Lær elevene kildekritikk om kosthold! Hvem kan du stole på om kosthold og helse? 5 spørsmål, NNR 2023 og evidensgrad forklart for mat og helse-faget. Gratis tekst og nedlasting!

Innhold:

1. Informasjonsflom
2. Kildekritikk (kilder/kanaler)
3. Fem spørsmål
4. Interesser
5. Vanskeligheter
6. Snarvei
7. Kostråd
8. NNR 2023
9. Evidensgrad
10. Vektskål (eksempler)

Informasjonsflom

Det finnes enormt mye informasjon om kosthold og helse – ikke bare på sosiale og vanlige medier, nyheter, podkaster, blogger og reklame. Det er ikke bare influensere uten relevant utdanning og matindustrien, men også fagfolk i hvite frakker, doktorer, professorer og kostholdsguruer som oppfattes som profeter som uttaler seg, og det de sier stemmer ikke alltid overens.

Vitenskapelige tidsskrifter publiserer over 300 nye artikler om kosthold og helse hver eneste dag. Og heller ikke disse konkluderer alltid med det samme. Derfor er det umulig for vanlige folk (og til og med for fagfolk) å lese alt selv, og vi trenger hjelp av store faglige oppsummeringer.

Kildekritikk

Hvordan kan du navigere i alt dette, og hvordan får du vite hva du kan stole på og bruke som veiledning for hva du skal spise? Kan du få kostholdstips fra TikTok? Og kan du stole på de offentlige kostrådene som er blitt så mye kritisert i mediene?

Det er her du trenger kildekritikk.

Kildekritikk betyr å vurdere hvor troverdig og relevant en påstand er, før du velger å tro på den. Det er også viktig å skille mellom kilder og kanaler. TikTok er for eksempel ikke kilde, men kanal, og alle – fra influensere til verdens største og mest seriøse fagmiljøer – kan være på TikTok og andre sosiale og vanlige medier.

Vanlige, eller redaksjonelle, medier intervjuer også ulike kilder – alt fra influensere uten utdanning til de mest troverdige fagmiljøene. Er du god på kildekritikk, kan du absolutt finne gode kostråd fra gode kilder på TikTok også.

Fem spørsmål

Når du ser en påstand om mat og helse, kan du bruke disse kontrollspørsmålene:

• Hvem står bak? Er det en uavhengig fagperson, et offentlig fagmiljø eller myndighetsorgan (for eksempel Helsedirektoratet), en influenser eller matindustriens reklameorgan som vil – på kort eller lang sikt – selge deg noe?
• Hva er formålet? Prøver de å selge produkt eller på annen måte å tjene penger, få klikk og følgere, eller formidle råd som kan gi bedre folkehelsen?
• Hva baseres påstander på? Er det bare en personlig historie («det funket for meg»), eller viser de til forskning og data?
• Hvis man viser til forskning – er dette en enkeltstudie eller oppsummert forskning? En ny studie er bare én brikke i et stort puslespill. Trygge råd bør bygge på mange studier som er oppsummert og vurdert samlet.
• Hva er fagbakgrunnen til intervjuobjektet? Det holder ikke at noen har tittelen «lege», «doktor», forsker eller «professor». Hvilket fag er de ekspert i? Hvilke faglige oppsummeringer baserer de det de sier på, eller mest på egne meninger? Ulike kommersielle aktører kan også oppsummere forskning, og deres rapporter er ikke alltid pålitelige.

Til ettertanke: Politiske hensyn kan påvirke hvordan kostråd formuleres, men kunnskapsgrunnlaget bak rådene (store rapporter og systematiske oppsummeringer) er som regel den mest solide kilden.

Interesser

Når vi vurderer kilder, er det nyttig å spørre: Hvilke interesser kan denne aktøren ha?

• Forskning er aldri gratis. Forskere er ansatt ved en eller annen institusjon eller etat, og får lønn. Det er i tillegg noen som finansierer prosjekter direkte. Om det er staten, matindustrien eller en veldedig organisasjon, har alle oppdragsgivere sine interesser, visjoner, bakgrunn og føringer.
• Statens interesse er å redusere utgifter til helsetjeneste, sykefravær og uføretrygd. Samtidig har staten egne føringer som varierer fra hvilken politisk side som har makt til enhver tid. I Norge er det for eksempel et viktig politisk mål å utjevne sosial ulikhet og helseforskjeller. Politikere blir også påvirket av andre interesser i samfunnet enn langsiktig folkehelse – som for eksempel arbeidsplasser og distriktspolitikk.
• Når veldedige stiftelser og pasientforeninger gjør sin forskning, kan man lure hvem deres oppdragsgivere er.

Alt dette gjør at kildekritikk i praksis er krevende, særlig når fagfolk er uenige. Det betyr ikke at forskning finansiert av industri eller staten er ubrukelig, men at vi skal være ekstra bevisste på mulige skjevheter når vi vurderer påstander.

Vanskeligheter

Kildekritikk kan være vanskelig, spesielt når en professor, ernæringsfysiolog eller lege viser til en ny samlestudie som overprøver det kostrådene sier.

Medisin og ernæring er heller ikke noen eksakt vitenskap. For de fleste av oss er det umulig å gjøre all denne kildekritikken selv, hver gang vi ser en ny overskrift.

Snarvei

Derfor har vi en snarvei. Noen har heldigvis gjort mesteparten av jobben for oss.

Kostråd

Som alle andre kilder, har statens kostråd sine ulemper. Det er først og fremst at det tar tid før de tar inn resultater av ny forskning, fordi kostrådene oppdateres ikke hvert år. Kostrådene tar også hensyn til landets matkultur og matvaner til enhver tid.

NNR 2023

• Oppsummert kunnskap: Ekspertgrupper går gjennom all eksisterende forskning og ser på helheten, ikke enkeltstudier. NNR 2023 – de nordiske ernæringsanbefalingene – er utarbeidet av rundt 400 forskere.
• Systematisk metode: De følger faste regler for å finne, vurdere og oppsummere studier. Ingen kan plukke ut bare de studiene som støtter deres eget syn.
• De vurderer alle typer studier – i prøverør, på forsøksdyr, på mennesker, intervensjonsstudier og observasjonsstudier.
• Åpenhet og uavhengighet: Mulige interessekonflikter registreres og vurderes.

For å vurdere hvilken betydning mat har for risiko for å utvikle sykdom, benyttes det altså en samlet vurdering av ulike studier.

Derfor ligner kostråd i mange land på hverandre: mer grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster. Mindre rødt og bearbeidet kjøtt, sukker og salt.
Kostrådene er ikke perfekte, men de er det beste vi har: basert på all tilgjengelig forskning, ikke trender eller enkeltpersoner.

Evidensgrad

Evidens er vitenskapelige bevis for en påstand eller antagelse. Vi bruker begrepet også når det gjelder sammenheng mellom kosthold, spisevaner og helse.

Siden det finnes mange studier om kosthold og helse, med ulik kvalitet og resultater, graderer solide fagmiljøer som NNR 2023 evidens. De avgjør hvor sterkt og pålitelig sammenhengen er, slik at kostråd kun baseres på de sterkeste bevisene.

Vektskål

Forskning kan sammenlignes med en gammeldags vektskål. Hver studie er som en stein du legger på den ene eller den andre siden. Og steinene er ikke like tunge, fordi studiene er av ulik type og kvalitet, og dermed av ulik troverdighet. Når det har samlet seg mange «steiner» på én side, tipper vekten i retning av en anbefaling. Jo mer forskning som peker i samme retning, desto sterkere blir anbefalingen– og desto mer ny og god forskning må til for å endre den.

De tre sterkeste evidensgradene

1. Overbevisende: Noen sammenhenger regnes som godt dokumenterte, eller etablerte, eller overbevisende, fordi mange nok av uavhengige studier av god kvalitet viser det samme.
2. Sannsynlige: Ofte er ikke bevisvekten like stor – i noen tilfeller finnes det bare få studier som har tatt for seg et bestemt emne. I andre tilfeller kan et stort antall studier støtte én side, men det kan også være noen spesielt viktige studier som støtter den andre siden – akkurat nok til å så tvil. I disse tilfellene vil vi si at det er en sannsynlig sammenheng mellom en atferd og en sykdom. Verdien av å spise moderate mengder nøtter for å beskytte mot hjertesykdom er et eksempel på en sannsynlig sammenheng.
3. Mulig: Bevisvekten fortsatt er mindre, og vektskålen faktisk bare tipper litt til én side. Disse ser vi ofte i nye studieområder, der noen få studier har funnet en sammenheng, men flere studier må gjøres for å bekrefte resultatene.
4. Usannsynlig: Bevisene er altfor svake. Studiene er små, for få, og kun i prøverør eller på dyr.

Solide kostråd baserer seg derfor kun på de to øverste, som er sammenhenger med sterkest evidens.

Refleksjonsspørsmål

Når det gjelder spørsmålet om du kan stole på influensere uten relevant utdanning: Ja, absolutt, men bare når de baserer rådene sine på solide kilder, som rapporter og anbefalinger fra universiteter og store kunnskapsoppsummeringer (for eksempel NNR 2023), og når du selv sjekker at de ikke har klippet ting ut av sammenheng. Bruker du de fem spørsmålene, kan du skille gode fra dårlige kostråd – uansett om de kommer fra TikTok, aviser eller myndigheter.

Dette er fagtekst til vår skolebrosjyre: Elevhefte i Mat og helse og Naturfag om sunt og bærekraftig kosthold (10. trinn og VGS)