Behandling av diabetes type 2 med kosthold er effektivt. Oppsummert forskning (2022) viser at fiberrik plantekost som fullkorn, belgvekster, grønnsaker, nøtter og frukt i lite bearbeidet form gir bedre blodsukkerkontroll, reduserer behov for medisiner og forebygger komplikasjoner ved diabetes.

Både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada,  anbefaler derfor pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter at kostholdet ved diabetes hovedsakelig bør være plantebasert. Det anbefales å kutte ned på dyrefett og rødt kjøtt og velge fettkilder fra planteriket og fisk.

I 2022 kom de nye europeiske kostholdsrådene til diabetespasienter, EASD.

Behandling av diabetes type 2 med kosthold er effektiv med tanke på de viktigste faktorene:

• årsaken til diabetes, som ofte er overvekt,
• blodsukkerregulering,
• redusere medisinbehov,
• forebygge senfølger og komplikasjoner som hjerneslag, nyresvikt og hjerteinfarkt (altså forebygge hjerte- og karsykdommer).

Kosthold ved diabetes 2 bør i stor grad være plantebasert, og karbohydratkildene bør være med lav glykemisk indeks og belastning. Ikke minst kan et slikt kosthold forebygge diabetes type to (kilde), og  Harvard Universitet anbefaler derfor, i tillegg til det å spise mye plantekost, å kutte ut ferdigprodukter av kjøtt hvis man vil redusere sin diabetesrisiko.

Forestillingen om at stivelsesrike matvarer burde helst kuttes kraftig ned ved diabetes, støttes ikke av oppsummert vitenskap. Fiberrik plantekost er også gunstig for å holde sunn vekt.

Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, har vært sentral i arbeidsgruppen i EASD. Hun uttalte seg om de Europeiske retningslinjer for kosthold ved diabetes i 2023.

“– Det som er nytt, er at det er kommet til mer kunnskap og flere studier som understøtter anbefalingene, sier hun.

Retningslinjen vil ikke være revolusjonerende.

– Vi anbefaler plantebasert mat, grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, fullkornsprodukter, nøtter og frø. Når det gjelder belgvekster har vi nå veldig gode studier som viser at de har en gunstig effekt på risikofaktorer og utvikling av hjerte- og kar-sykdom, samt for utvikling av diabetes, sier hun.”

“Nordisk kost er her definert som en kost med mye fullkornsprodukter, spesielt fra havre, bygg og rug, bær og temperert frukt, som epler og pærer, rotgrønnsaker og kålgrønnsaker, belgvekster, fisk, og nøtter og rapsolje som hovedkilde til fett.”

Les mer på Dagens Medisin

Kilde: April 2023: Evidence-based European recommendations for the dietary management of diabetes. Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetologia. 2023 doi: 10.1007/s00125-023-05894-8.

Livsstil og kosthold ved diabetes type 2 – mye plantekost, sunn vekt og trening

Overvekt på grunn av usunt kosthold kombinert med lite fysisk aktivitet er den største årsaken til diabetes type to. Risiko for diabetes type to øker med økende grad av overvekt. To tredjedeler av dem med diabetes type to er overvektige. Det anbefales derfor vektreduksjon (slanking) hvis man har fått type to diabetes og er overvektig.

Kosthold, sunn vekt og fysisk aktivitet er viktig ved diabetes type to – faktisk viktigere enn medisiner (1). Informere om betydelig helsegevinst av vektreduksjon. Helsepersonell bør først og fremst orientere pasienten om den betydelige helsegevinsten som kan oppnås ved vektreduksjon, skriver nasjonal faglig retningslinje, og større vekttap gir større helsegevinst. 

En stor oppsummering av forskning publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes (2) viser at plantebaserte kosthold, inkludert vegansk og vegetarisk kosthold, både kan forebygge diabetes type to og gi bedre blodsukkerkontroll og færre komplikasjoner hvis man allerede har diabetes. Oppsummering ved Harvard universitet fra 2019 viser at de som har et plantebasert kosthold har lavere risiko for diabetes type to, mens de som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt har økt risiko for å få sykdommen.

Forskning 2022 viser også at det å ha et fiberrikt, plantebasert kosthold

kan hjelpe til å gå ned i vekt og til å opprettholde sunn vekt. Fysisk aktivitet bidrar i stor grad til bedre blodsukkerregulering, fordi musklene våre både forbruker karbohydrater som energi og lagrer mye karbohydrater i form av noe som heter glykogen. Treningsøkt annenhver dag er anbefalt, eller totalt 150 minutter trening med moderat til høy intensitet per uke. 

Praktiske tips: Spis grønt og grovt, mest planter – grønnsaker, bønner, fullkorn, nøtter og frukt

Slik spiser du grønnere, grovere og sunnere for å behandle diabetes med kosthold:

• Middag: Gryte av røde linser, chili sin carne (uten kjøtt, med bønner isteden), vegetarlasagne, vegetarburgere, falafler, tofu stekt med grønnsaker og ris
• Pålegg: Nøttesmør, nøttepålegg uten sukker, pesto, bønnepate, hummus – kikertpure
• Lunsj: lun, mettende salat med fullkornspasta eller poteter, kokte kikerter på boks, isbergsalat, agurk og fet dressing, for eksempel av rapsolje og eddik
• Frokost: Grøt med grovkuttet havre, nøtter/kjerner, frosne skogsbær og soyayoghurt
• Kaker og dessert: kaker av nøtter, mørk sjokolade og tørket frukt, samt peanøtt-, avokado- og kokosbaserte mousse og kremaktige desserter. 

Slik tilbereder du maten for bedre behandling av diabetes med kosthold og bedre blodsukkerregulering:

• Spis mer råkost, også til måltider – rå gulrot fordøyes mye saktere enn kokt gulrot.
• Spis stivelsesrike matvarer som potet, pasta og belgvekster avkjølt, som for eksempel i salat eller pålegg.
• Pass på at måltidet inkluderer både fett, karbohydrater, protein og fiber samtidig.
• Velg så lite bearbeidet mat som mulig.
• Syrlige bær, frukt og grønnsaker inneholder fruktsyrer, noe som gjør at karbohydratene fordøyes saktere.

Fire sunne kosthold som behandling av diabetes type 2 – alle med mye plantekost

Norsk Diabetesforbund har nylig oppdatert sine sider og anbefaler for behandling av diabetes type to, inkludert behandling med kosthold. På lik linje med Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. Og nå er det fire typer kosthold som behandling av disbetes:

• tradisjonell middelhavskost,
• moderat karbohydratredusert kost,
• kost med lav glykemisk indeks og
• vegetarisk kosthold.

Alle disse inneholder rikelig med grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter, og og daglig inntak av bær og frukt i lite bearbeidet form. Rapsolje, olivenoljer, nøtter og kjerner bør foretrekkes som fettkilder. Diabetesforeningen i USA og Canada gir omtrent samme anbefalinger. Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring, The Academy of Nutrition and Dietetics, konkluderte nylig med at vegetarisk og vegansk kosthold minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.

Anbefalte kosthold og dietter i diabetesbehandling i 2023 er disse:

De nyeste (2023) europeiske retningslinjer for behandling av diabetes, EASD 2022, sier følgende, av Dagens Medisin:

• “Middelhavskost for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
• Nordisk kosthold for å forbedre BMI og andre kardiometabolske risikofaktorer og for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Vegetarisk kosthold for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer.”

Les også: Nordic dietary patterns and cardiometabolic outcomes: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomised controlled trials. lenke

Dagens Medisin intervjuert Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Hva er tradisjonell middelhavskost?

Når det gjelder middelhavskostholdet, er det betydelig mindre kjøtt, ost og smør i det enn i et vanlig norsk kosthold, og en god del fullkorn, bønner, grønnsaker og frukt. Bønner, erter eller linser er en vanlig hovedingrediens i middagen, istedenfor kjøtt. Ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, er det omtrent fraværende i tradisjonelt middelhavskosthold. Middelhavskosthold er altså hovedsakelig plantebasert, nesten uten rødt kjøtt, og med begrensede mengder meieriprodukter, hvitt kjøtt og fisk.

Hva er moderat karbohydratredusert kost?

Dette er ikke samme som lavkarbokostholdet. Mengden energi, eller kalorier, som kommer fra karbohydrater, reduseres ned til 30 – 40 prosent av daglig kaloriinntak, men ikke mindre enn det. Et vanlig kosthold inneholder omtrent fra 45–60 prosent av energi fra karbohydrater. Mens i lavkarbokosthold er denne andelen mindre enn 26 prosent. Veier du ca. 70 kilo, har kontorarbeid og er litt fysisk aktiv, har du behov for ca. 2000 kilokalorier daglig. Dette betyr at minst 600 og maksimalt 800 kilokalorier i kosten kommer fra karbohydrat. 1 gram karbohydrat gir 4 kilocalorier. Mengden karbohydrat i kosten må dermed være mellom 150 og 200 gram. 

Slik gjør du det: Kutt ut eller kutt betydelig ned på sukkerholdig brus, søtsaker og andre matvarer med tilsatt sukker, samt juice, søte meieriprodukter, søtt pålegg og melkesjokolade, og erstatt disse med snacks, dessert og kaker basert på nøtter, og med vann, sukkerfri brus og mørk sjokolade. Velg fullkornsbrød, -pasta og -ris fremfor fine kornvarer.   

Hva er kost med lav glykemisk indeks?

Kosthold med lav glykemisk indeks er viktig i behandling av diabetes. Her fokuseres det på matvarer og måltider som gir sakte stigning av blodsukker. Det er ikke mengden av karbohydrater (sukker eller stivelse) med kvaliteten på karbohydratkildene som har betydning, og dette handler om plantekost i lite bearbeidet, ikke-raffinert form. Tommelfingerregelen er at matvarer med mye fiber gir nesten autoimatisk gunstig påvirkning av blodsukkeret. I motsetning til det mange tror, gir ikke måltider med frukt, fullkorn, belgvekster og rotgrønnsaker rask stigning av og høyt blodsukker.Sjekk hvilke matvarer som gir gunstig blodsukker (har lav glykemisk indeks) på nettsider til Canadas diabetesforening og på The University of Sydney’s Glycemic Index Website

Hva er vegetarisk kosthold som er en del i behandling av diabetes type 2?

Vegetarisk kosthold kan også være en del i behandling av diabetes med kosthold. Kostholdet baseres på belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, bær og frukt, med (i vegetarisk kosthold) eller uten (i vegansk kosthold) meieriprodukter og egg. Det er ikke kjøtt eller fisk i vegetarisk eller vegansk kosthold. Forskerne konkluderte med at i og med plantebasert kosthold kan både redusere behovet for medisiner. Samt gi færre komplikasjoner ved diabetes. For å oppnå dette burde leger og annet helsepersonell opplyse sine pasienter om gevinstene ved plantebasert kosthold.

Gunstig for blodsukkeret – lav glykemisk indeks og glykemisk belastning

Det fokuseres samtidig på at måltidene og matvarene bør ha noe som heter lav glykemisk belastning. Dette er en betegnelse på hvor raskt blodsukkeret stiger etter et måltid. Alle de ovennevnte matvaregruppene har lav glykemisk belastning, til tross for at fullkorn og belgvekster inneholder stivelse. Det er en vanlig misforståelse at matvarer som inneholder stivelse eller sukkerarter gir rask blodsukkerstigning. Siden disse inneholder mye annet enn stivelse, stiger blodsukkeret ganske sakte etter måltider bestående av slike matvarer. I USAs kostholdsråd fra 2020, utpekes fullkorn som like viktig for helsen som frukt og grønt. 

Både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada,  anbefaler derfor pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter at kostholdet ved diabetes hovedsakelig bør være plantebasert.

Mål med behandling av diabetes (også med kosthold): blodsukker, vekt, blodtrykk og kolesterol

Det er flere mål med behandling ved diabetes:

• normalisering/stabilisering av blodsukker,
• vektreduksjon,
• optimalisering av blodtrykk og
• kolesterol.
• Et viktig mål ved diabetes er forebygging av hjerte- og karsykdom, noe diabetespasienter har spesielt høy risiko for.

Et fiberrikt kosthold er også en vanlig tilnærming for å oppnå disse målene, uavhengig om man har diabetes eller ikke. 

Dette gjøres ved hjelp av tilpasset kosthold, ofte med kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og medisinering. En norsk undersøkelse viste at de med kroppsmasseindeks (KMI) på rundt 30 kg/m2 har høyere risiko for å utvikle DM2 i løpet av en 11-års periode, sammenlignet med «normalvektige» med KMI på cirka 22 kg/m2. Både nedsatt aktivitet og økt kroppsvekt er viktige risikofaktorer for utvikling av insulin-resistens og DM2. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for overvekt og dermed risikoen for DM2.

Sjekk ut Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, Helsedirektoratet, lenke