I vår kom en viktig landbruks-rapport som har vurdert et produksjonspotensial for korn, grønnsaker, frukt og bær i Norge, med hovedfokus på jordsmonn og avlinger. I rapporten ser man mer eller mindre bort fra en rekke viktige og begrensende betingelser – som politiske virkemidler (bl.a. kjøttforbruk som er påvirket av generisk kjøttreklame og tung subsidiering av kjøttproduksjon i Norge), matindustriens og butikk-kjedenes struktur o.l.

De to største forskningsinstitusjonene innen landbruk i Norge; Nibio og Ruralis har skrevet denne rapporten: Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. 

Rapporten har beregnet at Norge kan være selvforsynt med mat i en ekstrem krisesituasjon

Og at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost (slik både nye og gamle kostråd anbefaler) ville resultert i bedre matforsyning/større produksjon av mat i Norge. Dette er ikke målt i spesifikke produkter som nordmenn spiser i dag (f.eks. bestemte typer kjøtt, sjokolade, avokado, bestemte typer ost, godteri, jus, brus og lignende), men i kalorier og næringsstoffer som er nødvendig for liv og helse.

I dag spiser norske husdyr mye menneskemat – soya, korn, raps, mais og erter. Både norsk og importert. Dette er ikke tatt med i beregning av dagens tekniske definisjon på hva selvforsyning er. Dagens tekniske definisjon av selvforsyningsgrad tar utgangspunkt i de matvarene som nordmenn spiser per i dag. Den tar ikke næringsbehovene for protein, jern osv. som utgangspunkt – men dette gjør den ovennevnte rapporten.

Ulike måter å definere selvforsyning på

Sitert rapporten:

“1.1.2 Selvforsyning, selvforsyningsgrad og selvforsyningsevne

• Redegjøre for ulike avgrensninger og måter å definere selvforsyning, herunder;
  o Ut fra dagens konsum; importandel ulike varegrupper, korrigert for importerte innsatsfaktorer
  o Ut fra ernæringsbehov/i en krisesituasjon
• Vurdere potensialet for norsk selvforsyning ut fra ulike måter å avgrense/definere begrepet på, basert blant annet på vurderingene gjort i avropene under A.”

Mindre kjøtt = bedre selvforsyning, fordi husdyrene spiser matvarer som kunne bli spist av mennesker isteden

De nye nordiske kostrådene anbefaler i det siste utkastet betydelig redusert kjøttforbruk. Rapporten har ikke vurdert scenario med eksplisitt de nye nordiske kostrådene

Sitert rapporten (red. utheving og formattering):

Scenario med et 100 plantebasert kosthold

“Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050.

Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær.

Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet.

Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene.

Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrka jorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon.”

Scenario med innslag av husdyrprodukter – melk og storfe

“I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen.

Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine.

En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.”

Thomas Cottis, Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, forklarer funnene i avisen Hamar Arbeiderblad:

“En hovedforklaring på at mer plantemat gir økt sjølforsyning er den kjente 10-gangen for mat og landbruk: Vi får 10 ganger så mye mat fra et jorde om vi dyrker planter som vi sjøl kan spise enn om vi dyrker planter som vi gir til dyra før vi spiser mjølk og kjøtt.

Korn er mat, men i dagens norske jordbruk blir det meste av kornet vi produserer brukt til dyrefôr.

Det går 2,5 kg korn til å produsere 1 kg kjøtt fra kylling og 3 kg korn til en kilo grisekjøtt. Selv om storfe og sau eter gras så brukes det nå 2-3 kg korn pr kg kjøtt fra sau og 3-5 kg korn til kjøtt fra storfe.”

“Når vi bruker så mye korn til å fôre husdyra våre må vi importere soya, mais og raps fra mer areal i andre land enn det vi sjøl dyrker korn på i Norge.

I tillegg til å gi bedre folkehelse tar de nye kostrådene også hensyn til klima. Husdyrholdet vårt gir to tredeler av landbrukets utslipp av klimagasser.

En økning i norsk produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt, bær og poteter, og en reduksjon av melk og kjøtt vil derfor gi store kutt i landbrukets utslipp.”