Hva er potensial for norsk matproduksjon for framtiden? En viktig landbruksrapport fra NIBIO har vurdert hvor mye korn, erter, åkerbønner, grønnsaker, frukt og bær man potensielt kan produsere i Norge, med hovedfokus på jordsmonn og avlinger. Samt på bedre utnyttelse av utmarks- og innmarksbeite.

Med maksimale avlingsnivåer og høy utnyttelse av areal ville et 100% plantebasert kosthold (altså uten kjøtt, melk, egg eller fisk) kunne dekke behovet for energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050.

De to største forskningsinstitusjonene innen landbruk i Norge – NIBIO og Ruralis – har skrevet denne rapporten: Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat.

Les også om selvforsyning og matsikkerhet i Norge her: Økt selvforsyning og matsikkerhet med smart matproduksjon og om Kraftfôr

I rapporten ser man mer eller mindre bort fra en rekke viktige og begrensende betingelser – som politiske virkemidler (blant annet kjøttforbruk påvirket av generisk kjøttreklame og tung subsidiering av kjøttproduksjon i Norge), samt strukturen i matindustrien og dagligvarekjedene.

Norge kan være selvforsynt med mat i en krise

Et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost – slik både nye og eldre kostråd anbefaler – ville resultert i bedre matforsyning og matsikkerhet, og større matproduksjon i Norge. Dette er ikke målt i spesifikke produkter som nordmenn spiser i dag (for eksempel bestemte typer kjøtt, sjokolade, avokado, enkelte oster, godteri, juice, brus og lignende), men i kalorier og næringsstoffer som er nødvendige for liv og helse.

Thomas Cottis, Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, forklarer funnene i avisen Hamar Arbeiderblad:

«En hovedforklaring på at mer plantemat gir økt sjølforsyning er den kjente 10-gangen for mat og landbruk: Vi får 10 ganger så mye mat fra et jorde om vi dyrker planter som vi sjøl kan spise enn om vi dyrker planter som vi gir til dyra før vi spiser mjølk og kjøtt.

Korn er mat, men i dagens norske jordbruk blir det meste av kornet vi produserer brukt til dyrefôr.

Det går 2,5 kg korn til å produsere 1 kg kjøtt fra kylling og 3 kg korn til en kilo grisekjøtt. Selv om storfe og sau eter gras så brukes det nå 2-3 kg korn pr kg kjøtt fra sau og 3-5 kg korn til kjøtt fra storfe.»

«Når vi bruker så mye korn til å fôre husdyra våre må vi importere soya, mais og raps fra mer areal i andre land enn det vi sjøl dyrker korn på i Norge.

I tillegg til å gi bedre folkehelse tar de nye kostrådene også hensyn til klima. Husdyrholdet vårt gir to tredeler av landbrukets utslipp av klimagasser.

En økning i norsk produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt, bær og poteter, og en reduksjon av melk og kjøtt vil derfor gi store kutt i landbrukets utslipp.»

Hovedpunkter

Oppsummert rapporten, vha AI:

• Rapporten vurderer teknisk produksjonspotensial for korn, olje- og belgvekster, frukt, grønnsaker, oppdrettsfisk og beiteressurser i Norge basert på agroklimatiske forhold.
• Med maksimale avlingsnivåer og høy utnyttelse av matvekstareal ville et 100% plantebasert kosthold produsert på norske arealer kunne dekke energibehov, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Dette forutsetter at blant annet bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster kan prosesseres til attraktive, næringsrike matvarer, og at grønnsaker og frukt i hovedsak dekkes av lagringsgrønnsaker og konserverte bær.
• Hvis avlingsnivåene er moderate eller lave, vil ikke full sjølforsyning kunne nås, selv med en kraftig økning i konsum av fisk (inntil sju ganger dagens anbefaling) som erstatning for planteprodukter.
• Alternativt kosthold med innslag av husdyrprodukter dekker en mindre del (omtrent 14%) av energibehovet gjennom animalske produkter, og dette er fortsatt realistisk innenfor dagens arealbruk. Økt kjøttproduksjon utover dette (f.eks. svinekjøtt som dekker 30% av energien) er ikke mulig med norske arealressurser alene på grunn av kornarealbegrensninger.
• Rapporten evaluerer også potensialet for å utnytte utmarks- og innmarksbeite bedre, øke grovfôrandelen i drøvtyggers fôringsregimer og mulige effekter av klimaendringer på matproduksjonen frem mot 2075.
• Det legges til grunn at jordvern, bosetting og rekruttering til jordbruk opprettholdes, og at teknologiske og agronomiske forbedringer kan bidra til å realisere produksjonspotensialet, men usikkerheter og utfordringer knyttet til krav om høye avlinger og arealbruk understrekes.

Rapporten gir et solid faglig grunnlag for Klimautvalget 2050 til å vurdere langsiktige veivalg for norsk matproduksjon med tanke på nasjonal sjølforsyning, klima og bærekraft.

Selvforsyning – en teknisk definisjon

I dag spiser norske husdyr store mengder mat som også kunne vært menneskemat – soya, korn, raps, mais og erter – både norskprodusert og importert. Dette er ikke inkludert i beregningen av dagens tekniske definisjon av selvforsyning.
Dagens definisjon tar utgangspunkt i hvilke matvarer nordmenn faktisk spiser i dag. Den vurderer ikke næringsbehov som protein, jern og andre essensielle stoffer – men dette gjør den ovennevnte rapporten.

Selvforsyning – ulike måter å definere på

Sitert rapporten:

«1.1.2 Selvforsyning, selvforsyningsgrad og selvforsyningsevne

• Redegjøre for ulike avgrensninger og måter å definere selvforsyning, herunder;
  o Ut fra dagens konsum; importandel ulike varegrupper, korrigert for importerte innsatsfaktorer
  o Ut fra ernæringsbehov/i en krisesituasjon
• Vurdere potensialet for norsk selvforsyning ut fra ulike måter å avgrense/definere begrepet på, basert blant annet på vurderingene gjort i avropene under A.»

Mindre kjøtt = bedre selvforsyning, fordi husdyrene spiser mat som også kunne vært menneskemat

Husdyrene i Norge spiser store mengder matvarer som også kunne blitt brukt som menneskemat – som korn, mais, erter og soya. Derfor vil et redusert kjøttforbruk kunne frigjøre ressurser og bidra til økt selvforsyning.

De nye nordiske kostrådene anbefaler i sitt siste utkast en betydelig reduksjon i kjøttforbruket.
Likevel har rapporten Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat ikke vurdert scenarioer som bygger eksplisitt på disse nye kostrådene.

Sitert rapporten (red. utheving og formattering):

Scenario med et 100 plantebasert kosthold

«Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050.

Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær.

Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet.

Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene.

Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrka jorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon.»

Scenario med innslag av husdyrprodukter – melk og storfe

«I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen.

Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine.

En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.»

Rapporten «Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat» (NIBIO-Rapport 2023:9/53), utført av Anne Kjersti Bakken og Klaus Mittenzwei på oppdrag fra Klimautvalget 2050, analyserer hvor mye mat Norge kan produsere på egne arealer mot 2050, med særlig vekt på plantebasert kosthold og sjølforsyning.