Kostholdsendringer, både globalt og i Norge, er blant de mest effektive tiltakene for å forebygge diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft, samt for tidlig død og økende kostnader i helse- og velferdssystemet. Folkehelse er en av våre største samfunnsutfordringer.

Her kommer innsikt fra den store internasjonale studien om sykdommer og risikofaktorer, GBD 2023, samt fra noen norske rapporter, blant annet fra Oslo Economics og Norkost 4.

Les også: Folkehelse og kosthold og Usunt kosthold

Nye data fra den globale sykdomsbyrdestudien Global Burden of Disease (GBD 2023), samt data fra Folkehelseinstituttet og OECD bekrefter at kosthold fortsatt er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død i Norge.

Folkehelseinstituttets analyse av GBD 2023-rapporten

Folkehelseinstituttet har analysert GBD 2023-rapporten (oktober 2025, lenke), og på bakgrunn av denne og noen tidligere data viser at mer enn halvparten av sykdomsbyrden i Norge i 2023 skyldtes forbigående helsetap (YLD) og at de største enkeltårsakene var kreft, hjerte- og karsykdom, psykiske lidelser og muskel- og skjelettproblemer.

Minst en tredjedel av sykdomsbyrden kan forklares med risikofaktorer som kan forebygges – som usunt kosthold, røyking og fysisk inaktivitet. Dette skriver Folkehelseinstituttet:

«Mer enn en tredjedel av sykdomsbyrden i befolkningen skyldes risikofaktorer som kan forebygges. Røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, kostholdsfaktorer og høy kroppsmasseindeks (BMI) gir de største bidragene.»​

og

«Minst en tredjedel kan forebygges

Tallene fra GBD 2023 viser også at minst en tredjedel av sykdomsbyrden i Norge kan forklares av risikofaktorer som kan forebygges. Røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, usunt kosthold og høy kroppsmasseindeks (BMI) er rangert av GBD som de største bidragsyterne.»

Ifølge OECD (Country Health Profile, lenke) står kostholdsrisikoer for omtrent 13 % av dødeligheten i Norge. Se figur 6. Dietary risks and tobacco remain important contributors to overall mortality

Andre relevante studier:

Global burden and strength of evidence for 88 risk factors in 204 countries and 811 subnational locations, 1990–2021: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2021.

GBD måler hvor viktige ulike kostholdsfaktorer er for helsen

GBD-rapporten måler flere faktorer, blant annet SEV (Summary Exposure Value) til å måle befolkningens eksponering for usunne kostholdsfaktorer, og tallene viser at risikoen fortsatt er høy både globalt og i Norge.

Disse usunne vanene er globalt:

• Lavt inntak av: fullkorn, belgvekster, frukt og nøtter.
• Høyt inntak av: salt, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Lenke til rapporten er her

SEV-tallene finnes i tabell 2, og risiko på over 40-tallet betyr høy risiko.

Også flere norske rapporter har sett på norsk kosthold og vurdert helseutfordringene, målt i forhold til de nye norske og nordiske kostråd. Dette er Norkost 4, Utfordringer i norsk kosthold og Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. For lite fullkorn, grønnsaker og frukt, samt for mye kjøttprodukter og animalsk fett, nemlig meierifett og kjøttfett, er viktige risikofaktorer her.

Rapport ved Oslo Economics (2021) om kjøttinntak i Norge: Helsegevinster ved redusert konsum av rødt kjøtt i Norge

Oslo Economics (2021) har kartlagt potensialet for helsegevinst ved å redusere kjøttkonsumet i Norge med 33%. Rapporten (lenke), som er utarbeidet på oppdrag fra Matprat og Animalia som begge er eid av norsk kjøttindustri, viser at tiltaket kan gi betydelige gevinster i form av sparte livsår og mindre sykdom, særlig fra kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Rapporten slår fast at kostholdstiltaket er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, med store helsegevinster også uten å ta hensyn til klimagevinster. (side 4 – 5). Sitert:

«I tillegg ble også kostholdstiltaket beregnet til å være svært
samfunnsøkonomisk lønnsomt grunnet høye estimater for helsegevinst, også før verdien av CO2-reduksjon ble tatt høyde for i beregningene.»

«Helsegevinsten beregnes for en tenkt «gjennomsnittsnordmann», slik at en 27 prosent reduksjon i inntak av rent rødt kjøtt antas å
medføre en 27 prosent reduksjon i befolkningens samlede helsetap grunnet rent rødt kjøtt, og tilsvarende for bearbeidet kjøtt.» side 10 og 12.

Helsetapet verdsettes i kroner, og helsegevinstene kan bidra til betydelige innsparinger i fremtidige helsekostnader (side 17).

Side 19, konklusjon: «En betydelig reduksjon i konsum av rødt kjøtt er i GBDs estimater antatt å medføre en betydelig helsegevinst. Helsegevinsten antas å oppstå gjennom redusert risiko for utvikling av særlig diabetes og iskemisk hjertesykdom, men også gjennom redusert risiko for tykktarm- og endetarmkreft, iskemisk hjerneslag, brystkreft og intracerebral blødning.»

«Forutsatt at vi på lang sikt oppnår den fulle helsegevinsten av tiltaket, vil vi i et gitt år oppnå helsegevinster tilsvarende 9 600 vunne
helsetapsjusterte leveår (med 95 prosent sannsynlighet i spennet 3 600 – 17 400). Dette vil tilsvare 1,6 vunne helsetapsjusterte leveår per 1 000 innbyggere i 2052.

​Denne innsikten styrker behovet for å fremme kostholdsråd som reduserer kjøttforbruk og øker inntaket av frukt, grønt, fullkorn, belgvekster, nøtter og kjerner og planteoljer. Omlegging av kostholdet kan bidra til bedre folkehelse, redusert klimabelastning og store samfunnsøkonomiske gevinster.

Les også: Avvik mellom de amerikanske kostrådene for 2026 og vitenskapelig konsensus.

Oppsummert: Forskningen viser stor helsegevinst ved sunnere kosthold og redusert kjøttforbruk i Norge

Den globale sykdomsbyrdestudien (GBD 2023) og Oslo Economics sin ferske rapport kommer med det som samsvarer med etablert ernæringsvitenskapelig konsensus. Kosthold spiller en avgjørende rolle for helse og levetid.

FHI peker på at over halvparten av sykdomsbyrden i Norge kan knyttes til forebyggbare faktorer, der kosthold står sentralt. Lavt inntak av fullkorn og høyt inntak av bearbeidet kjøtt bidrar mest til sykdomsbyrden her hjemme.​

Oslo Economics har beregnet at hvis vi reduserer konsumet av rødt kjøtt, altså storfekjøtt og svinekjøtt, med en tredjedel, kan vi spare mange liv og redusere sykdom som kreft, hjertesykdom og diabetes type to. Rapporten slår fast at kostholdstiltaket er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, med store helsegevinster også uten å ta hensyn til klimagevinster.

«I tillegg ble også kostholdstiltaket beregnet til å være svært
samfunnsøkonomisk lønnsomt grunnet høye estimater for helsegevinst, også før verdien av CO2-reduksjon ble tatt høyde for i beregningene.»

​Tallene underbygger betydningen av en kostholdsomlegging i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger: å spise grønnere, altså mer av frukt og grønt, fullkorn, belgvekster og plantefett, og mindre kjøtt. Dette er både gunstig for helsen, samfunnets økonomi og klimaet!