Gressfôret kjøtt fra ammeku, ku-raser som Angus, kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk, er ikke så gressfôret som noen tror. Det finnes to typer kuraser i Norge. De som både produserer kjøtt og melk, og de som kun gir kjøtt, såkalte ammekyr, eller spesialisert storfe.

Er Angus-kjøtt, eller gressfôret kjøtt fra ammeku, bærekraftig? I utgangspunktet ja, hvis kyrne beiter kun i utmark om sommeren og vinterfôret kommer fra jordsmonn med dårlig kvalitet.

Men – i så stort omfang som det skjer i Norge i dag – nei. Problemet er at vinterfôret må dyrkes og høstes med traktor, og all jordsmonn av dårlig kvalitet er oppbrukt per i dag.

Kyrne kan ikke overvintre ute i Norge. I dag spiser de mye kraftfôr. I tillegg beiter de på landbruksområdene der menneskematen, nemlig plantekost, kan dyrkes direkte.

Mye av deres vinterfôr er også gress, høy og surfôr som dyrkes og høstes med traktor. Noe av dette kommer fra jorder med jordsmonn av dårlig kvalitet, og dette er bærekraftig matproduksjon. Les også: Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig?

Problemet er at dagens kjøttforbruk i Norge er av så høyt omfang at gress og utmark ikke er nok

Derfor bruker norske bønder også jorder av god kvalitet, der man kan dyrke både matkorn, erter, raps, kål, epler og annen menneskemat direkte.

Når man først dyrker mat og fôrer kyr med den, for å deretter spise kjøttet, går over halvparten av protein og kalorier tapt. Det er fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt. For å oppnå mer fornuftig matproduksjon i framtiden, bør man gå over til kost som beskrevet i EAT-Lancet-rapporten.

Les også: Norsk jordsmonn, dyrket mark og utmarksbeite og Dyrke mer plantekost og protein i Norge

Angus-kjøtt, Limousine og andre ku-raser – hva spiser de i Norge i 2021?

I utgangspunktet kan de utelukkende spise gress, men i praksis blir de ofte gitt kraftfôr både sommer og vinter. Kraftfôret kommer både fra Norge og fra utlandet, og det såkalte gressfôrede Angus-kjøttet er i praksis ikke soya-fri.

I tillegg beiter de ikke bare i utmark. Mye av beitingen skjer på innmarksbeite, altså kunstig dyrket gress. På områder der sunn og bærekraftig menneskemat kan vokse direkte. Vintergresset disse ku-rasene spiser, kommer ofte fra slike jordarealer.

Ammeku som Angus-kjøttrase legger beslag på matjord

Arne Grønlund, pensjonert seniorforsker ved NIBIO skriver følgende i et innlegg i Nationen:

“En del av ammekuproduksjonen i korndyrkingsområdene foregår ganske sikkert på areal som ikke er egnet til korndyrking etter dagens krav til rasjonell drift. Det kan likevel ikke være noen tvil om at ammekuproduksjonen er en viktig årsak til nedgangen i kornproduksjon de siste årene. Ammekuproduksjonen i Norge legger beslag på i overkant av en million dekar jordbruksareal i tillegg i utmarksbeite.

Det er ikke usannsynlig at så mye som 20 prosent av dette arealet, det vil si i overkant av 200 tusen dekar, er tidligere kornareal som fortsatt kan brukes til korndyrking.

Et slikt areal ville gitt en kornavling på ca 80 tusen tonn korn.

Dersom kornet hadde vært brukt til svinefôr, ville det gitt ca 20 prosent mer mat enn hele den norske ammekuproduksjonen, målt i energi.

Hadde det vært brukt til matkorn, ville det gitt ca fire ganger så mye mat.”

44 prosent av norsk “gressfôret” kjøtt kommer fra beite på korndyrknings-områdene

I et intervju på NRK.no uttaler Arne Grønlund det følgende:

“Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund.

Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.”

Likevel finnes det sterke interesser i samfunnet som motarbeider kjøttreduksjon og sprer gamle myter. Det har blant annet vært debatt på nettavisen.no. En senterpartipolitiker fornektet fakta, vitenskap, statistikk og mye av det som står i norske offentlige dokumenter og rapporter.

Er “gressfôret” kjøtt bærekraftig og effektiv?

Arne Grønlund, pensjonert seniørforsker ved NIBIO, skriver følgende om såkalt gressfôret kjøtt (ammeku) i et bærekraftsperspektiv:

“I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.”