nettsider om forebygging av hjerte- og karsykdom her

Et sunt kosthold og livsstil er med andre ord en god investering i et lengre og sunnere liv.

Helsedirektoratets retningslinjer, 2017 -2018

Her er Helsedirektoratets anbefalinger, inkludert i nasjonal faglig retningslinje for primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Kapittel om kosthold ved hjerte- og karsykdom. Kostråd ved primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdommer, oppdatert i 2018, finner du her

10 regler fra Harvard og USAs kreftforening, 2020

Harvard Medical School viser til American Heart Association sine retningslinjer fra 2020 (lenke). De lister disse 10 reglene for et hjertevennlig kosthold, utdypet i Harvard Health Letter av Heidi Godman.

Hva er hjerte- og karsykdommer?

Dette er en stor gruppe sykdommer der hver gruppe har sin egen årsak.

Åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, er de vanligste hjerte- og karsykdommene. Disse har en felles årsak – kalk-avleiring og en form for kronisk lavgradig betennelse i kroppens blodårer, med påfølgende innsnevring av blodårene og dårlig tilførsel av surstoff til muskler og vev.

Høyt blodtrykk har sin egen årsak og sykdomsmekanisme, som (hos yngre mennesker – før 70 – 80 år) har lite med åreforkalkning å gjøre. Høyt blodtrykk kan påvirkes av kosthold. Her er det saltreduksjon spesielt viktig, samt noe som heter DASH-kosthold. Les mer om dette her: Høyt blodtrykk og kosthold

Rytmeforstyrrelser har hos yngre mennesker helt andre årsaker enn ovennevnte, mens hos eldre skyldes ofte hjertesvikt etter hjerteinfarkt.

Sykdommer som primært påvirker hjertemuskelen og klaffene.