Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig? Alle vet i dag at kyllinger og griser lever innendørs året rundt og spiser mye kraftfôr. Norske drøvtyggere – kuer (dog langt fra alle) og sauer beiter (ikke bare i utmark) om sommeren, hva med dem?

Hva spiser drøvtyggere om vinteren – er dyrking av deres fôr bærekraftig? Fra oktober til mai, altså mesteparten av året, står de inne i fjøs. Derfor er fôret deres dyrket og høstet med traktor.

Dagens kjøttproduksjon i Norge er av så høyt volum at norsk dyrket jord pluss utmarksbeite ikke er nok. Norsk kjøttproduksjon krever import av store mengder råvarer, som soya, korn og raps, til å lage kraftfôr til norske husdyr. Også drøvtyggere – kuer og sauer – forbruker disse. I tillegg brukes 2/3 av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr, både korn, erter og raps, samt gress som blir til høy/vinterfôr. Dette er dessverre planlagt og villet norsk matpolitikk.

Les hva Norges fremste forskere innen landbruk og klima skriver her Norsk kjøtt kan være bærekraftig, skriver Næringslivsnorge.no , men det er en del utfordringer i Norge, og for høyt volum er et problem. Til og med såkalte ammekyr, som er drøvtyggere og regnes som gressfôrede i utgangspunktet, spiser opp en god del menneskemat.

Hva betyr egentlig «bærekraftig mat» i norsk sammenheng?

Les også hva Anna Milford ved NIBIO skriver i Aftenposten:

“Når det gjelder klima og miljø, kommer kjøtt og annen mat fra dyr som regel langt dårligere ut enn for eksempel korn, belgvekster og grønnsaker. Derfor regnes overgang til et mer plantebasert kosthold som et svært viktig globalt miljøtiltak.”

“I tillegg mottar husdyrnæringen cirka 95 prosent av landbrukstilskuddene og er beskyttet av tollbarrierer for å kunne konkurrere mot import. Husdyrproduksjonen vår er altså lite økonomisk bærekraftig.

Den krever mye ressurser og gjør oss sterkt avhengige av kraftfôrimport som legger beslag på store landarealer i utlandet, blant annet i Brasil.”

Baseres norsk kjøtt fra drøvtyggere på gress fra utmark eller på jordsmonn av dårlig kvalitet?

Norsk kjøtt kunne være bærekraftig – hvis kyrne beitet i utmark, og året rundt. Gress fra utmark bidrar med ganske liten brøkdel av norsk kjøttproduksjon. Det meste fra protein og kalkoriene kommer fra kraftfôr. Det å legge beslag på jord der menneskematen kan dyrkes isteden, er lite bærekraftig. Det er fordi mye av næringen går tapt. Husdyr bruker, naturlig nok, som alle levende vesener, en del protein/næringsstoff på å puste, bevege seg osv. Det er altså mye mer arealeffektivt å bruke dyrket jord til å produsere korn, grønnsaker, erter, frukt og raps isteden.

Dette er en dårlig måte å forvalte våre verdifulle ressurser. Dette er heller ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Bjørn Eidem, forsker/spesialrådgiver i Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, sier dette:

“En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr.

Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.”

Les også: Nei, kjøttproduksjon er ikke bærekraftig – dette er ikke noe veganere har funnet på, skriver Hanne-Lene Dahlgren i Aftenposten her

Hva er drøvtyggere?

Det er dyr som har mage- og tarmsystem spesielt tilpasset til å kunne fordøye gress. Dette betyr ikke at de ikke kan fordøye soya, hvete, mais og andre vekster som norske kuer og sauer blir som hovedregel fôret med. Det er to typer drøvtyggere:

1. husdyr – kuer – NRF og ammeku, sauer og geiter
2. ville drøvtyggere – rein, elg, hjort, rådyr.

Hva sier faginstanser – er norsk kjøtt bærekraftig i Norge i 2021?

Flere norske forskere innen landbruk og klima skriver følgende i en kronikk. Nei, norsk storfe er ikke klimavennlig (forskning.no). Dette skriver Arne Grønlund (tidligere forsker NIBIO), Bob van Oort (seniorforsker CICERO), Anne Sophie Daloz (seniorforsker CICERO), Borgar Aamaas (seniorforsker CICERO). De skriver følgende om norsk kjøtt og bærekraft:

“Det er en utbredt misforståelse at drøvtyggere som utnytter utmarksbeite bruker mindre kraftfôr enn dyr som ikke spiser gress. Faktum er at utmarksbeite ikke fører til redusert bruk av kraftfôr, bare til redusert bruk av innmarksbeite. Selv om ammekua spiser mest gress, forbruker den i tillegg minst like mye kraftfôr som svin og fjørfe, når en også regner med innefôringssesongen. I likhet med andre drøvtyggere utnytter ammekyr energien i fôret langt dårligere enn svin og fjørfe − og bruker 4−8 ganger så mye fôr per kilo kjøtt.”

Fôr, også for drøvtyggere, fortrenger dyrking av menneskemat i Norge

Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles. Forutsetningen er at man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr – også for drøvtyggere) på norsk dyrket jord. 

Det er også et faktum at dyrking av proteinrike vekster som erter og bønner kan mangedobles i Norge. Samt at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker kjøttlobbyen (Animalia, Matprat og AgriAnalyse – alle finansiert av kjøttindustrien) og andre, stadig å underslå det faktumet at norsk kjøttproduksjon fortrenger dyrking av menneskemat.

Det samme rapporten, Økt matproduksjon på norske arealer, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med mange ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring. Matindustrien kan lage grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter. 

En rapport ved NIBIO Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, skrevet av Mittenzwei, Klaus; Milford, Anna Brigitte; Grønlund, Arne  har derimot vurdert dette og anslår (side 10) at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Senere rapporter har sett på dyrkningsmuligheter av erter og andre proteinvekster i Norge.

Er norsk kjøtt bærekraftig når det legger beslag på verdifull matjord?

I et intervju om kjøtt ut fra bærekraftperspektivet på NRK.no uttaler Arne Grønlund det følgende:

“Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund.

Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.”

Likevel finnes det sterke interesser i samfunnet som motarbeider kjøttreduksjon og sprer gamle myter. Det har blant annet vært debatt på nettavisen.no. En senterpartipolitiker fornektet fakta, vitenskap, statistikk og mye av det som står i norske offentlige dokumenter og rapporter.

For at norsk kjøtt blir bærekraftig, må forbruket reduseres betydelig. Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, konkluderer med at mindre kjøtt er bærekraftig. 

Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk er også blitt foreslått av regjeringens Klimakur 2030. Dette er et eget tiltak for å løse miljøkrisen. Regjeringen har nå sagt (les mer under) at:

“Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge”.

Er kjøtt fra ammekyr – Limousine o.l. bærekraftig?

Det finnes to typer kuer i Norge. De som både produserer kjøtt og melk, og de som kun gir kjøtt, (delvis gressfôret kjøtt), såkalte ammekyr, eller spesialisert storfe. Arne Grønlund, pensjonert seniørforsker ved NIBIO, skriver følgende om såkalt gressfôret storfekjøtt (ammekyr) i et bærekraftsperspektiv:

“I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.”

Er det bærekraftig at norske drøvtyggere krever import av råvarer?

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn. Til tross for det sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57. «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)». Sitert fra regjeringen.no:

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Myter om at norsk kjøtt fra drøvtyggere er bærekraftig, fra pensjonert professor Reidar Almås

I Vårt Land 24.juli fronter pensjonert professor Reidar Almås gamle myter. Myter om kjøtt og protein som vi for lengst er ferdige med. Vårt tilsvar er publisert i Vårt Land papir 27. juli. Det startet med debatten i Aftenposten mellom Almås og Hanne-Lene Dahlgren.

ikke alle og ikke alltid på beite

Det at den norske kua har “lov­pålagt uteliv” gjelder dessverre langt fra alle kuer i Norge. Kuer i løsdriftsfjøs er unntatt beitekravet, og kommer aldri ut på beite. Dette ble fremforkjempet av norske bønder. Med begrunnelse i at det mange steder i Norge foregår storfedrift i områder der beite er svært krevende å få til.

legger beslag på matjord er lite miljøvennlig

Til tross for at drøvtyggere “kan nyttiggjera seg gras og halm” så legger de i praksis beslag på mye matjord der sunn og næringsrik menneskemat kan dyrkes direkte. Landbruks- og matdepartementets skriver på regjeringen.no at “90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr“, derav to tredjedeler av norske matkornarealer. Norsk sommer er kort og vinteren, med mye snø, lang.

Beitesesongen varer fra en til fire måneder, avhengig av terrenget. Det hevdes ofte at vi ikke kan dyrke noe annet enn gress i mange områder. Men rapporten fra MIttenzwei med flere/NIBIO viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Basert på kraftfôr fra utlandet er ikke bærekraftig

Mesteparten av året står norske kjøttproduserende kuer og sauer inne og spiser det som er høstet med traktor. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere – kuer og sauer – forbruker totalt like mye kraftfôr som norske griser og kyllinger, på tross av at bøndene snakker mest om beitedyr. Mindre kjøttspising i Norge ville frigitt mye av verdifulle areal- og matressurser. Og hadde gitt mer mat til både Norge og verden.

Kjøttforbruket har økt i Norge like lenge som Almås har levd. Det er merkelig at han hevder at vi må spise akkurat så mye som vi gjør i dag.

Helseskadelig og ikke nødvendig

I utgangspunktet er kjøttforbruk ikke nødvendig helse- eller næringsmessig. I likhet med samtlige seriøse etater uttaler Helsedirektoratet at en balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

De nyeste kostrådene i flere land, blant annet Canada, råder nå til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor dyreriket. Protein er et viktig næringsstoff. Men det er for lengst anerkjent at vi mennesker kan dekke vårt proteinbehov utelukkende ved å spise planter.

Kjøtt, også norsk, gir kreft i tykktarm

Verdens helseorganisasjon konkluderte allerede i 2015, etter å ha gått gjennom over 800 studier, at bearbeidet kjøtt gir tarmkreft også i små mengder. I Norge kommer omtrent halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Nesten halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Almås fornekter alt dette ved å isteden vise til personlige ytringer fra en forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Dette er en lettvint omgang med kildekritikk og fakta som ikke gagner det norske folk.

Kilder om kjøtt og bærekraft:

• Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost og https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar
• Innlegg med flere kilder i Aftenposten, om vegetar, helse og protein lenke .
• Academy of Nutrition and Dietetics http://jandonline.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/fulltext
• EAT-Lancet rapporten anser verken meieri- eller kjøttprodukter som nødvendige å ha i kosten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf
• Canadas nye kostråd anbefaler å velge plantekilder til protein
• Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. lenke
• Side 12 og 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Flere kilder – norske rapporter og myndighetsorganer

• · Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29). «Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»
• Mattilsynet. “Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård.”.
• · Forskrift om hold av storfe, §10 «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.»
• · LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg». lenke
• · Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. 

Nyere rapporter om norsk kjøttproduksjon

• · Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning lenke
• · Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf
• · Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.
• · Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).