Hva er evidens og kildekritikk om mat, kosthold og helse, og hva er pålitelige kilder?

Kildekritikk når det gjelder mat og helse er viktig. Oppsummert forskning om kosthold og helse gjøres med jevne mellomrom av ulike store fagpaneler som Nordisk ministerråd, forskere ved Harvard Universitet og WCRF. Samt av ernæringsråd i mange vestlige land i forbindelse med oppdatering av kostrådene.

Det er per i dag publisert omtrent to millioner studier om ernæring og helse siden 1960-tallet. Derfor er det viktig med regelmessig oppsummering av forskningen innenfor de ulike emnene.

Hva er kildekritikk?

Disse spørsmål bør vi stille når vi vurderer hvorvidt vi kan stole på en eller annen helsepåstand underbygd av en publikasjon:

• Hvem kommer med en påstand? Har kilden noen økonomiske eller andre interesser, er det noen politiske føringer, kulturelle eller religiøse overbevisninger osv?
• Stemmer det kilden sier med dem som er konkludert i publikasjonen? Sitert eller gjengitt?
• Hva slags publikasjoner underbygger en eller annen helsepåstand? Er dette en publikasjon som er en oppsummering av flere hundre relevante studier publisert i de ti siste årene?
• Hvilken metodologi er brukt til å oppsummere vitenskapen i denne publikasjonen? Les også om de nye nordiske 2023 anbefaler å halvere kjøttforbruk. Dette vil gi bedre matberedskap i Norge
• Hvem/hvilken etat har lagd publikasjonen/oppsummeringen? Er det staten? Myndigheter i et vestlig land? WHO? Har organisasjonen finansielle fordeler for sine påstander?
• Hvem finansierte og bestilte studien/oppsummeringen?
• Er det kun en enkel studie med bare noen få deltakere (og ikke oppsummering av flere studier) som var fulgt opp over kortere tid som «underbygger» helsepåstanden?
• Hva sier de ti siste årenes oppsummeringer om dette temaet?
• Finnes det biomedisinsk eller fysiologisk forklaring av omtalt effekt (dvs. en plausibel biologisk mekanisme)? Eller er effekten det motsatte man ville forvente utfra biomedisinsk kunnskap?

Kildekritikk innebærer også at man husker at alle typer studier har sine svakheter og sine fordeler.

Oppsummert forskning om plantebasert kosthold og andre emner er også metaanalyser, systematiske oversikter og standpunkt. Academy of Nutrition and Dietetics lager også oppsummeringer av forskning om vegetarisk og vegansk kosthold, og den siste er fra 2016. Les også: Helsedirekotratet om vegansk kost for spedbarn

Hva er evidens? Henger sammen med kildekritikk

Evidens kommer fra det engelske evidence og betyr bevis. Det er ikke bare juss og domstoler som bruker dette begrepet – bevis og bevisstyrke.

Definisjon av evidens

Når det gjelder bevis, er det alltid bevis for noe. Det kan for eksempel være bevis, eller bevismateriale, for at kostrådet om mettet fett er godt begrunnet. I vitenskapen betyr evidens vitenskapelig bevismateriale, altså i praksis – mengde og kvalitet på studier som er publisert i fagfelle-vurderte tidsskrifter. Store norske leksikon definerer evidens som: “Evidens er det at noe er helt innlysende, bevismateriale eller resultat av undersøkelse som støtter en antagelse.”

Det å tenke på bevisstyrken er også en del av kildekritikk.

Hvordan finne god evidens – kildekritikk i praksis?

Hvordan finne seriøse vitenskapelige studier om helse og kosthold, om man tenker kildekritikk? Alle solide databaser er i dag på internett, og her gjelder det å se på url.

• Når det gjelder kosthold, mat og helse, kan seriøse, fagfellevurderte medisinske tidsskrifter og studier søkes opp via PubMed – stor medisinsk bibliotek. Mange tidsskrifter publiserer artiklene åpent og tilghengelig for alle, og gratis. Mange andre krever dessverre innlogging, tilhørighet eller betaling.
• Harvard Universitet publiserer mange gode oversikter om ulike tema, og er den beste kilden for folk flest. Det er åpenbart at institusjoner som Harvard Universitet bruker god kildekritikk.
• Offentlige kilder som for eksempel National Institute of Health, USAs helsemyndigheter, har flere oversikter
• URL med .edu på slutten hører til store universiteter i USA og er til å stole på – de pleier å bruke god kildekritikk
• Medline er en annen database som publiserer gode oversikter om ulike emner
• HealthLine er en bra nettsted for journalister og folk flest, med flere solide henvisninger
• Helsebiblioteket.no har en del gode oversikter og søkemotor, og ikke minst alle norske retningslinjer

Hvor solid er evidens, eller bevisene? Hvordan er bevisstyrken?

Har vi mange bevis for vår antagelse/påstand/kostråd? Hvor gode er bevisene våre og vor stort og solid er bevismaterialet? Hvor kildekritiske er de som kommer med et kostråd eller en teori? Her kommer vi til det faktumet at bevisene våre kan måles etter kvalitet og mengde, og graderes. Evidens kan graderes. Det vanlige når det gjelder mat og helse, kosthold, kostråd og helsegevinster/helserisiko og helseskader, er at det er fire ulike grader for evidens/bevis – eller rettere sagt vurdering av årsakssammenhengen mellom f.eks, kjllttspising og kreft:

• overbevisende (årsakssamenheng)
• sannsynlig
• mulig
• usannsynlig.

Ellers i medisin brukes bokstaver: evidens grad A, B, C, D, F. Dette gjelder i stor grad diagnostikk og oppfølging av pasienter, for eksempel etter kurativt behandlet kreft.

Hva betyr evidensbasert?

Begrepet evidensbasert kan gjelde tilnærming, medisin, kostråd eller påstand. Norske offentlige kostråd er evidensbasert, altså basert på mange studier som er publisert i seriøse vitenskapelige medisinske tidsskrifter. Når det gjelder alternative kostråd og teorier, er bevismateriale både mindre og svakere enn det som kreves for å utarbeide kostråd og løfter om at en eller annen måte å spise på vil redusere eller øke vår risiko for å få en eller annen sykdom.

Kategorier og gradering av vitenskapelige bevis, eller evidens

Ernæringsrådet bruker (som forventet) god kildekritikk og solid bevismateriale/evidens, og kategoriserer kunnskapen etter såkalt «evidensgrad». Dette gjelder også oppsummert forskning om plantebasert kosthold og ulike sykdommer, som for eksempel forskning om plantebasert kosthold og kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes. Evidensgraden sier noe om kravene til vitenskapelig dokumentasjon som ligger til grunn for en konklusjon. For at noe skal kategoriseres i gruppen med den høyeste mulige evidensen, klassifisert som evidensgrad 1 (overbevisende årsakssammenheng) og evidensgrad 2 (sannsynlig årsakssammenheng) er det mange og strenge kriterier som må være på plass.

Harvard Universitet forklarer på sine nettsider hvordan være kildekritisk når det gjelder forskning innen kosthold og helse:

The research process is like placing stones on an old-fashioned balance scale. When enough weight accumulates on one side, the scale tips in favor of a particular recommendation. And the more weight there is on one side, the stronger the recommendation is and the more evidence it would take to change it.

If, on one side of the scale, you have over 40 studies showing that moderate alcohol intake can lower the risk of heart disease and, on the other, one or two studies that contradict those results, the scale would hardly budge. The weight of evidence would still be greatly in favor of moderate alcohol intake protecting against heart disease. Indeed, the link between alcohol and heart disease is so strong that it’s known as an established relationship.

Mulig årsakssammenheng

But not all topics are as clear-cut as this. Often, the weight of evidence is not as great – in some cases, only a handful of studies have addressed a particular question. In other cases, a large number of studies may support one side, but there may be some particularly significant studies supporting the other side as well—just enough to cast some doubt. In these instances, we’d say that there is a probable link between a behavior and a disease. The value of eating moderate amounts of nuts to protect against heart disease is an example of a probable link.

There are also possible links, where the weight of evidence is still less and, in effect, the scale only tips slightly to one side. Possible links often develop in new, emerging areas of study, where a few studies have found a relationship, but more studies need to be done to confirm the results. A high intake of trans fat and an increased risk of diabetes is an example of a possible relationship that needs to be confirmed.”