Nye kostråd i USA 2026 – politisk brudd med vitenskapelig konsensus - matforhelsen.no

Nye amerikanske kostholdsråd 2026 overrasket mange. Den 8. desember lanserte Trump- og Robert F. Kennedy Jr.-administrasjonen nettstedet realfood.gov. Endringen omtales av amerikanske myndigheter som et «historisk veiskille» i føderal ernæringspolitikk.

Nye kostråd i USA lanseres samtidig som det vitenskapelige grunnlaget – The Scientific Report of the 2025 Dietary Guidelines Advisory Committee – blitt lagt til side. Kunnskapsgrunnlaget som nå vrakes er, i motsetning til grunnlaget for de nye kostrådene på nettstedet realfood.gov, utarbeidet etter strenge kriterier og representerer en omfattende gjennomgang av all tilgjengelig forskning på helse og ernæring.

Hva er feil i USAs nye kostråd – og hva er riktig

Nutrition Studies Research Group ved Stanford Prevention Research Center oppsummerer kostrådene her.

De nye rådene er en blanding av etablerte sannheter og nye, kontroversielle valg, ifølge forskerne ved Stanford universitet. Mens realfood.gov beholder viktige råd om frukt og grønt, får de krass kritikk for å overstyre vitenskapelige råd til fordel for industriinteresser.

Hva som er bra

Fokus på mer grønt: Anbefalingen om å spise mer frukt og grønnsaker står fortsatt sterkt.
Fullkorn fremfor fint: De oppfordrer fortsatt til å velge grove kornprodukter.
Kutt i sukker og salt: Det er bred enighet om å begrense tilsatt sukker og unngå for mye salt i hverdagen.
Mindre ultraprosessert mat: Retningslinjene støtter målet om å redusere inntaket av mat med mye mettet fett, sukker og salt.

Hva som er galt

For mye protein, for lite fiber: Det legges for stor vekt på protein (som de fleste får nok av), mens fiber (som folk flest spiser for lite, bpde i USA og Norge) blir nedprioritert.
Selvmotsigelser om fett: De anbefaler å begrense mettet fett, men fremmer samtidig matvarer som er rike på mettet fett, nemlig rødt kjøtt, smør og oksetalg.
Uklart språk: Bruk av tåkete begreper gjør det vanskelig for skoler og institusjoner å ta gode valg.
Direkte faktafeil: Matvarer uten essensielle fettsyrer blir feilaktig trukket frem som kilder til dette, og søtningsstoffer er feilkategorisert.
Mangel på mangfold: Retningslinjene tar ikke nok hensyn til at 75 % av verdens befolkning er laktoseintolerante, noe som betyr at de ikke tåler melkesukker, og favoriserer nordeuropeiske kostholdsvaner.
Industripåvirkning: Det reises stor tvil om nøytraliteten til komiteen, da mange medlemmer har tette bånd til kjøtt- og meieriindustrien.

Les hva tidligere medlem i ernæringsrådet og professor ved Stanford University Christopher Gardner uttaler her.

Kostråd i konflikt med internasjonal vitenskapelig konsensus

De nye amerikanske signalene står i kontrast til kostråd og ernæringsanbefalinger fra ledende fagmiljøer verden over, inkludert:

Internasjonal konsensus vektlegger mer av råvarer fra planteriket og planteprotein. Nemlig fullkorn, belgvekster, frukt, grønnsaker og sunt umettet fett. Samtidig fremmer de nye amerikanske kostrådene realfood.gov blant annet økt inntak av animalsk protein – som om dette var helsefremmende.

Les også: Kostholdsråd 2024 og EAT-Lancet 2025 – nordisk meny for 3 dager og næringsguide

Protein: Mengde og kilde er avgjørende

Det er godt dokumentert at å erstatte animalsk protein med planteprotein kan gi lavere risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og tidlig død. Samtidig spiser vestlige mennesker omtrent dobbelt så mye protein som man behøver.

De nye amerikanske rådene anbefaler derimot:

Et generelt høyere proteininntak (omtrent dobbelt av det som anbefales i fagmiljøene)
Animalsk protein i hvert måltid

Dette til tross for at vestlige befolkninger allerede har et proteininntak som ligger godt over fysiologisk behov.

Overskudd av protein i kostholdet resulterer ikke i «mer helse», men omdannes til energi – enten fett eller glukose. Samtidig kan et høyt inntak av animalsk protein fortrenge sunne matvarer som fullkorn, belgvekster, nøtter og frø – hovedkilder til kostfiber, sunne plantestoffer og viktige mikronæringsstoffer.

Magnesium, kalium og jern kommer mest fra plantekost

Magnesium, kalium, jern og vitamin E kommer i hovedsak fra plantekost, ikke fra animalske matvarer. Likevel antyder realfood.gov at personer som spiser plantebasert, kan være i risikosonen for mangler.

Spesielt når det gjelder jern, gir dette et skjevt bilde. Flere matvarer fra planteriket – inkludert potet, fullkorn og belgvekster – bidrar betydelig til jerninntaket i befolkningen. I Norge kommer kun 20 prosent av jernet fra kjøtt inkludert blodprodukter og innmat.

Vanlig norsk potet gir like mye jern som kyllingfilet.

Politikk utfordrer vitenskap også i ernæring

Endringen i amerikanske kostråd kommer i en kontekst der vitenskapelig konsensus tidligere har blitt utfordret, blant annet innen klima og vaksiner. Nå ser vi lignende tendenser innen ernæring.

The Guardian omtaler utviklingen her .

I et offisielt faktaark fra USAs helsemyndigheter (HHS) hevdes det at amerikanske myndigheter i flere tiår har vært «uvillige til å fortelle sannheten» om mat.

Slike påstander står i sterk kontrast til hvordan kostråd faktisk utarbeides: gjennom åpne prosesser, systematiske kunnskapsoppsummeringer og bred faglig involvering. Tilsvarende påstander om at etablerte fagfelt systematisk har holdt tilbake «sannheten», har også vært brukt i debatter om klima og vaksiner. Mistillit til kunnskapsinstitusjoner er et mønster også kjent her.

Når kostrådene får skylden for dårlig helse

Et gjennomgående argument i den nye amerikanske retorikken er at befolkningens dårlige helse skyldes vitenskapsbaserte kostråd. Det som ofte utelates, er at de fleste ikke følger disse rådene.

Folkehelseutfordringen handler i stor grad om:

Sosiale og økonomiske barrierer
Politikk som fremmer kjøttforbruk og ultraprosessert mat
Manglende strukturell tilrettelegging for sunne valg

Å skylde på kostrådene i seg selv, uten å adressere disse barrierene, gir et misvisende bilde.

Kan Norge bli påvirket?

Også i Norge finnes profiler som uttrykker støtte til de nye amerikanske kostrådene. Dette reiser spørsmål om hvordan politiske strømninger kan påvirke tilliten til ernæringsvitenskap og folkehelsearbeid – også her hjemme.

Hva betyr det for norske kostråd, for Helsedirektoratet og for arbeidet med å fremme et sunnere, grønnere kosthold i tråd med både helse- og bærekraftsmål?

Vitenskapelig konsensus er avgjørende for folkehelsen

For Lege- og ernæringsforeningen (LEF) og Mat for helsen er det avgjørende at kostråd bygger på beste tilgjengelige vitenskap, ikke politisk populisme. Når vitenskapelig konsensus utfordres, står folkehelsen i fare.

Spørsmålet er ikke bare hva som skjer i USA – men hvordan vi i Norge velger å forsvare kunnskapsbasert folkehelsepolitikk.

Personlige vurderinger versus vitenskapelig konsensus

Også i Norge har enkelte kostholdsprofiler uttrykt støtte til de nye amerikanske kostrådene. Blant annet har ernæringsbiolog Marit Kolby, som tidligere har gått imot både norske, nordiske og internasjonale kostråd (WCRF og Harvard), omtalt USAs kostråd 2026 dem som «oversiktlige, redelige og med høy vitenskapelig standard», og uttalt at norske helsemyndigheter «har noe å lære».

Uttalelsen er publisert i sosiale medier. Dette illustrerer hvordan politiske endringer i USA raskt kan få gjennomslag i norsk ernæringsdebatt via sosiale medier, selv når rådene avviker fra etablert vitenskapelig konsensus.

Neppe høy standard – men norske influensere påstår dette