Mat som medisin

mat som medisin

Mat og kosthold er viktig for helsen og kan både forebygge og behandle sykdom, i tillegg til å gi næring. Det er godt dokumentert at de som har et sunt kosthold, for eksempel spiser middelhavskost, har sjeldnere hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og overvekt.

Myndigheter i mange land og helseorganisasjoner er enige: et plantedominert kosthold, med lite kjøtt og ultraprosessert mat, er sunnere enn et vanlig vestlig kosthold. De nye nordiske kostrådene NNR 2023 anerkjenner dette:

Science advice: A dietary pattern characterized by high intakes of vegetables, fruits, whole grains, fish, low-fat dairy, and legumes and low in red and processed meats, sugar-sweetened beverages, sugary foods, and refined grains, would benefit health and lower the climate impacts.

Food group-specific considerations are essential to simultaneously reduce the environmental impacts and achieve nutritional adequacy of dietary patterns.

Les mer om de nye kostråde

Både NNR 2023 og Danmarks kostråd 2021 fraråder mer enn 350 gram kjøtt per uke. EAT-Lancet-rapporten oppfordrer til enda lavere inntak. FN har erklært 2021 for året for frukt og grønnsaker. USAs kostråd 2020 fremhever fullkorn. Les mer hva de store fagmiljøene anbefaler her: Optimalt kosthold

Hvorfor kan mat være medisin?

Mat inneholder mye mer enn næringsstoffer – vitaminer, mineraler, protein o.a. Plantekost inneholder, i tillegg til næring, flere hundre ulike kjemiske forbindelser som kan motvirke og behandle sykdom. Disse stoffer heter plantekjemikalier, noen av disse virker som antioksidanter.

Men det er mye mer enn antioksidant-effekt plantekost kan gjøre for deg. Les mer her: Hvorfor er frukt og grønnsaker så sunt?

Mat som medisin ved ulike sykdommer og tilstander

De såkalte ikke-smittsomme sykdommene, eller de som før var kalt for livsstilssykdommer, blir påvirker av kosthold. I tillegg kan flere typer kreft, gallestein, hodepine, leddgikt og mange andre sykdommer forebygges og behandles med riktig mat.

Les disse artiklene:

Antioksidanter i mat

Flavonoider i mat og drikke

Ned i vekt med riktig mat

Remisjon av diabetes med kostholdsintervensjon – Rosenfeld

Betennelsesdempende mat

Hjerteinfarkt, åreforkalkning og sunt kosthold

Leddgikt 

Mat som lindrer plager ved overgangsalderen

Prostata og kosthold

Høyt blodtrykk

Fettlever og kosthold

Forskning om kosthold og forebygging av nevrologiske sykdommer: Parkinsons og MS

Mat mot depresjon: forskning 2023 om kosthold, humør og produktivitet

Søvn

Demens, Alzheimers o.a. kognitiv svikt – kosthold og livsstil

Tarmflora og de sunne tarmbakteriene

Ereksjonsproblemer – begrenset evidens

Mat mot sure oppstøt, halsbrann og refluks-sykdom

Leger bør fremme et sunnere og grønnere kosthold

Foredrag om kosthold, rødt kjøtt og folkehelse ved MBA Alumni BI arrangement

Behandling av diabetes type 2 med kosthold i 2023

I tillegg forskes det mye på kosthold og andre sykdommer, som gallestein, tarmutposninger – divertikler, demens/Alzheimer og andre.

Selv om denne forskningen er mindre omfattende enn for ikke-smittsomme sykdommer, ser vi at det er samme maten som virker: Det er frukt og grønt, belgvekster og fullkorn, nøtter og kjerner/plantefett.

Hva slags matvarer gir mest for helsen?

  • Bær og frukt i varierte farger – gjerne alle regnbuefarger hver eneste dag
  • Bladgrønnsaker, alle typer kål og salat i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
  • Bønner, linser og erter – sunne proteinkilder og erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
  • Chiafrø, rapsolje og linfrø – spesielt mye av omega-3 fettsyrer som kan dempe kronisk betennelse
  • Nøtter, kjerner og frø, olivenolje, solsikkeolje, soyaolje – mye av hjertevenlig fett
  • Fullkorn – blant annet havre, som passer både for dem som ikke tåler eller ikke ønsker å spise gluten og er spesielt rik på betaglukaner som er bra for tarmen.

Utfordringer i norsk kosthold og matkultur

Det er for mye kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt (kjøtt fra firbenede dyr), dyrefett, salt og sukker, og for lite plantekost.

  • 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett og rødt kjøtt, og
  • kun 20 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig frukt og grønnsaker.
  • Statens kostråd anbefaler (derfor?) kun 5 om dagen, mens forskningen viser at 8 om dagen er enda sunnere.
  • Nordiske kostråd fra 2023 oppfordrer til kjøttreduksjon under 350 gram kjøtt per uke. Nordmenn spiser per i dag omtrent 3 ganger så mye.

Sunne plantestoffer vs næringsstoffer

Hos folk flest, hos dem som er oppegående, er fokus på næringsstoffer, spesielt protein, helseskadelig overdrevet. Mange av de vanligste sykdommene i Vesten skyldes i dag for høyt inntak av næring, spesielt fra kaloririke og såkalte energitette matvarer. Omtrent 65 prosent av nordmenn lider av overvekt.

%d