Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig? Hva med drøvtyggere?
Mattilsynet. “Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård.”.
Forskrift om hold av storfe, §10 «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.»
LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg». lenke
Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr.
rapporter om norsk kjøttproduksjon
Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning lenke
