Nye nordiske kostholdsråd er utarbeidet av 400 forskere fra Norden og Baltikum. Dette er fellesnordiske ernærings-anbefalinger NNR 2023. Kort oppsummert, anbefaler de å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, helst ikke noe prosessert kjøtt, og minst 500 – 800 gram frukt og grønt per dag.

Den endelige rapporten NNR 2023 er lansert 20. juni 2023. Akkurat som det siste utkastet, bør rødt kjøtt (svin, lam og storfe) bør begrenses til maks 350 gram spiseklart kjøtt per uke. Prosessert rødt kjøtt, som pølser, pålegg, kjøttdeig tilsatt salt o.l. – inntaket bør være så lavt som mulig.

Det anbefales også å ikke spise prosessert/bearbeidet hvitt kjøtt (kalkun og kylling). Av miljøhensyn bør ikke inntaket overskride nåværende nivå (175 gram i uken). Det bør helst være lavere. Kjøttet bør erstattes med plantekost, og hvis man spiser lite kjøtt, er bønner, linser og erter, og fisk, et godt alternativ.

Sitert NNR 2023 – de nye nordiske kostrådene

Overall, we recommend a predominantly plant-based diet rich in vegetables, fruits, berries, pulses, potatoes and whole grains, ample amounts of fish and nuts, moderate intake of low-fat dairy products, limited intake of red meat, white meat, processed meat, alcohol, and processed foods containing high amounts of added fats, salt and sugar.

Dette sier kostholdsrådene om kjøtt, egg og meieri

Rødt kjøtt
Vitenskapelige råd: Av helsemessige årsaker anbefales det at forbruket av rødt kjøtt (inkludert rødt kjøtt i produkter og bearbeidet mat) bør være lavt og ikke overstige 350 gram/uke ferdig til å spise (kokt) vekt.

Bearbeidet rødt kjøtt bør være så lavt som mulig. Av miljøhensyn bør forbruket av rødt kjøtt være betydelig lavere enn 350 gram/uke (spiseferdig (kokt) vekt). Les også: Sunt å spise mindre kjøtt og mer plantebasert

Valget av kjøtt bør være i samsvar med anbefalingene for fettsyrer. Reduksjonen i forbruket av rødt kjøtt bør ikke resultere i en økning i forbruket av hvitt kjøtt. For å minimere miljøpåvirkningen bør kjøttforbruket erstattes med økt forbruk av plantemat, som belgfrukter, og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander.

Hvitt kjøtt
Vitenskapelige råd: Det anbefales at forbruket av bearbeidet hvitt kjøtt skal være så lavt som mulig. For å minimere miljøpåvirkningen bør forbruket av hvitt kjøtt ikke økes fra dagens nivå og kan være lavere. I stedet bør det totale kjøttforbruket erstattes med økt forbruk av plantemat, som belgfrukter, og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander. Les også: Bærekraftig, sunn og næringsrik mat

Melk og meieriprodukter
Vitenskapelige råd: Inntak av mellom 350 ml og 500 ml lettmelk og meieriprodukter per dag er tilstrekkelig for å dekke diettbehovet av kalsium, jod og vitamin B12 hvis det kombineres med tilstrekkelig inntak av belgfrukter, mørkegrønne grønnsaker og fisk (varierer mellom ulike arter) ).

Utvalget avhenger av nasjonale berikings-programmer og spisemønstre i de nordiske og baltiske landene. Hvis forbruket av melk og meieri er lavere enn 350 gram/dag, kan produktene erstattes med berikede plantebaserte alternativer eller andre matvarer. Les også: Ku-melk eller plantemelk?

Egg
Vitenskapelige råd: Et moderat inntak av egg kan være en del av et sunt og miljøvennlig kosthold. Skadelige helseeffekter
Egg kan øke plasmakolesterol og LDL/HDL-forhold, men observasjonsstudier indikerer ingen bivirkninger på CVD, T2D eller kreft ved inntak av opptil ett egg per dag.

Dette er kostholdsrådene etter matvaregruppe:

Drikkevarer
Vitenskapelige råd: Moderat inntak av filtrert kaffe (ca. 1-4 kopper/dag) og te kan være en del av et sunt kosthold. Det totale forbruket av koffein fra alle kilder bør begrenses til 400 mg koffein/dag. For barn er et trygt nivå av koffeininntak 3 mg per kg kroppsvekt per dag. Forbruk av ufiltrert kaffe og SSB bør begrenses.

Korn
Vitenskapelige råd: Det anbefales å ha et inntak på minst 90 g/dag av fullkorn (inkludert hele korn i produkter), med sannsynlige ytterligere fordeler med høyere inntak. Helkornsblandinger annet enn ris bør fortrinnsvis brukes. Les også: Brød, pasta og korn – hva sier de nye kostrådene?

Grønnsaker, frukt og bær
Det anbefales å innta en rekke grønnsaker, frukt og bær, 500-800 gram eller mer, totalt per dag. En rekke forskjellige typer både grønnsaker og frukt (inkludert bær) bør inntas, med vekt på kostfiberbidrag (poteter og belgfrukter er ikke inkludert). Begrens inntaket av produkter tilberedt med tilsatt/fritt sukker. For anbefaling om forbruk av fruktjuice, se eget sammendrag om fruktjuice. Les også: Hvorfor er frukt og grønnsaker så sunt?

Poteter
Poteter kan være en del av et sunt og miljøvennlig kosthold. Det anbefales at poteter inngår som en vesentlig del av det vanlige kostholdet i de nordiske og baltiske landene. Inntak av kokte eller bakte poteter og poteter tilberedt med lavt innhold av fett og salt bør foretrekkes. Inntak av frityrstekte poteter bør begrenses. Les også: Poteter: Hva sier de nye kostrådene?

Fruktjuice
Lavt til moderat inntak av fruktjuice kan være en del av et sunt kosthold. Inntak av fruktjuice bør begrenses for barn.

Belgfrukter/belgfrukter
Det anbefales at belgfrukter inngår som en betydelig del av det vanlige kostholdet i de nordiske og baltiske landene. Belgfrukter er viktige leverandører av næringsstoffer som proteinjern og sink. Les også: Linser – sunn mat

Nøtter og frø
Det anbefales å innta 20-30 gram nøtter per dag. Det anbefales også å inkludere frø i kosten på grunn av næringsinnholdet; Bevis for en viss mengde er imidlertid ikke tilgjengelig. Nøtter og frø er viktige i plantebaserte dietter da de har lave klimagassutslipp og høy næringstetthet.

Fisk og sjømat
Det anbefales å innta 300-450 g/uke (spiseklar vekt), hvorav minst 200 g/uke bør være fet fisk. Det anbefales å konsumere fisk fra bærekraftig forvaltede fiskebestander.

Fett og oljer
Det anbefales å innta minimum 25 g/dag vegetabilsk olje (eller tilsvarende mengder fettsyrer fra hele matvarer) for å oppnå et tilstrekkelig inntak av ALA (minimum 1,3 g/dag per 10 MJ/dag), og begrense forbruket av smør og tropiske oljer til fordel for fett og oljer med høyt innhold av umettede fettsyrer. Les også: Vitamin A

Søtsaker
Vitenskapelige råd: Begrenset inntak av søtsaker og annen sukkerholdig mat anbefales.

Alkohol
Vitenskapelige råd: Det er ikke etablert noen sikker nedre grense for alkoholforbruk. For barn, ungdom og gravide anbefales det å avstå fra alkohol.

Spisemønstre

Kostholdsmønstre
Et kostholdsmønster preget av høyt inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn, fisk, meieriprodukter med lavt fettinnhold og belgfrukter og lite rødt og bearbeidet kjøtt, sukkersøte drikker, sukkerholdig mat og raffinert korn vil være til fordel for helsen og redusere klimapåvirkningene. Matgruppespesifikke hensyn er avgjørende for samtidig å redusere miljøpåvirkningene og oppnå ernæringsmessig tilstrekkelige kostholdsmønstre.

Måltidsmønstre
Det er ikke nok bevis for å sette kostholdsretningslinjer for måltidsmønstre basert på helseeffekter, basert på studier av isokalorisk inntak. Måltidsmønstre kan variere i sammenheng med et energibalansert og ernæringsmessig tilstrekkelig kosthold.

Ultrabearbeidet mat (UPF)

Til tross for den observerte sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helseresultater, besluttet NNR2023-komiteen å ikke formulere noen spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat. NNR2023 inneholder flere anbefalinger knyttet til spesifikk behandling av matvarer.

NNR-utvalgets syn er at kategoriseringen av matvarer som ultrabearbeidede matvarer ikke legger til de allerede eksisterende matvareklassifiseringene og anbefalingene i NNR2023. For mer informasjon, se avsnittet om matforedling.

Hva er kostråd og NNR 2023? Helsediktoratets nye kostråd 2023, eller rettere sagt kunnskapsgrunnlag til nordiske og baltiske land sine egne kostråd. NNR er et omfattende arbeid på bestilling av Nordisk ministerråd. Det oppsummerer, analyserer, sammenstiller og systematiserer all den tilgjengelige vitenskapen om kosthold og helse. Det endelige utkastet /rapporten er her

Rune Blomhoff, Leder for NNR-prosjektet (vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for de nye kostrådene), professor i ernæring, Universitetet i Oslo, skriver i Aftenposten om dette om prosjektet:

“Den internasjonale NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til myndighetene.”“I disse dager sendes det fem år lange arbeidet til 400 forskere i åtte land ut på høring. I rapporten Nordic Nutrition Recommendations (NNR) har vi gransket helseeffekten av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper.”

Les mer her: Nye kostråd 2023 anbefaler halvert kjøttforbruk. Det vil gi bedre matberedskap i Norge