Hvordan kan du vite hvilken forskning, ernæringsfysiolog, lege eller professor du kan stole på når det gjelder informasjon om ernæring, kosthold og helse? Når råd fra fagfolk og konklusjoner til enkeltstudier ikke stemmer overens, gjelder det å bruke kildekritikk og huske kunnskapspyramiden.
Hver dag publiseres hundrevis av nye artikler i seriøse vitenskapelige tidsskrifter. Derfor er det nyttig å støtte seg på oppsummeringer utført av de største fagmiljøene, og de ligger som regel til grunn for offentlige anbefalinger.
Kildekritikk handler om å vurdere hvem som står bak en påstand, og om kilden er troverdig. Husk at TikTok eller andre plattformer ikke er kilder i seg selv, men kanaler der både store fagmiljøer, enkelte fagfolk og ufaglærte legger ut innhold. Er du god på kildekritikk, kan du finne de beste rådene – også i sosiale medier.
Nordisk ministerråd (NNR 2023), Harvard-forskere, WCRF (kreftforskning) og ernæringsråd i vestlige land.
Les også: Kildekritikk om kosthold: 5 spørsmål for mat og helse-elever
Kildekritikk i forhold til forsknign
Når medier eller en professor, ernæringsfysiolog eller influenser omtaler en ny studie og kommer med en konklusjon, er det noen spørsmål som er relevante:
- Hvem står bak påstanden? Utdannelse, jobb og annen bakgrunn
- Har kilden noen økonomiske eller andre interesser, er det noen politiske føringer, kulturelle eller religiøse overbevisninger?
- Stemmer det kilden sier med dem som er konkludert i publikasjonen? Sitert eller gjengitt?
- Hva slags publikasjon er dette? En oppsummering av flere hundre relevante studier publisert i de siste årene?
- Hvilken etat har lagd publikasjonen/oppsummeringen? Er det staten? Myndigheter i et vestlig land? WHO? Har organisasjonen finansielle fordeler for sine påstander?
- Hvem finansierte og bestilte studien/oppsummeringen?
- Er det kun en enkel studie med bare noen få deltakere (og ikke oppsummering av flere studier) som var fulgt opp over kortere tid som «underbygger» helsepåstanden?
- Hva sier de største oppsummeringene som er publisert tidligere, om dette temaet?
Les også: Studietyper: RCT, kohorter, systematisk oversikt og metaanalyse
Store norske leksikon definerer evidens som: “Evidens er det at noe er helt innlysende, bevismateriale eller resultat av undersøkelse som støtter en antagelse.”
Hvor finner vi god evidens på nettet – kildekritikk i praksis
Hvordan finne god forskning om helse og kosthold? Alle solide databaser er i dag på internett, og her gjelder det å se på url.
- Når det gjelder kosthold, mat og helse, kan seriøse, fagfellevurderte medisinske tidsskrifter og studier søkes opp via PubMed – stor medisinsk bibliotek. Mange tidsskrifter publiserer artiklene åpent og tilghengelig for alle, og gratis. Mange andre krever dessverre innlogging, tilhørighet eller betaling.
- Harvard Universitet publiserer mange gode oversikter om ulike tema, og er den beste kilden for folk flest.
- Offentlige kilder som for eksempel National Institute of Health, USAs helsemyndigheter, har flere oversikter
- URL med .edu på slutten hører til store universiteter i USA og er til å stole på – de pleier å bruke god kildekritikk
- Helsebiblioteket.no har en del gode oversikter og søkemotor, og ikke minst alle norske retningslinjer
Kategorier og gradering av vitenskapelige bevis, eller evidens
Store fagmiljøer som ernæringsråd i ulike land, universiteter og store forskningsinstitusjoner bruker standardiserte metoder for å dele kunnskapen inn i ulike kategorier eller såkalte grader av evidens, eller mengden og tyngden av vitenskapelige bevis. Dette er såkalt «evidensgrad». Dette gjelder også forskning om kosthold og ulike sykdommer, som for eksempel kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes.
Evidensgraderingen skjer etter bestemte krav til vitenskapelig dokumentasjon som ligger til grunn for en konklusjon. For at noe skal kategoriseres og klassifiseres som evidensgrad 1 (overbevisende årsakssammenheng) og evidensgrad 2 (sannsynlig årsakssammenheng) er det mange og strenge kriterier som må være på plass.
Gradering av evidens
Harvard Universitet forklarer på sine nettsider hvordan man avgjør hvor sikre vi kan være for at en type mat eller et kostholdsmønster fører til en eller annen helseeffekt:
Overbevisende årsakssammenheng
The research process is like placing stones on an old-fashioned balance scale. When enough weight accumulates on one side, the scale tips in favor of a particular recommendation. And the more weight there is on one side, the stronger the recommendation is and the more evidence it would take to change it.
If, on one side of the scale, you have over 40 studies showing that moderate alcohol intake can lower the risk of heart disease and, on the other, one or two studies that contradict those results, the scale would hardly budge. The weight of evidence would still be greatly in favor of moderate alcohol intake protecting against heart disease. Indeed, the link between alcohol and heart disease is so strong that it’s known as an established relationship.»
Sannsynlig årsakssammenheng
«But not all topics are as clear-cut as this. Often, the weight of evidence is not as great – in some cases, only a handful of studies have addressed a particular question. In other cases, a large number of studies may support one side, but there may be some particularly significant studies supporting the other side as well—just enough to cast some doubt. In these instances, we’d say that there is a probable link between a behavior and a disease. The value of eating moderate amounts of nuts to protect against heart disease is an example of a probable link.»
Mulig årsakssammenheng
«There are also possible links, where the weight of evidence is still less and, in effect, the scale only tips slightly to one side. Possible links often develop in new, emerging areas of study, where a few studies have found a relationship, but more studies need to be done to confirm the results. A high intake of trans fat and an increased risk of diabetes is an example of a possible relationship that needs to be confirmed.”
samlet vurdering av dokumentasjon fra forskjellige typer studier
Ernæringsrådet sitt rapport Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011) forklarer dette slik:
«For å vurdere hvilken betydning inntak av matvarer og drikkevarer har for risiko for kroniske sykdommer benyttes en samlet vurdering av dokumentasjon fra forskjellige typer studier. Disse studietypene, som alle har styrker og svakheter, er hver for seg ikke egnet som grunnlag for å trekke sikre kausale konklusjoner. Samlet sett vil de imidlertid kunne gi et tilstrekkelig grunnlag for kostråd. Nedenfor er noen av styrkene og svakhetene ved de ulike studietypene beskrevet.»
Oppsummering og metodologi
Videre forklarer ernæringsrådet:
Prinsipper og metodologi som ligger til grunn for de norske kostrådene
Forskjellige typer vitenskapelige studier er nødvendig for å vurdere kausalitet. Sammen vil disse tre studietypene danne en basis for vurderinger om kausalitet etter metodologi beskrevet av World Cancer Research Fund (11,12), Verdens helseorganisasjon (WHO) (13), Bradford Hill (14,15), Rothman og Greenland med flere (17,16).
En gjennomgang av kun kliniske studier, kun epidemiologiske studier eller kun mekanistiske studier er ikke tilstrekkelig for å trekke konklusjoner om kausale sammenhenger. For å gjøre en fullverdig kunnskapsoppsummering må det derfor gjennomføres en systematisk litteraturgjennomgang som omfatter alle tre studietyper. Det er dette som ligger bak metodologien som er beskrevet av WCRF (11,12).
World Cancer Research Fund-kriterier for de forskjellige kategoriene for mulig årsakssammenheng Hovedkriterier som World Cancer Research Fund-rapporten definerer, og som må oppfylles for de forskjellige årsakskategoriene, er gjengitt nedenfor. Hvordan hver enkelt av disse elementene skal vurderes, er grundig beskrevet i World Cancer Research Fund-rapporten og metodemanualen (11,12).
Les også: Evidens og kildekritikk
Kriterier for å gradere årsakssammenheng
Ulike typer og grader av årsakssammenhenger. Det er fire grader av evidens, eller fire typer årsakssammenhenger.
Overbevisende årsakssammenheng
«Denne kategorien brukes hvis forskningsstatus tilsier at det er en kausal årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. En overbevisende og robust dokumentasjon må være tilgjengelig som gjør at det er usannsynlig at ny dokumentasjon vil endre denne konklusjonen. Generelt må alle de følgende kriteriene være oppfylt:
•Konsistent dokumentasjon fra mer enn en type studie (vanligvis kommer konsistent dokumentasjon fra både kohortestudier og kasus-kontrollstudier)
•Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier
•Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene
•Studier med god kvalitet som så langt som mulig kontrollerer for konfunderende faktorer, systematiske og tilfeldige feil
•Det må være en dose-responssammenheng
•Sterk og plausibel eksperimentell dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller (såkalte ”Class 1” studier, (11)
•En plausibel biologisk mekanisme»
Sannsynlig årsakssammenheng
«Denne kategorien brukes hvis forskningsstatus tilsier at det er en sannsynlig kausal årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. Generelt må alle de følgende kriteriene være oppfylt:
•Konsistent dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier eller minst fem kasus-kontrollstudier
•Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene
•Studier med god kvalitet som så langt som mulig utelukker konfunderende faktorer, systematiske og tilfeldige feil
•Eksperimentell dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller (såkalte ”Class 1” studier, (11)
•En plausibel biologisk mekanisme»
Mulig årsakssammenheng
«Denne kategorien brukes hvis forskningsstatus tilsier at det er en mulig sammenheng mellom en eksponering og en sykdom, men at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til stede for kategoriene ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig”. Generelt må alle de følgende kriteriene være oppfylt:
•Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier eller minst fem kasus-kontrollstudier •Noe uavklart heterogenitet innen eller mellom studiene •Plausibel eksperimentell eller mekanistisk dokumentasjon
Begrenset informasjon, ingen konklusjoner
Denne kategorien brukes hvis det finnes noe dokumentasjon som antyder en mulig årsakssammen-heng, men dokumentasjonen tilfredsstiller ikke kravene til kategoriene 1-3.»
Usannsynlig
«Årsakssammenheng usannsynlig
Denne kategorien brukes hvis forskningsstatus tilsier at det ikke er en kausal årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom.
En overbevisende og robust dokumentasjon må være tilgjengelig som gjør at det er usannsynlig at ny dokumentasjon vil endre denne konklusjonen. Generelt må alle de følgende kriteriene være oppfylt:
•Dokumentasjon fra mer enn en type studier
•Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier •Effektestimat nær 1.0 for sammenligning av høy versus lav dose
•Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene
•Studier med god kvalitet som blant annet utelukker mulige konfunderende faktorer, systematiske eller tilfeldige feil
•Fravær av en dose-responssammenheng
•Fravær av sterk plausibel eksperimentell eller mekanistisk dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller.
Visse forhold gjør at World Cancer Research Fund (11) oppgraderer kategoriseringen sannsynlig eller mulig. Dette gjelder for eksempel:
•En plausibel biologisk dose-respons gradient
•En spesielt stor effekt (dvs. odds-ratio eller relativ risiko på 2,0 eller mer) etter tilfredsstillende kontroll for konfunderende faktorer
•Dokumentasjon fra humane RCTer
•Dokumentasjon fra velkontrollerte humane studier som dokumenterer en mekanisme
•Robuste og reproduserbare resultater fra eksperimentelle dyremodeller
Kilde: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011.
Hva en systematisk oversikt er, les her https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/kritisk-vurdering/systematisk-oversikt