Er melk sunt og viktig? Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer fra meieri, også jod og kalsium, kan lett fås med andre, sunnere matvarer. Å drikke mer enn to glass per dag kan være farlig for helsen, ifølge bl.a. Harvard University.
Plantemelk er i de nye kostrådene likestilt med ku-melk. Les også: Ku-melk eller plantemelk – hva sier de nye kostrådene?
Melk gir flere næringsstoffer, men samtidig fortrenger andre. Melk kan for eksempel redusere opptak av jern i tarmen. Meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, kan gi dårligere helse og ulike sykdommer. For eksempel kan melk og ost øke risiko for kreft i prostata.
Her kan du lese om melk, helse og ernæring.
Er melk sunn å drikke? Slik reklamen forteller
Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner ikke grunnlag for å anbefale å drikke melk eller spise andre meieriprodukter til daglig. Rådet i meieriindustriens markedsføringskampanje «3 om dagen» er basert på sviktende grunnlag. Dette ifølge en oppsummering av 121 relevante publikasjoner og publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE. Det er derfor ikke grunn til å innta tre eller flere meieriprodukter daglig. Les også: meieriprodukter og helse
Spesielt ikke når befolkningen har generelt god ernæring. I Vesten er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler. Derimot, kan dette være forbundet med mulig helseskade.
De nye kostrådene anbefaler ikke “tre om dagen”, men maks. to
De nye nordiske kostrådene 2023 sier at inntak av mellom 350 ml til 500 ml plantemelk eller lettmelk og meieriprodukter per dag er tilstrekkelig for å dekke behovet for kalsium, jod og vitamin B12.
Konklusjonen er for øvrig i tråd med det Nasjonalt råd for ernæring sa i 2011. Kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene gir ikke mengdeanbefalinger av meieriprodukter. Dette på grunn av de mulige helseskadelige effektene ved melk (f.eks. kreft i prostata), kalsium og mettet fett. les også: Er havremelk sunt og mer bærekraftig enn ku-melk?
Er melk bra for kroppen? Hvor godt tåler vi laktose?
Er melk så sunt, hvorfor tåler ikke mesteparten av verdens befolkning melkesukker? Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke ku-melk i det hele tatt fordi de ikke kan fordøye melkesukker. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke kumelk, grunnet genetisk betinget laktoseintoleranse, bortsett fra i tidlig barnealder, dvs. før skolealderen.
«In most mammals, production of lactase declines to undetectable levels after the weaning stage»«Ethnic groups also tend to lose lactase activity differently e.g. Chinese and Japanese lose 80-90% of lactase activity within 3-4 years after weaning, Jews and Asians lose 60-70% over several years post weaning and white Northern Europeans may take up to 18-20 years for lactase activity to reach its minimal expression.»
Kilder:
The Dairy Council, Lactose intolerance: prevalence, symptoms and diagnosis.
Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti:Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.
“Some individuals, on the other hand, readily digest lactose -for example, children less than 5-7 years of age, the Punjabi of India, and certain tribal groups such as the northern Europeans and the milk-drinking nomads of Arabia and central and west Africa.”
Kilde: Expression of Lactase during Development . Norman Kretchmer. Department of Nutritional Sciences, University of California, Berkeley; and Departments of Pediatrics and Obstetrics and Gynecology, University of California, San Francisco.
URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1683494/pdf/ajhg00107-0005.pdf
Må voksne og barn drikke melk? Er det nødvendig?
Verdens største forening for ernæringsfysiologer anerkjente allerede i 2009 at melk ikke er nødvendig i kosten:
It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.
Videre, verken Canadas nye kostråd, fra 2019, eller EAT-Lancet-rapporten omtaler meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Les også: Vegansk kosthold
Hvor mye er sunt å drikke?
Harvard Universitet fraråder mer enn en – to glass melk per dag:
Milk has long been seen as an important source of calcium and other nutrients, particularly for children. But some researchers suggest that it is not a necessary part of a healthy diet for most adults, and may even be harmful if consumed excessively.
De nye nordiske kostrådene anbefaler 1 – 2 glass ku-melk eller beriket plantemelk per dag:
“Science advice: Intake of between 350 ml to 500 ml low fat milk and dairy products per day is sufficient to meet dietary requirements of calcium, iodine and vitamin B12 if combined with adequate intake of legumes, dark green vegetables and fish (varies among different species).
The range depends on national fortifications programs and diets across the Nordic and Baltic countries.
If consumption of milk and dairy is lower than 350 gram/day, products may be replaced with fortified plant-based alternatives or other foods.”
Hva sier Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring?
Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter:
«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod.
Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»
Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
De nye nordiske kostrådene sier omtrent det samme.
Hva med næringinnhold i melk – kalsium, jod og protein?
Er melk en god kilde til kalsium/kalk? Melk er ikke den eneste eller beste kilden til kalsium.
Harvard T.H. Chan School of Public Health skriver videre:
“Although the federal government’s Dietary Guidelines for Americans recommends three servings of dairy a day, it’s fine to eat less, according to Walter Willett, professor of epidemiology and nutrition at Harvard T.H. Chan School of Public Health.
In an October 28, 2021 Consumer Reports article, he said that just one serving of dairy was a good daily target, and recommended yogurt for its probiotic properties. He also said that eating yogurt may have a modest benefit for weight control.
The article also suggested that those who are consuming only one or two daily servings of dairy don’t need to worry about its fat content—in fact, opting for fat-free might backfire because people often compensate by eating more carbohydrates.”
Les hele artikkel her på Harvard universitet sine nettsider.
Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk. Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.
Ingen pålitelig kilde
Melk inneholder det fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette. I Danmark beriker man også brød, obligatorisk. Jod er et sporstoff det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til sporstoffet. I Danmark er beriking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød. I norsk kosthold kommer ca 60 % sporstoffet fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.
Jordsmonnet er fattig på sporstoffet mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåking av jodstatus i befolkningen.
Universell beriking av salt er det både WHO og våre naboland har satset på som kilde.
«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)
«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Les mer om jodmangel her.
I
Melk hemmer opptaket av jern
Melk reduserer absorbsjon av jern fra tarmen, på grunn av kalsiuminnholdet. Les mer her
Kan melk forebygge benbrudd og benskjørhet?
Melk forebygger ikke beinbrudd. Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år. Les også:
Kilder: Karl Michaëlsson med flere: Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015. URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015
Les mer på Harvard sine nettsider her
Les mer om hvorfor det er lurt å drikke mindre melk og spise mindre meieriprodukter, her