Nye nordiske kostholdsråd NNR 2023 er ledet av Helsedirektoratet og utarbeidet av 400 forskere fra Norden og Baltikum. NNR 2023, Nordiske ernærings-anbefalinger, er kunnskapsgrunnlaget for de kommende kostråd i nordiske og baltiske land.
Rødt kjøtt (svin, lam og storfe) bør begrenses til maks 350 gram spiseklart kjøtt per uke. Dagens inntak er på ca. 800 gram per uke (i rå vekt). Prosessert rødt kjøtt, som pølser, pålegg, kjøttdeig tilsatt salt o.l. – inntaket bør være så lavt som mulig. Det anbefales også å ikke spise prosessert/bearbeidet hvitt kjøtt (kalkun og kylling).
Av miljøhensyn bør ikke inntaket av hvitt kjøtt overskride nåværende nivå (220 gram i uken). Det bør helst være lavere. Kjøttet bør erstattes med plantekost, og hvis man spiser lite kjøtt, er bønner, linser og erter et godt alternativ belgfrukter, og fisk.
NNR 2023 er lansert 20. juni 2023.
Sitert NNR 2023 – de nye nordiske kostrådene
Kort oppsummert, anbefales følgende:
Overall, we recommend a predominantly plant-based diet rich in vegetables, fruits, berries, pulses, potatoes and whole grains, ample amounts of fish and nuts, moderate intake of low-fat dairy products, limited intake of red meat, white meat, processed meat, alcohol, and processed foods containing high amounts of added fats, salt and sugar.
De nye kostrådene 2023 kort oppsummert
- Kaffe og te: Te og filtrert kaffe kan være en del av en sunt kosthold. Men innta maks 400 mg koffein per dag. Det tilsvarer ca. fire kopper kaffe eller knappe to liter te. Begrens inntaket av energidrikker, ufiltrert kaffe, sukkerrik drikke.
- Fullkorn: Innta minimum 90 gram fullkorn hver dag, tilsvarende eksempelvis en tallerken grov kornblanding og to skiver ekstra grovt brød. Et inntak opp mot 210 gram pr. dag gir ytterligere helsefordeler. Velg grove kornblandinger.
- Grønnsaker, frukt og bær: Spis et variert utvalg, minst 500–800 gram per dag.
- Poteter: Poteter kan være en del av kostholdet. Spis dem kokte eller bakte og begrens inntaket av potetprodukter med tilsatt salt og fett.
- Fruktjuice: Et lavt til moderat inntak av fruktjuice kan være en del av et sunt kosthold. Begrens inntaket av fruktjuice til barn.
- Belgfrukter: Bør være en viktig del av kostholdet ditt. I kosthold med lite kjøtt, er belgfrukter, som linser og bønner, en viktig kilde til proteiner, jern og sink.
- Nøtter og frø: Innta 20–30 gram, eller mer, usaltede nøtter hver dag. Det er også anbefalt å inkludere frø, som linfrø og chiafrø.
- Fisk: Innta 300–450 gram (kokt eller spiseklar) fisk hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk, som sild, makrell og laks.
- Rødt kjøtt: Inntaket av rødt kjøtt bør være lavt, maks 350 gram (spiseklart kjøtt) hver uke. Inntak av prosessert rødt kjøtt bør være så lavt som mulig.
- Hvitt kjøtt: Spis gjerne litt hvitt kjøtt, men ikke det som er bearbeidet. Av miljøhensyn bør ikke inntaket overskride nåværende nivå (175 gram i uken). Det bør helst være lavere. Erstatt gjerne kjøttet med plantemat, som belgfrukter, og fisk.
- Melk og meieriprodukter: Innta 350–500 gram per dag, i hovedsak produkter med lite fett.
350 gram tilsvarer eksempelvis rundt en liten yoghurt, et glass melk og noen skiver med ost. - Egg: Et moderat inntak av egg kan være del av et sunt kosthold. Det mangler foreløpig forskning på helseeffektene av å spise mer enn ett egg daglig. Har du høyt kolesterol, bør du være varsom med inntaket.
- Fett og oljer: Innta minimum 25 gram per dag av vegetabilske oljer. Det tilsvarer knappe to spiseskjeer. Begrens inntaket av smør og tropiske oljer.
- Alkohol: Det er anbefalt å unngå å drikke alkohol.
- Søtsaker: Begrens inntaket av søtsaker og andre sukkerrike matvarer.
Kort oppsummert av Sprek Aftenposten 20.juni 2023, og her er nettsidene til Helsedirektoratet. Lenke til rapporten som pdf er her
Les også: Nye referanseverdier for næringsstoffer i Norge
Hva er kostråd og NNR 2023?
NNR er et omfattende arbeid på bestilling av Nordisk ministerråd. Det oppsummerer, analyserer, sammenstiller og systematiserer all den tilgjengelige vitenskapen om kosthold og helse.
Rune Blomhoff, Leder for NNR-prosjektet (vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for de nye kostrådene), professor i ernæring, Universitetet i Oslo, skriver i Aftenposten om dette om prosjektet:
“Den internasjonale NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til myndighetene.”
“I disse dager sendes det fem år lange arbeidet til 400 forskere i åtte land ut på høring. I rapporten Nordic Nutrition Recommendations (NNR) har vi gransket helseeffekten av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper.”
Dette sier kostholdsrådene om kjøtt, egg og meieri
Rødt kjøtt
Vitenskapelige råd: Av helsemessige årsaker anbefales det at forbruket av rødt kjøtt (inkludert rødt kjøtt i produkter og bearbeidet mat) bør være lavt og ikke overstige 350 gram/uke ferdig til å spise (kokt) vekt.
Bearbeidet rødt kjøtt bør være så lavt som mulig. Av miljøhensyn bør forbruket av rødt kjøtt være betydelig lavere enn 350 gram/uke (spiseferdig (kokt) vekt). Les også: Sunt å spise mindre kjøtt og mer plantebasert
Valget av kjøtt bør være i samsvar med anbefalingene for fettsyrer. Reduksjonen i forbruket av rødt kjøtt bør ikke resultere i en økning i forbruket av hvitt kjøtt. For å minimere miljøpåvirkningen bør kjøttforbruket erstattes med økt forbruk av plantemat, som belgfrukter, og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander.
Hvitt kjøtt
Vitenskapelige råd: Det anbefales at forbruket av bearbeidet hvitt kjøtt skal være så lavt som mulig. For å minimere miljøpåvirkningen bør forbruket av hvitt kjøtt ikke økes fra dagens nivå og kan være lavere. I stedet bør det totale kjøttforbruket erstattes med økt forbruk av plantemat, som belgfrukter, og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander. Les også: Bærekraftig, sunn og næringsrik mat
Melk og meieriprodukter
Vitenskapelige råd: Inntak av mellom 350 ml og 500 ml lettmelk og meieriprodukter per dag er tilstrekkelig for å dekke diettbehovet av kalsium, jod og vitamin B12 hvis det kombineres med tilstrekkelig inntak av belgfrukter, mørkegrønne grønnsaker og fisk (varierer mellom ulike arter) ).
Utvalget avhenger av nasjonale berikings-programmer og spisemønstre i de nordiske og baltiske landene. Hvis forbruket av melk og meieri er lavere enn 350 gram/dag, kan produktene erstattes med berikede plantebaserte alternativer eller andre matvarer. Les også: Ku-melk eller plantemelk?
Egg
Vitenskapelige råd: Et moderat inntak av egg kan være en del av et sunt og miljøvennlig kosthold. Skadelige helseeffekter
Egg kan øke plasmakolesterol og LDL/HDL-forhold, men observasjonsstudier indikerer ingen bivirkninger på CVD, T2D eller kreft ved inntak av opptil ett egg per dag.
Dette er kostholdsrådene etter matvaregruppe:
Drikkevarer
Vitenskapelige råd: Moderat inntak av filtrert kaffe (ca. 1-4 kopper/dag) og te kan være en del av et sunt kosthold. Det totale forbruket av koffein fra alle kilder bør begrenses til 400 mg koffein/dag. For barn er et trygt nivå av koffeininntak 3 mg per kg kroppsvekt per dag. Forbruk av ufiltrert kaffe og SSB bør begrenses.
Korn
Vitenskapelige råd: Det anbefales å ha et inntak på minst 90 g/dag av fullkorn (inkludert hele korn i produkter), med sannsynlige ytterligere fordeler med høyere inntak. Helkornsblandinger annet enn ris bør fortrinnsvis brukes. Les også: Brød, pasta og korn – hva sier de nye kostrådene?
Grønnsaker, frukt og bær
Det anbefales å innta en rekke grønnsaker, frukt og bær, 500-800 gram eller mer, totalt per dag. En rekke forskjellige typer både grønnsaker og frukt (inkludert bær) bør inntas, med vekt på kostfiberbidrag (poteter og belgfrukter er ikke inkludert). Begrens inntaket av produkter tilberedt med tilsatt/fritt sukker. For anbefaling om forbruk av fruktjuice, se eget sammendrag om fruktjuice. Les også: Hvorfor er frukt og grønnsaker så sunt?
Poteter
Poteter kan være en del av et sunt og miljøvennlig kosthold. Det anbefales at poteter inngår som en vesentlig del av det vanlige kostholdet i de nordiske og baltiske landene. Inntak av kokte eller bakte poteter og poteter tilberedt med lavt innhold av fett og salt bør foretrekkes. Inntak av frityrstekte poteter bør begrenses. Les også: Poteter: Hva sier de nye kostrådene?
Fruktjuice
Lavt til moderat inntak av fruktjuice kan være en del av et sunt kosthold. Inntak av fruktjuice bør begrenses for barn.
Belgfrukter/belgfrukter
Det anbefales at belgfrukter inngår som en betydelig del av det vanlige kostholdet i de nordiske og baltiske landene. Belgfrukter er viktige leverandører av næringsstoffer som proteinjern og sink. Les også: Linser – sunn mat
Nøtter og frø
Det anbefales å innta 20-30 gram nøtter per dag. Det anbefales også å inkludere frø i kosten på grunn av næringsinnholdet; Bevis for en viss mengde er imidlertid ikke tilgjengelig. Nøtter og frø er viktige i plantebaserte dietter da de har lave klimagassutslipp og høy næringstetthet.
Fisk og sjømat
Det anbefales å innta 300-450 g/uke (spiseklar vekt), hvorav minst 200 g/uke bør være fet fisk. Det anbefales å konsumere fisk fra bærekraftig forvaltede fiskebestander.
Fett og oljer
Det anbefales å innta minimum 25 g/dag vegetabilsk olje (eller tilsvarende mengder fettsyrer fra hele matvarer) for å oppnå et tilstrekkelig inntak av ALA (minimum 1,3 g/dag per 10 MJ/dag), og begrense forbruket av smør og tropiske oljer til fordel for fett og oljer med høyt innhold av umettede fettsyrer. Les også: Vitamin A
Søtsaker
Vitenskapelige råd: Begrenset inntak av søtsaker og annen sukkerholdig mat anbefales.
Alkohol
Vitenskapelige råd: Det er ikke etablert noen sikker nedre grense for alkoholforbruk. For barn, ungdom og gravide anbefales det å avstå fra alkohol.
Spisemønstre
Kostholdsmønstre
Et kostholdsmønster preget av høyt inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn, fisk, meieriprodukter med lavt fettinnhold og belgfrukter og lite rødt og bearbeidet kjøtt, sukkersøte drikker, sukkerholdig mat og raffinert korn vil være til fordel for helsen og redusere klimapåvirkningene. Matgruppespesifikke hensyn er avgjørende for samtidig å redusere miljøpåvirkningene og oppnå ernæringsmessig tilstrekkelige kostholdsmønstre.
Måltidsmønstre
Det er ikke nok bevis for å sette kostholdsretningslinjer for måltidsmønstre basert på helseeffekter, basert på studier av isokalorisk inntak. Måltidsmønstre kan variere i sammenheng med et energibalansert og ernæringsmessig tilstrekkelig kosthold.
Ultrabearbeidet mat (UPF)
Til tross for den observerte sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helseresultater, besluttet NNR2023-komiteen å ikke formulere noen spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat. NNR2023 inneholder flere anbefalinger knyttet til spesifikk behandling av matvarer.
NNR-utvalgets syn er at kategoriseringen av matvarer som ultrabearbeidede matvarer ikke legger til de allerede eksisterende matvareklassifiseringene og anbefalingene i NNR2023. For mer informasjon, se avsnittet om matforedling.
Hva er kostråd og NNR 2023? Helsediktoratets nye kostråd 2023, eller rettere sagt kunnskapsgrunnlag til nordiske og baltiske land sine egne kostråd. NNR er et omfattende arbeid på bestilling av Nordisk ministerråd. Det oppsummerer, analyserer, sammenstiller og systematiserer all den tilgjengelige vitenskapen om kosthold og helse.
Rune Blomhoff, Leder for NNR-prosjektet (vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for de nye kostrådene), professor i ernæring, Universitetet i Oslo, skriver i Aftenposten om dette om prosjektet:
“Den internasjonale NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til myndighetene.”“I disse dager sendes det fem år lange arbeidet til 400 forskere i åtte land ut på høring. I rapporten Nordic Nutrition Recommendations (NNR) har vi gransket helseeffekten av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper.”
Hva med protein? Behøver ikke erstattes
Dette vil ikke ha noen betydning for nordmenns inntak av protein. Nordmenn spiser per i dag nesten dobbelt så mye protein som man behøver, og kun 27% av proteininntaket kommer fra kjøtt. Halvparten av norsk kjøttinntak kommer fra bearbeidet kjøtt, noe kostrådene 2023 anbefaler å spise så lite som mulig. Dette betyr at de nye kostrådene anbefaler enda lavere kjøttforbruk enn halvering fra dagens nivå. Det er ikke behov for å erstatte den mengden med belgvekster eller lignende.
Kjøttindustriens Matprat opplyser dette om nordmenneness proteininntak, basert på Norkost 3: Proteiner | Artikkel – MatPrat
I en annen artikkel skriver Rune Blomhoff og Linda Granlund:
“Det er ikke nytt at vi anbefaler et mer plantebasert kosthold. Det gjør også forrige NNR, Verdens helseorganisasjon (WHO), rapportene fra FNs klimapanel, EUs klimastrategi for matsystemet og Klimakur 2030.”
Er Helsedirektoratets nye kostråd 2023 pålitelige?
Det kom en god del protester fra både kjøttindustriens interesseorganisasjoner som Animalia og Matprat, samt fra noen politikere.
Les svaret (Aftenposten) på kjøttindustriens kritikk, svaret er skrevet av Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og Rune Blomhoff, professor, prosjektleder for Nordiske ernæringsanbefalinger:
“I Aftenposten 17. november 2022 uttrykker direktør Dag Henning Reknes i Matprat og administrerende direktør Tor Arne Ruud i Animalia bekymring for alvorlige svakheter i arbeidet med de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR).
Dokumentasjon og transparens står høyest på vår agenda når vi utvikler anbefalinger og er grunnlaget for den høye tilliten. Omkring 400 forskere fra ulike fagfelt er involvert i arbeidet. I tillegg konsulteres et internasjonalt faglig råd med noen av de fremste fagpersonene i verden, vi publiserer bakgrunnsartikler i åpne vitenskapelige tidsskrifter, og mer enn 60 bakgrunnsrapporter legges ut til åpen høring. NNR-arbeidet er unikt i verden, og mange land ser til i Norden for å lære av prosessen.”
Vi i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen har sendt mange innspill til NNR 2022, de nye nordiske kostrådene.
Er de bærekraftige?
Det er over 60 bakgrunnsartikler/kapitler i NNR 2022. 5 av dem handler om bærekraft og miljø. Det er blant annet kommet kritikk mot NNR, i forbindelse med husdyrhold, miljø og bærekraft. Her er et svar på denne, ved Linda Granlund og Rune Blomhoff:
“Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit
Kjøttspiser Lars Magne Sunnanå hevder i Aftenposten 26. november at Helsedirektoratet, direkte og uten konkurranse, endte opp med å velge en kjent aktivist for veganske dietter som forfatter i arbeidet med nordiske ernæringsanbefalinger (NNR). Det er ikke korrekt.
Kontrakten med Chatham House er gjennomført etter intensjonskunngjøring i tråd med standard prosedyre for anskaffelser til faglige rapporter.”
“Blant de 350 nasjonale og internasjonale ekspertene har vi veganere, fleksitarianere og kjøttspisere. Alle artikler blir gjennomgått av fagfeller. I tillegg gjennomføres høringer. Dersom noen argumenterer ut fra ideologiske prinsipper, blir det korrigert. NNR har mange kontroll- og sjekkpunkter.”
Videre skriver Linda Granlund og Rune Blomhoff:
“Reknes og Ruud kritiserer også artikkelen for ikke å drøfte temaer som matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Det er imidlertid utenfor NNRs mandatet til artikkelen. Nasjonale helsemyndigheter vil bruke NNR-rapporten, men også gjøre sine egne vurderinger, forformulering av nasjonale kostråd.” Les også: Bærekraftig matproduksjon i Norge
Det å følge Kostrådene NNR 2023 vil gi bedre matberedskap i Norge
De kommende kostrådene 2023 anbefaler å halvere kjøttspisingen. Dette vil gi økt matberedskap i Norge – fordi norske husdyr spiser opp 1 million tonn importert menneskemat.
er bærekraftige – Mindre kjøtt vil gi økt matberedskap i Norge
Landbruksdirektoratets statistikk viser tydelig: Norske husdyr spiser årlig, i form av kraftfôr, en hel million tonn av sunne og næringsrike importerte matvarer. Halvparten av norsk dyrket jord er godt egnet til å dyrke menneskemat direkte. På grunn av sitt høye kjøttforbruk bruker nordmenn hele 90 % av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr.
Nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som menneskekroppen behøver, og kjøtt bidrar kun med 27 prosent av det totale proteininntaket. Kjøtt kan egentlig kuttes ut fullstendig, uten noen som helst fare for protein-mangel.
Den beste vitenskapen vi har i dag er tydelig: Kjøttkutt vil gi store gevinster – både for folkehelsen, klima og matproduksjon.
Les også: Hva viser Landbruksdirektoratets statistikk om kraftfôr?Norske husdyr forbruker totalt 2 millioner tonn råvarer (1 million norske og 1 million importerte) i form av kraftfôr. Bare soyaen alene, 150 000 tonn, kan forsyne minst halvparten Norge med protein. Det meste av de andre råvarene kan også spises av mennesker direkte: mais, erter, havre, hvete, raps, bygg.
Dyrking av erter i Norge kan mangedobles
NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019):
«Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.
Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»
SKuffende av regjeringen AP-SP, samt SV – enstemmig nei til forslaget om å jobbe for sunnere kosthold
Stortinget stemte 16. juni 2023 over et mindretallsforslag, om å følge opp sine forpliktelser i henhold til jordbrukets klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene.
Og hva stemte AP, SP og SV om om å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene? Enstemmig nei! – lenke er her https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=94457&dnid=1#id=21426&view=party-vote
Regjeringen stemte også nei til å øke dyrking av plantekost i Norge, for å oppnå bedre selvforsyning og øke norsk matproduksjon, noe som også er i tråd med kostholdsråd.
Forskningswebinar på lanseringsdagen av de nordiske kostrådene NNR 2023 20. juni 2023
Her kommer noen screen-shots fra lanserings-webinaret:
Rune Blomhodd presenterte NNR 2023, her – skjermdump fra forsknings-webinaret lanseringsdagen
NNR 2023 rekalkulerte alle næringsstoffer ihht den nye metodologien. Flere nye ting i metodologien. 8 nærignsstoffer fikk anbefalinger første gang i NNR.
NNR-kostrådene når målgruppe mye bedre enn UPF.
