Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt

Bearbeidet kjøtt

Hva er rødt, bearbeidet og vilt kjøtt? Hvor sunne er disse, og hvor mye er det trygt å spise? Eksempler på prosessert kjøtt er pålegg, pølser, kjøttkaker og de fleste ferdigprodukter av kjøtt i våre butikker. Disse bør begrenses så mye som mulig.

Det er kjent at både rødt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for følgende sykdommer:

  • overvekt og fedme,
  • hjerte- og karsykdom som hjerneslag, hjerteinfarkt, åreforkalkning, demens
  • diabetes type to og metabolsk syndrom
  • svangerskapsdiabetes
  • divertikulitt.

De nye nordiske kostrådene fraråder å spise mer enn 350 gram spiseklart rødt kjøtt per uke – lenke er her Danmarks nye kostråd, fra 2021, fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt, av alle slag til sammen, per uke.

Les også:

Hvor kommer kostråd om maksimalt 350 gram rødt kjøtt per uke fra?

Hvor mye kjøtt spiser nordmenn?

Kjøtt – hva sier de nye kostrådene?

Sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost

forskning om kjøtt
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.

Rødt kjøtt

Dette er kjøtt fra alle firbente dyr, både svin, ku og sau, samt ville dyr – rein, elg og hjort, og villsvin, såkalt vilt.

Vilt kjøtt er klassifisert som rødt når det kommer fra firbente dyr – som elg, og som hvitt – når det kommer fra rype o.a. fugl.

Sunt eller helsefarlig?

Rødt kjøtt, som er ubehandlet (ikke-prosessert) og i små mengder, er ikke helsefarlig. Problemet er at dagens forbruk i norsk/vestlig kosthold er helseskadelig høyt.

Kjøtt inneholder flere næringsstoffer, men kan ikke betegnes som sunt eller helsefremmende. Plantekost kan også gi de samme næringsstoffene, unntatt vitamin B12. I tillegg inneholder planter flere titalls av ulike sunne plantestoffer som ikke finnes i kjøtt.

I tillegg kan ferdigprodukter av kjøtt, både av rødt – som svin, sau og storfe, og hvitt – kylling og kalkun, øke risiko for de såkalte ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, åreforkalkning, diabetes type to og flere typer kreft. Noe svakere sammenheng er dokumentert for høyt inntak (mer enn 350 gram per uke) ubehandlet rødt kjøtt og livsstilssykdommer. Les også: Usunt kosthold

Nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, og 27 % av proteininntaket kommer fra kjøtt. Inntaket kan derfor trygt reduseres uten noen risiko for proteinunderskudd.

Svinekjøtt er også rødt kjøtt. Slinke er bearbeidet kjøtt

Hvor mye kjøtt er trygt å spise?

Danmarks kostholdsråd fra 2021 oppfordrer til å kutte ned på inntaket av kjøtt til mindre enn 350 gram per uke, av både hvitt (kylling og kalkun) og rødt (svin, storfe og sau/lam).

WCRF UK (UK avdeling av verdens største kreftforsknings-organisasjon) fraråder å spise mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke:

“Aim for no more than about three portions a week, which is about 350–500g cooked weight (or 525–750g raw weight) a week. A medium steak is about 145g (cooked weight) and 3 slices of roast beef or pork is about 90g (cooked weight)”.

Definisjon av rødt kjøtt

Dette er enkelt – det er muskelkjøtt til alle pattedyr. Her er definisjonen fra WHO:

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked.”

Er svin rødt kjøtt?

Ja, svin er klassifisert som rødt kjøtt, selv om svinekjøtt gir en del mindre jern enn i sau og storfe (det er like mye jern i 100 gram svin som det er i 120 gram potet). Kjøttindustrien omtaler svinekjøtt som lyst kjøtt, men dette er reklametriks.

Bearbeidet kjøtt
Bearbeidet kjøtt

Argumenter for å spise kjøtt

Det er heller ikke ernæringsmessig problem å ha kjøttfritt kosthold. Det er anerkjent, blant annet av Helsedirektoratet, at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.”

Kjøtt kan med fordel erstattes av belgvekster – bønner erter og linser, disse gir både mye næring men er også rike på flere helsefremmende plantestoffer som verken kylling eller fisk har.

Protein

Nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, og 27 % av proteininntaket kommer fra kjøtt. Kjøttinntaket kan derfor trygt reduseres uten noen risiko for proteinunderskudd. Danmarks kostholdsråd oppfordrer til å kutte ned på inntaket av kjøtt til mindre enn 350 gram per uke, av både hvitt (kylling og kalkun) og rødt kjøtt (svin, storfe og sau/lam).

Mange er ikke vant til kjøtt-fritt kosthold. Dette problemet kan enkelt løses ved omdirigering av markedsføringsbudsjettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (det er nettopp staten som pålegger norske bønder til å betale inn omsetningsavgiften, slik at pengene brukes på markedsføring, noe som per i dag utgjør 75 millioner norske kroner per år) og bruke penger på å fremme belgvekster, grønnsaker, frukt og fullkorn.

Bearbeidet kjøtt – alle ferdigprodukter – både hvitt og rødt

Dette er en egen kategori kjøttprodukter. WHO og NNR betegner i praksis alle kjøttprodukter som enten er

  • tilsatt salt,
  • natriumnitritt eller
  • nitrat, eller som er
  • røykt, eller
  • tilsatt andre stoffer for å forlenge holdbarhet eller
  • forbedre smak eller lukt,

som bearbeidet, eller prosessert, kjøtt. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding av kjøtt som øker holdbarheten. Dermed er dette følgende matvarer:

  • pølser
  • leverpostei,
  • pålegg
  • kylling nuggets
  • kjøttkaker av storfe, svin,
  • kjøttdeig hvis den er tilsatt salt.

Belgias kostråd fra 2017 har i tillegg plassert ferdigprodukter av kjøtt i kategori junk-food.

Hva er ikke bearbeidet – eksempler

Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet. Kokt, bakt, kvernet og stekt, på eget kjøkken, regnes ikke som prosessert.

Cancer Research UK har denne definisjonen

“Processed meat has been smoked, cured or had salt or chemical preservatives added rather than having just been cooked or reformed (like most sausages and burgers). This includes bacon, salami, chorizo, corned beef, pepperoni, pastrami, hot dogs and all types of ham.”

L

Lenke er her og her

Hvordan definerer Verdens helseorganisasjon bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter som prosessert:

“Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.”

Er kjøttdeig rødt eller bearbeidet?

Kjøttdeig kan være både og. Kyllingkjøttdeig og kalkunkjøttdeig er hvitt, mens kjøttdeig av svin og storfe – rødt.

Kjøttdeig som er tilsatt salt er bearbeidet, og kjøttdeig som ikke er tilsatt salt – ikke det. Det er sunt å erstatte saltet kjøttdeig med krydrede belgvekster som linser, bønner eller plantebasert kjøttdeig.

Er mager skinke og kalkunpålegg bearbeidet?

Ja, også mager skinke og kalkunpålegg bearbeidet kjøtt, også det som er nøkkelhullsmerket.

Bred internasjonal enighet mellom kreftforskere: frarådes, også i små mengder

Fire store autoriteter, tre verdens største kreftforsknings-organisasjoner (Verdens stiftelse for kreftforskning, Amerikansk institutt for kreftforskning og Internasjonal kreftforskningsbyrå under WHO) og Harvard Universitet, fraråder å spise bearbeidet kjøtt til daglig, også i små mengder.

De har utarbeidet sine egne kostholdsråd for befolkningen og har tatt standpunkt. De sier at ferdigprodukter (både rødt og hvitt) bør unngås, selv i små mengder på regelmessig grunnlag. De bruker engelske ordet AVOID. Det handler altså ikke om mengde eller ”alt med måte”.

Bearbeidet kjøtt og kreft

Verdens helseorganisasjon og WCRF konkluderer altså med følgende når det gjelder prosesserte produkter:

  • overbevisende årsakssammenheng mellom bearbeidet kjøtt og kreft, og med
  • sannsynlig årsakssammenheng mellom rødt kjøtt og kreft.

Slike produkter, også i veldig små mengder, ikke bare øker risikoen for kreft, og ikke bare for kreft i tykktarm. Bearbeidet kjøtt øker risiko for kreft i flere organer, i tillegg til at det finnes overbevisende årsakssammenheng mellom det og kreft i tykktarm.

Motsatt, har et kjøttfritt kosthold mange dokumenterte helsefordeler. Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». 

Lenke til WHOs rapport: International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks.

Kreftforeningen USA, 2021, fraråder bearbeidede kjøttprodukter

Kreftforeningen USA har uttalt følgende i 2021, i American Cancer Society’s Diet and Physical Activity Guideline:

“The best available evidence continues to support recommendations to limit intake of red and processed meats for cancer prevention.
Potential biologic mechanisms underlying these associations include consumption of nitrates and nitrites in processed meats, with oxidative DNA damage from the formation of nitrosamines in the gut catalyzed by heme iron and the formation of heterocyclic aromatic amines and polycyclic aromatic hydrocarbons during high‐heat cooking of meat,such as cooking meat over flames or grilling.

It is not known whether there is a safe level of consumption for either class of meat products, since the risk of colon cancer increases 23% with each additional serving (almost 2 ounces) of processed meat and 22% per 3 ounces serving of red meat”

Ferdigprodukter av kjøtt, eller bearbeidet kjøtt, er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er overbevisende kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt – sannsynlig kreftfremkallende

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter:

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Gir kreft, og årsakssammenhengen er overbevisende

Fire store autoriteter, tre verdens største kreftforskningsorganisasjoner (Verdens stiftelse for kreftforskning, Amerikansk institutt for kreftforskning og Internasjonal kreftforskningsbyrå under WHO) og Harvard Universitet, fraråder å spise berabeidet kjøtt til daglig, også i små mengder. De har utarbeidet sine egne kostholdsråd for befolkningen og har tatt standpunkt. De sier at ferdigprodukter (både rødt og hvitt) bør unngås, selv i små mengder på regelmessig grunnlag. De bruker engelske ordet AVOID. Det handler altså ikke om mengde eller ”alt med måte”.

Ingen trygg nedre grense

Verdens helseorganisasjon er tydelig på at det finnes ingen trygg mengde som ikke øker risikoen for kreft.

Kilder: