Bør du spise mindre meieriprodukter? Dagens forbruk i Norge er altfor høyt. Meieri gir mye mettet fett og kalorier. I tillegg kan de øke risiko for flere sykdommer – fra kviser til høyt kolesterol og til kreft i prostata.

De nye nordiske kostrådene 2023 sier at inntak av mellom 350 ml til 500 ml plantemelk eller lettmelk og meieriprodukter per dag er tilstrekkelig for å dekke behovet for kalsium, jod og vitamin B12.

I Vesten er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler, heller ikke beskyttelse mot benbrudd eller benskjørhet. Derimot, kan dette være forbundet med helseskade. Både hjerte- og karsykdom, overvekt, noen typer kreft (først og fremst prostata) og for tidlig død er helseeffektene av unødvendig høyt meieriinntak (som tilsvarer over 500 gram melk per dag).

De helseskadelige stoffene i meieriprodukter (mettet fett, kolesterol, eventuelt også noen hormoner) er lett å unngå. Kalsium, noe meieriprodukter har vært fremmet for, kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd, uten de potensielle negative konsekvenser som meieriprodukter har. Jod kan fås med beriket havremelk.

Den største kilden til mettet fett

80 % av nordmenn spiser for mye mettet fett, og meieri er hovedkilden.

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 skriver at dagens inntak av mettet fett er et stort helsemessig problem i Norge:

«Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»

«Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9). Av meieriproduktene er det ost som bidrar med mest mettede fettsyrer. Til sammen kommer om lag to tredjedeler av de mettede fettsyrene fra melk og meieriprodukter og kjøtt.»

Se også tabell på side 41.

For store mengder mettet fett i kostholdet øker risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med plantefett. Sitert en oversiktsstudie ved Harvard-forskere:

Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.⁸¹ For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.⁸²

Best å erstatte med plantefett

Forskning viser at plantefett er sunnere enn melkefett

Det er også en god del kolesterol i meieriprodukter. De nyeste kunnskapsoppsummeringene råder å erstatte mettet fett med umettet fett som hovedsakelig finnes i plantekost som rapsolje, olivenolje, avokado, nøtter og kjerner.

Meieriprodukter, nemlig ost, helmelk og smør, er den nest største kilden til kolesterol i norsk kosthold. Les også: Kolesterol og Hva slags mat finnes kolesterol i?

Fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet

I nevnte rapport fremgår det at World Cancer Research Fund konkluderer med at det er sannsynlig sammenheng mellom inntak av mat med høy energitetthet og risiko for vektøkning, overvekt og fedme. Sammenhengen er knyttet til mat med høyt energiinnhold i form av animalsk fett og hurtigmat. Også annen forskning setter meieriprodukter i forbindelse med fedme.

Behøver man spise meieriprodukter for god helse?

Tre om dagen har vært meieriindustriens markedsførings-kampanje verden rundt, og i Norge har dette blitt fremmet av meieriindustriens melk.no. Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner ikke grunnlag for 3 om dagen, altså å anbefale å spise andre meieriprodukter til daglig.  Les hele oppsummeringsartikkelen om meieri fra Harvard her

“In our opinion, the current recommendation to greatly increase consumption of dairy foods to 3 or more servings per day does not appear to be justified. The optimal intake of milk for an individual person will depend on overall diet quality. If diet quality is low, especially for children in low-income environments, dairy foods can improve nutrition, whereas if diet quality is high, increased intake is unlikely to provide substantial benefits, and harms are possible.”

Les også: Er melk sunt og viktig i kosten?

Det er også sammenheng mellom meieri og akne/kviser, og noen leger anbefaler å prøve å kutte ut meieri hvis man lider av mye kviser.

Melk.no driver med generisk reklame for meieriprodukter, i henhold til omsetningsloven og tilhørende forskrifter.

neppe bedre beskyttelse mot hofte-/benbrudd

Det blir ofte skapt inntrykk av at meieriprodukter reduserer risiko for benskjørhet. Den viktigste årsaken til dagens anbefalinger av å innta meieriprodukter er benhelse. Men gir høyt inntak av meieriprodukter virkelig bedre beskyttelse mot benbrudd? Nei, i følge oppsummeringen finnes det ikke grunnlag for å hevde dette basert på den forskningen som foreligger i dag.

“In a meta-analysis of prospective studies, total calcium intakes ranging from less than 555 mg per day to more than 1100 mg per day were unrelated to the risk of hip fracture. In other meta-analyses of prospective studies, milk intake (ranging from fewer than 1.5 servings per week to 30 or more servings per week) or total dairy food consumption was unrelated to the risk of hip fracture in men or women. Both positive and inverse associations have been observed in subsequent studies the overall evidence does not support a benefit of higher dairy consumption for prevention of hip fractures.”

Meieriprodukter og kreft

Sammenhengen mellom meieriprodukter og kreft har vært kjent i minst ti år. Det er mulig men ikke sikkert at kumelk øker risiko for kreft, og det er mulig at hormonene er årsaken.

Forsknings-oppsuppering ved Harvard, av 121 studier, er publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE.

Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon, World Cancer Research Fund (WCRF), har vurdert effekten av meieriprodukter på kreftrisiko. De konkluderer med at det er mulig sammenheng mellom høyt innhold av kalsium øker risiko for utvikling av prostatakreft. WCRF oppsummere det slik i sin nye rapport om melkeprodukter og kreft i prostata:

«There is some evidence that:
higher consumption of dairy products might increase the risk of prostate cancer»

Kilde: WCRF, Prostate cancer How diet, nutrition and physical activity affect prostate cancer risk  

Meieri og Kreft i prostata og livmor, og hormoner – østrogen o.a.

Inntak av meieriprodukter er satt i sammenheng med flere krefttyper. Det har lenge vært kjent at fete meieriprodukter kan øke risikoen for prostatakreft og for å dø av prostatakreft – den hyppigste kreftformen blant vestlige menn. Men også andre kreftformer kan være påvirket av, og er satt i sammenheng med, inntak av meieriprodukter:

“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products. (…) milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content”.

Det faktum at kumelk inneholder hormoner, trekkes fram som en mulig årsak til økt risiko for prostata– og livmorkreft. Det virker som kalsiumet kan redusere risiko for tykktarmskreft.

Sammenheng med økt lengdevekst og brystkreft

At meieriprodukter kan gi økt lengdevekst er kjent. Akkurat hvorfor dette skjer og hvilken helseeffekt dette har på sikt, er imidlertid mer usikkert. Det som derimot er godt dokumentert, er at økt lengdevekst er sterkt assosiert med økt risiko for brystkreft. Se mer her: WCRF. Om denne vekststimulerende effekten skyldes spesifikke aminosyrer som øker konsentrasjonen av vekststimulerende stoffer som IGF-1, stoffer som virker som anabole steroider eller andre faktorer i melken er også foreløpig ukjent.

“Cow’s milk contains substantial amounts of the branched-chain amino acids leucine, isoleucine, and valine, which are key to protein quality. Consumption of these amino acids by humans increases plasma concentrations of IGF-I, which mediates growth hormone action, and leucine specifically activates the mammalian target of rapamycin (mTOR) pathway, which promotes cell replication and inhibits apoptosis. However, the health consequences of accelerated growth and greater adult height are complex. Tall stature is associated with lower risks of cardiovascular disease but with higher risks of many cancers, hip fractures, and pulmonary emboli.”

Konklusjonen i den oppsummerte forskningen: Ingen godt dokumenterte helsefordeler, men risiko for helseskader (kreft) ved økt inntak av meieriprodukter

• Til tross for at kumelk inneholder flere næringsstoffer som bidrar til vekst, kan alle disse hentes fra andre kilder. (Som har vært og er fortsatt tilfelle mange steder i verden med lavt inntak av meieriprodukter).
• For voksne er det ikke evidens for at høyt inntak av meieri gir lavere forekomst av benbrudd.
• Det totale meieriforbruket synes ikke å være relatert til bedre vektkontroll eller redusert risiko for diabetes eller hjerte-kar sykdommer.
• For mye kumelk øker sannsynligvis risiko for prostatakreft og muligens livmorkreft. Det virker som kalsiumet kan redusere risiko for tykktarmskreft.
• Melk fremmer veksthastigheten og lengdevekst, noe som kan gi både mulige risiko og fordeler. Næring i meieriprodukter kan være spesielt gunstig i regioner der den generelle kostholdskvaliteten og energiinntaket er kompromittert. I populasjoner med generelt god ernæring kan imidlertid høyt forbruk øke risikoen for brudd senere i livet, og sammenhengen med økt høyde og risikoen for kreft er fortsatt en bekymring.
• Rapporterte positive helseeffektene av meieriprodukter avhenger i stor grad av hvilke matvarer de blir sammenlignet med. Mange av de studiene hvor meieriprodukter kommer gunstig ut er dette fordi de er blitt sammenlignet med rødt kjøtt eller søt drikke. Resultatene er mindre gunstig der meieri sammenlignes med plantebaserte proteinkilder, som for eksempel nøtter. Det er heller ikke funnet noen klar fordel i det å velge lettprodukter framfor full-fett produkter.

Konklusjonen ut fra Harvards forskning på meieri, kreft, benskjørhet og helse

Oppsummeringen vurderer også flere andre helsefaktorer som overvekt, hjerte-karsykdom, diabetes, allergier og total dødelighet samt miljørelaterte spørsmål. Den oppsummerte forskningen om meieriprodukter støtter ikke anbefaling om økt inntak av meieriprodukter til tre eller flere porsjoner per dag. De presiserer at det optimale inntaket av melk avhenger av den totale kostholdskvaliteten.
Hvis kostholdskvaliteten er lav kan meieriprodukter forbedre ernæringen. Men hvis kostholdskvaliteten er høy, er det lite sannsynlig at økt inntak er gunstig. Det kan være en mulig helseskadelig effekt.
Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser av meieriprodukter. I påvente av ytterligere forskning, bør man anbefale mellom null til to porsjoner meieri per dag for voksne.

Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654. Lenke til studien er her her

Kan hormonene øke brystkreft-risiko? Forskning fra Loma Linda Universitetet fra 2020

En forskningsanalyse er utført ved Loma Linda Universitet. Denne er basert på 52795 kvinner fra the Adventist Health Study-2 og viser at selv relativt moderat meieriinntak kan øke risikoen for brystkreft. Hormonene i kumelken kan være årsaken. Så lite som et glass daglig kan øke risikoen med 50%!
Forfatteren av studien, Gary Fraser, har uttalt til Science Daily at studien fant «ganske sterke bevis på at enten kumelk eller en annen faktor som er nært knyttet til å drikke kumelk er en årsak til brystkreft hos kvinner»:

“Consuming as little as 1/4 to 1/3 cup of dairy milk per day was associated with an increased risk of breast cancer of 30%.”

“By drinking up to one cup per day, the associated risk went up to 50%, and for those drinking two to three cups per day, the risk increased further to 70% to 80%.”

Hormoner trekkes fram som en mulig årsak til funnene i forskningen.

Kilde:

Fraser GE, Jaceldo-Siegl K, Orlich M, Maschak A, Sirirat R, Knutsen S. Dairy, soy, and risk of breast cancer: those confounded milks. Intl J Epid. Published online February 25, 2020. Link til studien er her: https://academic.oup.com/ije/advance-article-abstract/doi/10.1093/ije/dyaa007/5743492

Er kalsium verdt den økte kreftrisikoen?

En ny oppsummering fra Harvard University om meieri og helse sier at meieri øker risiko for noen typer kreft. Samt alle næringsstoffer som finnes i meieriprodukter kan fås fra andre kilder, nemlig fra plantebasert kosthold.

Havremelk er bare en måte å få i seg nok kalisum på. Kalsium finnes i omtrent alle matvarer, og et variert plantebasert kosthold, gjerne med ett eller to glass havremelk eller soyayoghurt vil dekke kalsiumbehovet. Å bruke meieriprodukter som hovedkilden til kalsium kan ikke bare øke risiko for kreft og noen andre sykdommer, hovedsakelig fordi meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold – fett-typen 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye av. Å spise mye meieri vil gå på bekostning av variasjon i kosten.

Her kommer flere sitater fra denne oppsummeringen:

Willett WC, Ludwig DS. Milk and Health. N Engl J Med. 2020 Feb
13;382(7):644-654. doi: 10.1056/NEJMra1903547. Review. PubMed PMID: 32053300.

«Cow’s milk includes a complex combination of macronutrients, micronutrients, and growth-promoting factors that can contribute to human nutrition; however, all these nutrients can be obtained from other sources (as has been the case in many traditional societies with historically low intakes of dairy products). For adults, the overall evidence does not support high dairy consumption for reduction of fractures, which has been a primary justification for current U.S. recommendations.

Moreover, total dairy consumption has not been clearly related to weight control or to risks of diabetes and cardiovascular disease. High consumption of dairy foods is likely to increase the risks of prostate cancer and possibly endometrial cancer but reduce the risk of colorectal cancer. It is important to note that the reported health effects of dairy foods depend strongly on the specific foods or beverages to which they are compared; for many outcomes, dairy foods compare favorably with processed red meat or sugar-sweetened beverages but less favorably with plant-protein sources such as nuts.»

«The recommended intake amount has been justified to meet nutritional requirements for calcium and reduce the risk of bone fractures. However, the health benefit of a high intake of milk products has not been established, and concerns exist about the risks of possible adverse health outcomes. Therefore, the role of dairy consumption in human nutrition and disease prevention warrants careful assessment.»

Økt risiko for kreft i prostata og innhold av hormoner i melk

«In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer,23,93 especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer.23 Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products.94 Consumption of dairy products or lactose has been hypothesized to increase the risk of ovarian cancer, but no relation was seen in a pooled analysis.95 In contrast, in meta-analyses and pooled analyses of primary data,96,97 milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content.23»

«However, when major protein sources were compared, consumption of dairy foods was associated with lower mortality than consumption of processed red meat and eggs, with similar mortality to consumption of unprocessed red meat, poultry, and fish, and with significantly higher mortality than consumption of plant-based sources of protein107 (Figure 2).»

Les hele artikkelen her og del gjerne! 

Flere studier om meieriprodukter og kreft i prostata

Meieriprodukter kan gi økt fare for å få prostatakreft – en mulig årsakssammenheng.

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

øker også risikoen for å dø av prostatakreft

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melken som bidrar til økt risiko.

“However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.”

Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. 

En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft,

Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:

“Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].”

Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Hvorfor kan meieri gi kreft?

1. IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft

Mengdeanbefaling er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.

Melkefett – mettet fett – gir mer aggressiv kreft i prostata

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916

Svensk studie om melkeinntak, for tidlig død og benbrudd (Michaelsson og Wolk m. fl.)

Er meieriprodukter egentlig bra for oss? Det settes spørsmålstegn ved dette i den nye svenske studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies». Studien er publisert i British Medical Journal og viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Det blir ofte sagt at melk reduserer risiko for benskjørhet og burde være en viktig del av det daglige kostholdet. Man bør kunne se forskning som er oppsummert, som viser at denne informasjonen kanskje ikke er helt korrekt.

Det er anbefalt inntak av magre meieriprodukter i de norske kostholdsanbefalinger, dette hovedsakelig for å sikre inntak av kalsium og jod. Det finnes mange sunne kilder til kalsium i plantebasert kosthold: Bladgrønnsaker, kål av ulike slag, erter, bønner, linser, rotfrukter, mandler, sesamfrø og tørket frukt, samt nyper og solbær (se mer på matvaretabellen.no og på matportalen.no).

Kilde:
Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Sophie Langenskiöld, Samar Basu, Eva Warensjö Lemming, Håkan Melhus, Liisa Byberg, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies, BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6015 (Published 28 October 2014)  Cite this as: BMJ 2014;349:g6015 .  Les studien i sin helhet her

kan forkorte livet

Les også: Studie ved samme hovedforfatter fra 2017: | DN som viser videre til Upsala Nya Tidning:

“För män som drack minst tre glas mjölk per dag var risken för förtida död “bara” drygt 30 procent högre än för män som sällan eller aldrig drack mjölk, och verkade inte påverkas nämnvärt av hur mycket frukt och grönsaker de åt.

– En studie som vår kan inte besvara frågan om vad som ligger bakom dessa könsskillnader. Det är dock känt sedan tidigare att kvinnor har lägre förmåga att bryta ner galaktos jämfört med män, förmodligen för att detta varit gynnsamt för produktionen av bröstmjölk och barnets överlevnad under amningsperioden, säger Karl Michaëlsson.” Hela studien, som publiceras i facktidskriften American Journal of Epidemiology, kan läsas på här

Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates: Cohort Studies in Women and Men | American Journal of Epidemiology | Oxford Academic (oup.com) .Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Håkan Melhus, Liisa Byberg, Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates: Cohort Studies in Women and Men, American Journal of Epidemiology, Volume 185, Issue 5, 1 March 2017, Pages 345–361, https://doi.org/10.1093/aje/kww124

Abstrakt fra Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates:

“High milk consumption might shorten life span through increased oxidative stress. We aimed to determine whether higher mortality rates with high milk consumption are modified by fruit and vegetable intake or total antioxidant intake (oxygen radical absorbance capacity). We used information from food frequency questionnaires completed by 61,420 women in a Swedish cohort (22,391 deaths from the 1987–1990 baseline onward), 36,714 women from a second survey (1997) of this cohort, and 45,280 Swedish men (15,478 deaths from the 1998 baseline onward).

Compared with low consumption of milk (<1 glass/day) and high consumption of fruits/vegetables (≥5 servings/day), time-updated information revealed an adjusted hazard ratio for death of 2.79 (95% confidence interval (CI): 2.42, 3.21) in women who consumed ≥3 glasses of milk/day and <1 serving/day of fruit/vegetables and a hazard ratio of 1.60 (95% CI: 1.40, 1.82) in women who consumed the same amount of milk but ≥5 servings/day of fruits/vegetables.

The same comparisons in men, based on a single food frequency questionnaire, displayed hazard ratios of 1.31 (95% CI: 1.14, 1.51) and 1.07 (95% CI: 0.97, 1.18), respectively. Total antioxidant consumption showed similar patterns as fruit/vegetable intakes. Dietary antioxidant intake, especially in women, seems to modify the elevated death rate associated with high milk consumption.”

Denne studie er også omtalt på forskning.no: Stordrikkere av melk bør også spise mye frukt og grønt (forskning.no)

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.

En annen studie – Nurses ‘Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-up Study – viser at helmelk er knyttet til for tidlig død

Mennesker med høyt forbruk av helmelk kan ha økt risiko for tidlig død, sammenlignet med dem som har lavt forbruk. Det å erstatte melkeprodukter med sunn plantekost som nøtter, belgvekster og fullkorn, reduserer risikoen for å dø for tidlig. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

Forskere ved Harvard University fulgte 217 755 deltakere i Nurses ‘Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-up Study. Deres matinntak og helsetilstand ble registrert i 32 år.

Hypotesen om at det å spise mye meieriprodukter kunne redusere risiko for å dø for tidlig, er avkreftet i denne undersøkelsen. Det ble funnet at de som hadde det høyeste forbruket av meieriprodukter, hadde den høyeste risikoen for tidlig død og den høyeste risikoen for å dø av et hjerteinfarkt.

Sammenligning

Videre ble det funnet at de som erstattet meieriprodukter med belgfrukter (bønner, linser, erter, tofu), nøtter eller fullkorn hadde redusert risiko for tidlig død. Men da melkeprodukter ble erstattet med rødt kjøtt og kjøttprodukter, økte risikoen. Bytte av kjøtt med melkeprodukter kan forklare hvorfor noen studier viser redusert risiko for tidlig død med økt forbruk av melkeprodukter. Det mest helsefremmende kosthold ser ut til å være det å ekskludere både kjøtt og meieri.

Lenke til studien finner du her.   Lenke til de svenske studiene finner du her og her.   Ding M, Li J, Qi L, et al. Associations of dairy intake with risk of mortality in women and men: three prospective cohort studies. BMJ. 2019;27:367:l6204.