Hvorfor spise mindre kjøtt, meieri og egg

Er kjøtt, ost og egg usunt? Hvorfor anbefaler myndighetene til å spise mindre av disse? Over halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye animalsk mat, og kun 20 prosent spiser nok plantekost.

Dette øker risiko for kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes 2 og overvekt – de vanligste sykodmmene, såkalte Ikke-smittsomme sykdommer (NCD).

Danmarks kostråd, fra 2021, oppfordrer til å kutte ned på både hvitt og rødt kjøtt, og ikke spise mer enn 350 gram kjøtt, alle typer til sammen, per uke.

Også de nye nordiske kostrådene oppfordrer til betydelig kjøttreduksjon.

Nordmenn spiser omtrent en kilo per uke. Danske kostråd sier også at to egg per uke er passe. Det samme sier EAT-Lancet-rapporten.

80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 skriver at dagens inntak av mettet fett er et stort helsemessig problem i Norge. 80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av svin, storfe og lam. Enda verre er at halvparten av kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av kreftfremkallende bearbeidet kjøtt, som er alle ferdigprodukter av kjøtt.

Les også: Hvor mye kjøtt spiser nordmenn?

Miljøgifter

Mer enn det. Nordmenn får i seg mer enn det som er definert som øvre trygg grense av de såkalte organiske fettløselige miljøgifter, PCB og dioksiner. Hovedkilden er fisk, meieriprodukter (spesielt melk og ost) og kjøtt.

Øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, overvekt, diabetes 2, åreforkalkning og flere typer kreft

Oppsummert forskning viser at dagens kjøttforbruk i Norge er helseskadelig høyt. Kosthold med høyt inntak av kjøtt, spesielt ferdigprodukter av kjøtt, kan føre til utvikling av sykdom: hjerteinfarkt, hjerneslag, overvekt, diabetes type to, åreforkalkning og flere typer kreft.

Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter. Kjøtt, egg og meieriprodukter inneholder flere ulike stoffer som ikke er bra for kroppen. Gjennom ulike mekanismer øker dette risiko for sykdom. I dag forskes det mye på disse mekanismene.

De nye nordiske kostrådene anbefaler å ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig – les mer her i NNR 2023. Les også: Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt

Animalske produkter i små mengder er ikke farlig – men nordmenn spiser altfor mye

Problemer er at dagens forbruk av animalsk mat er helsekadelig høyt. Dette øker risiko for livsstilssykdommer og kreft. Det samme gjelder mettet fett, salt og sukker – i dag spiser nordmenn helseskadelig mye av disse.

Les også: Meieriprodukter og helse og Egg, kolesterol og helse og Hvor mange egg per uke sunt å spise?

Oppsummert forskning viser at både animalske matvarer, enkelte stoffer disse inneholder og kosthold med høyt inntak av mat fra dyreriket kan føre til utvikling av sykdom hvis man spiser for mye. Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter. Kjøtt, egg og meieriprodukter inneholder flere ulike stoffer som gjennom ulike mekanismer øker risiko for sykdom. I dag forskes det mye på disse mekanismene.

Regjeringens Klimakur 2030 foreslår kjøttreduksjon og overgang til mer plantekost som ett av viktige tiltak for bedre klima. Noe som sammenfaller her store fordeler for folkehelsen. Det å spise mer klimavennlig sammenfaller med det å spise sunnere.

Hvor mye kjøtt spiser nordmenn? Dobbelt så mye som i 1953

I gjennomsnittet spiser nordmenn (en person) 1 kilo kjøtt, av alle slag til sammen, per uke. I 2020 spiste nordmenn dobbelt så mye kjøtt, egg og ost som i 1953. Tallene er klare, og finnes i blant annet Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold 2020, side 14 tabell 1 (kortversjonen). Tallene er følgende, fra 1953 til 2020:

  • Kjøttinntaket har økt fra 33,3 til 70 kilo per år,
  • Egginntaket har økt fra 7,4 til 13,6 kilo per år,
  • Inntaket av ost har økt fra 8 til 18,2 kilo ost per år.

Les også: Hvor mye kjøtt spiser nordmenn?

Nødvendig for å få nok protein?

Man får nok med protein, jern og andre stoffer selv uten kjøtt. Nordmenn spiser 50 % mer protein enn det som er behovet. Proteinbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, som øker opptil 1,2 – 1,6 gram protein per kroppsvekt for gravide, ammende, eldre og toppidrettsutøvere. Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (dette viser norsk befolkningsundersøkelse Norkost3, se tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66).

Kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3.

Dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst. Mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, kål og andre grønnsaker, noe 80% nordmenn spiser for lite av og noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. Les også: Proteinrik mat, animalsk protein og Planteprotein

Ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende

Det er bredt anerkjent at bearbeidet kjøtt øker risiko for flere typer kreft. Store helseorganisasjoner fraråder å spise salami, pølser, bacon og lignende ferdigprodukter, først og fremst på grunn av høy risiko for kreft.

animalske matvarer
animalske matvarer

Egg – for mye øker risiko for åreforkalkning og for tidlig død

Egg er hovedkilden til kolesterol i kosten. Kolesterol er skadelig for mennesker som er i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karsykdom. De nyeste kostrådene fraråder å spise mer enn to egg per uke – les mer her Hvor mange egg per uke er trygt å spise? En stor kunnskapsoppsummering fra 2015 viser at egg øker risiko for kreft i tykktarm.

Meieriprodukter – mettet fett, kolesterol o.a.

I tillegg til å være hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, kan meieriprodukter øke risiko for noen typer kreft, overvekt og åreforkalkning. Noen studier viser også at melk kan gi kviser. Les mer om melk og hvorfor spise mindre meieriprodukter.

For mye animalsk protein og melk hos barn kan gi fedme senere i livet

“Ett högt intag av animalieproteiner, framför allt från mjölkprodukter, under de första levnadsåren kan bidra till ökad tillväxt och högre BMI i barndomen samt är relaterat till tidigare pubertet och ökad risk för övervikt och fetma senare i livet…”

Kilde: Sara Ask og Åsa Strindlund, Läkartidningen 11/2014: Vegetarisk mat är bra – även för små barn (link).

“A higher animal, especially dairy, protein intake at 12 mo may be associated with an unfavorable body composition at 7 y. The age of 5-6 y might represent another critical period of protein intake for later obesity risk.”

Kilde: Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.

%d bloggere liker dette: