Kan vi dyrke mer planteprotein i Norge som blir til menneskemat og ikke dyrefôr? Hva med norsk proteinforsyning? Vi oppfordres av samtlige faginstanser til å spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter.

Overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost og fisk er også blitt foreslått av regjeringens Klimakur 2030. Dette er et eget tiltak for å løse miljøkrisen. Regjeringen har nå sagt (les mer under) at:

«Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge».

Er det jordsmonn-messige muligheter til å dyrke mer plantekost i Norge? Dyrket mark i Norge – hva er kvaliteten? Kjøttindustrien forteller oss at «Norge er et grasland». Betyr det at vi ikke kan dyrke mer erter, bønner, grønnsaker og annen menneskemat? Burde Norge fortsette å satse på kjøttproduksjon? Norske husdyr spiser mye soya, havre, raps og andre næringsrike råvarer som kunne bli sunn og klimavennlig menneskemat.

Men først: Burde nordmenn erstatte (protein fra) kjøtt? Bør nordmenn opprettholde dagens høye inntak?

Kjøttindustri-eide AgriAnalyse har innlegg i Nationen med følgende budskap: «Norsk proteinforsyning. Mer planter i kosten gjør tilgangen til proteiner krevende«. Det første spørsmålet her burde være: Burde nordmenn opprettholde dagens høye inntak av protein? Sannheten er at nordmenn i gjennomsnittet spiser en god del mer enn det som er behovet.

Mange nordmenn spiser også mye mer enn det som er anbefalt – så mye at dette er helseskadelig. Kjøtt bidrar kun med 27 % protein i norsk kosthold. Dermed kan kjøttet teoretisk sett kuttes ut fullstendig fra kostholdet, i hele Norge, og erstattes med all slags kål og rotgrønnsaker. Og det blir fortsatt mer enn nok protein i norsk kosthold – les beregningene her

Regjeringen om dyrking av mer plantekost i Norge

I juli kom denne nyheten på regjerings nettsider :

«Norske forbrukere etterspør stadig mer grønnsaker. Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge.»

«Grøntsektoren er et stort og økende marked. Forbruket av frukt/bær/grønnsaker i Norge har økt 24 % de siste 10 årene. Dette er dobbelt så høyt som på 1960-tallet. Norsk produksjon har ikke økt tilsvarende. Det er dermed stort potensial til å øke både frukt- og grønnsaksproduksjonen.

– I de to siste jordbruksoppgjørene har derfor frukt, bær og grøntsektoren vært en hovedsak. I jordbruksoppgjøret for 2019 ble det vedtatt en særskilt pakke for innovasjon og vekst i grøntsektoren, sier Olaug Bollestad.»

«– Forbrukerne etterspør andre typer grønnsaker enn tidligere. Det er da kjekt å se at bøndene er villige til å snu seg rundt. Samt at det dyrkes nye vekster som en før ikke visste at vi kunne dyrke i Norge, sier Bollestad.

Ved NIBIO sin stasjon på Landvik forsker de blant annet på å dyrke nye typer grønnsaker i Norge. Slike som soyabønner og søtpotet. Sørlandet er et område i landet som har et klima som gjør det godt egnet til å dyrke slike vekster.»

Ja, vi kan dyrke x 10 mer proteinrik mat i Norge

Også flere eldre landbruksrapporter sier at dyrking av proteinrike planter som erter og bønner kan mangedobles i Norge. Grønnsaker og belgvekster er en mye mer areal-effektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker kjøttlobbyen og andre, stadig å underslå det faktumet at norsk kjøttproduksjon fortrenger dyrking av menneskemat.

I en artikkel fra NMBU på forskning.no mai 2021 kan vi lese dette (en del av prosjektet FoodProFuture) :

«Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge. Bønder kan produsere betydelig mengder proteinrike vekster som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.»

Dyrking av erter i Norge kan mangedobles,

og NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019), og på –Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives». (2018) ):

«Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»

Les også: Fremtidens mat

Rapport ved NMBU og NIBIO om erter og bønner i Norge

Den andre rapporten sier følgende: (Unni Abrahamsen, Anne Kjersti Uhlen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO Korn og frøvekster, NMBU.  lenke

«Hvis dette realiseres vil det gi grunnlag for å produsere rundt 20 000 tonn protein årlig fra belgvekster»

«Behovet for korn, olje- og proteinvekster til mat og fôr er større enn den innenlandske  produksjonen, både når det gjelder karbohydrater og protein. Beregningene som er gjort her viser at ved å øke arealene av belgvekster til det som vi antar vil være det potensielle, så gir dette en begrenset økning i total proteinproduksjon fra kornområdene, fra ca. 110. 000 tonn til 122.000 tonn protein årlig. Dersom alt dette brukes til kraftfôr vil andelen av proteinråvare dekket av norsk produksjon bare øke med noen få prosentenheter. Den økte proteinproduksjonen som vi kan få til monner altså lite for å dekke det store behovet vi har for importerte proteinråvarer for å forsyne norske husdyrproduksjoner.

Derimot kan den norske produksjonen av erter og åkerbønne brukt til mat bidra til å erstatte import av slike proteinråvarer og/eller proteinprodukter. Vi kan ikke kvantifisere hvor mye denne importen utgjør i dag, og dette utgjør fortsatt lite i forhold til f. eks. dagens forbruk av kjøtt. Dersom hele produksjonen av erter og åkerbønne kan brukes til mat, vil dette kunne bidra med ca. 20 000 tonn protein, som tilsvarer ca. 3,7 kg protein per person per år. Dette er tall som vil kunne erstatte en betydelig mengde protein fra animalske kilder for den norske befolkningen.»

Råvarer/plantekost som brukes til husdyrfôr, både norsk og importert, kan spises av mennesker direkte

I dag brukes to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr (Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/) . På mange av disse kan man dyrke erter og bønner, og på de resterende kan man dyrke havre og poteter. I tillegg kan man dyrke poteter, gulrøtter og flere typer kål på mesteparten av jord av dårligere kvalitet enn de beste matkornarealene.

Samme anslag i tidligere rapporter om dyrkning av mer plantekost i Norge – erter og grønnsaker

Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer, 2014, s. 59 og 62, har anslått at dyrking av erter og åkerbønner kan økes med x 40. Dette er senere nedjustert til x 10. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med næring. Matindustrien kan lage grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter. En rapport ved NIBIO fra 2017 har derimot vurdert dette og anslår (side 10) at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Tilfredsstiller mulig dyrket mengde ernæringsbehovene?

Beregning – så mye plantekost norsk villfanget fisk – illustrasjon. Vi bruker kostholdsplanleggeren.no og legger inn følgende råvarer: norskdyrket plantekost og norsk villfanget fisk. Profil for næringsbehov er: kvinne, 31 til 60 år, med stillesittende arbeid og 2 – 3 timer fysisk aktivitet per uke.

• Havregryn, lettkokte/store 180 gram
• Gulrot, norsk, rå 2 stk
• Hodekål, rå 200 gram
• Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor)
• Kålrot, kokt 100 gram
• Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram
• Erter, tørre 40 gram
• Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er)
• Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer 2 glass
• Torsk, filet, kokt 50 gram
• Byggryn 50 gram

Denne menyen gir 2061 kilokalorier og dekker behovet for absolutt alle næringsstoffer, unntatt at det blir bitte litt for lite fett, men kaloribehovet dekkes av protein istedenfor fett.

365 dager ganget med 6 millioner nordmenn = menneskedager per år, tallet blir 2 190 000 000. Dette tallet ganges med enhver råvare i ovennevnte dagsmenyen.

• Havregryn, lettkokte/store 180 gram per dag – tilsvarer 394 200 000 000 gram havre per år (eller 394 200 tonn havre per år)
• Gulrot, norsk, rå 2 stk tilsvarer 160 gram – tilsvarer 350 400 000 000 gram gulrot per år (eller 350 400 tonn gulrøtter per år)
• Hodekål, rå 200 gram tilsvarer 438 000 000 000 gram kål per år (eller 438 000 tonn hodekål per år)
• Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor) tilsvarer 500 gram tilsvarer 1 095 000 000 000 gram potet per år (eller 1 095 000 tonn potet per år)
• Kålrot, kokt 100 gram tilsvarer 2190 000 000 gram kålrot per år (eller 2190 tonn kålrot per år)
• Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram 109 500 000 000 gram sild per år (eller 109 500 tonn sild per år)
• Erter, tørre 40 gram tilsvarer 87 600 000 000 gram erter, tørkede, per år (eller 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år)
• Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er) tilsvarer 43 800 000 000 gram olje per år (eller 43 800 tonn rapsolje per år)
• Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer, 2 glass/400 gram tilsvarer 876 000 000 00 gram/ 87 600 tonn havre per år, siden det er 10% havre i havredrikke) Totalt 481 800 tonn havre per år
• Torsk, filet, kokt 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram torsk per år (eller 109 500 tonn torskefilet per år)
• Byggryn 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram bygg per år / eller 109 500 tonn bygg per år)

Målt i tonn, vil denne mengden råvarer dekke årsbehovet for alle næringsstoffer for nordmenn

• Havregryn, lettkokte/store 394 200 tonn havre per år + havre for havredrikke, 10% havre, 87 600 tonn – totalt 481 800 tonn havre per år
• Gulrot, norsk, rå 350 400
• Hodekål, rå 438 000 tonn hodekål per år
• Potet, høstpotet, rå 1 095 000 tonn potet per år
• Kålrot, kokt 2190 tonn kålrot per år
• Sild, fetsild, sommersild, rå 109 500 tonn sild per år – i 2019 var det fanget 561 535 tonn sild totalt
• Erter, tørre 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år
• Rapsolje, kaldpresset, Odelia 43 800 tonn rapsolje per år
• Torsk, filet, kokt 109 500 tonn torskefilet per år – i 2019 var det fanget 329 897 tonn torsk og 668 415 tonn torskefisk totalt
• Byggryn 109 500 tonn bygg per år

Totalt fanges det over 1 kilo villfisk per norsk innbygger per dag, i norske farvann. Mesteparten eksporteres.

For å dyrke mer grønt må man dyrke mindre gress og kraftfôr

Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr). Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Lenke til rapporten er her . Norsk kjøtt og melk krever import av råvarer