Diabetes type to kan i en stor grad forebygges og behandles med livsstil, inkludert vektnedgang og kosthold. Begrensning av animalske produkter og mer av grønnsaker, belgvekster, frukt, fullkorn og nøtter kan både forebygge sykdommen, risikofaktorene og senfølger.

Hva er diabetes type 2?

DM2 er en kompleks livsstilssykdom som skyldes dels en nedsatt insulinproduksjon og dels at cellene har utviklet resistens mot insulin. Insulinresistens fører til at glukose fra maten ikke slippes inn i cellene og vi får høyt blodsukker. Det er estimert at det er ca. 4,5 – 5 prosent av befolkningen som har diabetes i Norge, og mesteparten av dem har DM2. Siden sykdomsforløpet ofte er snikende og uten klare symptomer, frykter man at det reelle tallet er høyere.

Forekomst

Sykdommen har økt kraftig i forekomst de senere år og utgjør et voksende folkehelseproblem. Det er spesielt skremmende at stadig yngre utvikler sykdommen. I følge Diabetesforeningen er det ca 200 000 som lider av DM2 i Norge. Siden sykdomsforløpet ofte er snikende og uten klare symptomer, frykter man at det reelle tallet kan være dobbelt så høyt. På nettsiden diabetes.no kan du teste din risiko.

Diabetes er blant de virkelig store sykdomsbyrdene i vårt århundre, og den globale forekomsten av diabetes har doblet seg de siste 30 årene (44,45). Det er skadelig å ha et høyt sukkernivå i blodet over tid. Det kan gi økt risiko for hjerte- karsykdom, kroniske sår og andre senfølger, samt flere typer kreft. Beregninger viser at diabetes i verste fall forkorter livet med 12–14 år.

Hva er årsaker til og risikofaktorer for diabetes type 2?

Diabetes type 2 er sykdom der kroppen produserer for lite insulin og/eller insulin virker dårlig. Sukker fra maten slippes da ikke inn i cellene, og man får for mye sukker i blodet. DM2 er en kronisk sykdom med alvorlige komplikasjoner og fører derfor til store utfordringer for de rammede, deres familie og samfunnet.

Forebygging er viktig. Det er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden som påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan sykdommen forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. 

Diabetes gir mange komplikasjoner – senfølger, disse kan og bør forebygges

Diabetes gir mange komplikasjoner – senfølger som åreforkalkning med påfølgende hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, nyresvikt, hjerneslag, øyesykdom og kroniske sår. Et for høyt blodsukker er skadelig over tid, og kan føre til en økt risiko for hjerte- karsykdom og andre senkomplikasjoner.

En person med DM2 er 2-4 ganger mer utsatt for å få hjerte- og karsykdom. Det er også økt risiko for slag, nyresykdom, endringer i blodårer og nerver som kan medføre blindhet, smerter og nedsatt følelse i huden samt behov for amputasjon. Det er dessuten en økt risiko for å dø for tidlig dersom man har sykdommen.

Sykdommen kan medføre 12- 14 år kortere livslengde. DM2 er en kronisk sykdom med alvorlige komplikasjoner og fører derfor til store utfordringer for de rammede, deres familie og samfunnet. 

Hva sier EASD 2022 – europeiske retningslinjer? Vektreduksjon og sunn plantekost

De nye kostrådene for diabetes, iht EASD 2023, anbefaler å spise mye kostfiber – noe som kun finnes i plantekost.

“– Anbefalingene bygger på masse metaanalyser som er blitt gjort, både innad i gruppen og utenfra. Nå skal publikasjonen som oppsummerer anbefalingene på høring, men vi håper at de blir publisert i løpet av året, sier Aas til Dagens Medisin.” Anne-Marie Aas er førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

“– Det som er nytt, er at det er kommet til mer kunnskap og flere studier som understøtter anbefalingene, sier hun.

Retningslinjen vil ikke være revolusjonerende.

– Vi anbefaler plantebasert mat, grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, fullkornsprodukter, nøtter og frø. Når det gjelder belgvekster har vi nå veldig gode studier som viser at de har en gunstig effekt på risikofaktorer og utvikling av hjerte- og kar-sykdom, samt for utvikling av diabetes, sier hun.

Trekker frem nordisk kost

– Sunn nordisk kost ble anbefalt som et av flere kostmønstre med gunstig effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom slik som BMI, LDL-kolesterol og blodtrykk, i tillegg til å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, forteller Aas. 

Nordisk kost er her definert som en kost med mye fullkornsprodukter, spesielt fra havre, bygg og rug, bær og temperert frukt, som epler og pærer, rotgrønnsaker og kålgrønnsaker, belgvekster, fisk, og nøtter og rapsolje som hovedkilde til fett.” – les mer på Dagens Medisin og Nordic dietary patterns and cardiometabolic outcomes: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomised controlled trials – PubMed (nih.gov)

Kilde: Evidence-based European recommendations for the dietary management of diabetes. Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetologia. 2023 Apr 17.
doi: 10.1007/s00125-023-05894-8. Online ahead of print. PMID: 37069434

“Sammenligner vektnedgang med kjemoterapi

– Vi burde tenke på vektnedgang hos diabetespasienter som kjemoterapi for kreftpasienter, uttalte professor Mike Lean under mandagens sesjon.

– Det er egentlig ganske treffende, kommenterer Aas.”

Videre anbefaler EASD følgende:

• “Minimalt bearbeidet fullkorn og fullkornsmat anbefales for å forbedre glykemisk kontroll, kardiovaskulære risikofaktorer og kroppsvekt. (Moderat effekt)
• Hele grønnsaker og frukt anbefales for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer. (Moderat effekt)
• Belgvekster anbefales for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer. (Lav effekt)
• Nøtter og frø anbefales for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer uten å øke risikoen for fedme. (Moderat effekt)”

Livsstil og kosthold som forebygging

Den gode nyheten er at du lettere kan forebygge sykdommen hvis du spiser grønnere. Lider du allerede av prediabetes med høyt blodsukker og insulin-resistens, eller av diabetes type to, kan et plantebasert kosthold hjelpe deg å få en bedre blodsukkerkontroll.

Flere fagpanel, deriblant den amerikanske organisasjonen for ernæringsfysiologer (47) og den kanadiske- og amerikanske diabetesforeningen (48,49), anbefaler at et plantebasert kosthold med fordel kan inngå som en del av behandlingen ved type 2-diabetes.
Selv en beskjeden reduksjon i kjøttinntak gir redusert risiko for diabetes (50,51). Vi vet også at de som spiser mer animalsk protein har en økt risiko for å utvikle sykdommen (6). Hvorfor er plantekost gunstig ved diabetes? Matvarer som bønner, erter, linser, fullkorn, grønnsaker og frukt har en gunstig effekt på blodsukkeret fordi de er rike på stoffer som gjør at blodsukkeret stiger langsomt.

Målet med behandlingen av dem som har DM2, er å stabilisere blodsukkeret

Dette gjøres ved hjelp av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og medisinsk behandling. En norsk undersøkelse viste at de med kroppmasseindeks (KMI) på rundt 30 kg/m2 har høyere risiko for å utvikle DM2 i løpet av en 11-års periode, sammenlignet med «normalvektige» med KMI på cirka 22 kg/m2 (6). Både nedsatt aktivitet og økt kroppsvekt er viktige risikofaktorer for utvikling av insulinresistens og DM2. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for overvekt og dermed risikoen for DM2.

En litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association, 2017

publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantedominert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av DM2 sammenlignet med andre kostholdstyper (lenke) :

«Within this review is support from large observational studies, which have shown that PBDs were associated with lower prevalence of type 2 diabetes. As well, intervention studies have shown that PBDs were just as effective, if not more effective, than other diabetes diets in improving body weight, cardiovascular risk factors, insulin sensitivity, glycated hemoglobin levels, oxidative stress markers and renovascular markers.»

«The development of more standardized and user-friendly PBD practice guidelines could overcome the disparity in recommendations and, thereby, increase how frequently practitioners recommend PBDs. Based on current published research, PBDs lend support in the management of type 2 diabetes.»

Fire sunne kosthold som behandling av diabetes type 2 – alle med mye plantekost

Norsk Diabetesforbund har nylig oppdatert sine sider og anbefaler for behandling av diabetes type to, inkludert behandling med kosthold. På lik linje med Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. Og nå er det fire typer kosthold som behandling av disbetes:

• tradisjonell middelhavskost,
• moderat karbohydratredusert kost,
• kost med lav glykemisk indeks og
• vegetarisk kosthold.

Alle disse inneholder rikelig med grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter, og og daglig inntak av bær og frukt i lite bearbeidet form. Rapsolje, olivenoljer, nøtter og kjerner bør foretrekkes som fettkilder.

Diabetesforeningen i USA og Canada gir omtrent samme anbefalinger. Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring, The Academy of Nutrition and Dietetics, konkluderte nylig med at vegetarisk og vegansk kosthold minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.

Også EASD anbefaler følgende kostholds-typer, sitert intervjuet i Dagens Meidisn:

• “Middelhavskost for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
• Nordisk kosthold for å forbedre BMI og andre kardiometabolske risikofaktorer og for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Vegetarisk kosthold for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer.”

Dagens Medisin intervjuert Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Les også: Nordic dietary patterns and cardiometabolic outcomes: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomised controlled trials. lenke

Hva er tradisjonell middelhavskost?

Når det gjelder middelhavskostholdet, er det betydelig mindre kjøtt, ost og smør i det enn i et vanlig norsk kosthold, og en god del fullkorn, bønner, grønnsaker og frukt. Bønner, erter eller linser er en vanlig hovedingrediens i middagen, istedenfor kjøtt.

Ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, er det omtrent fraværende i tradisjonelt middelhavskosthold. Middelhavskosthold er altså hovedsakelig plantebasert, nesten uten rødt kjøtt, og med begrensede mengder meieriprodukter, hvitt kjøtt og fisk.

Hva er moderat karbohydratredusert kost?

Dette er ikke samme som lavkarbokostholdet. Mengden energi, eller kalorier, som kommer fra karbohydrater, reduseres ned til 30 – 40 prosent av daglig kaloriinntak, men ikke mindre enn det. Et vanlig kosthold inneholder omtrent fra 45–60 prosent av energi fra karbohydrater. Mens i lavkarbokosthold er denne andelen mindre enn 26 prosent.

Veier du ca. 70 kilo, har kontorarbeid og er litt fysisk aktiv, har du behov for ca. 2000 kilokalorier daglig. Dette betyr at minst 600 og maksimalt 800 kilokalorier i kosten kommer fra karbohydrat. 1 gram karbohydrat gir 4 kilocalorier. Mengden karbohydrat i kosten må dermed være mellom 150 og 200 gram. 

Slik gjør du det: Kutt ut eller kutt betydelig ned på sukkerholdig brus, søtsaker og andre matvarer med tilsatt sukker, samt juice, søte meieriprodukter, søtt pålegg og melkesjokolade, og erstatt disse med snacks, dessert og kaker basert på nøtter, og med vann, sukkerfri brus og mørk sjokolade. Velg fullkornsbrød, -pasta og -ris fremfor fine kornvarer.   

Hva er kost med lav glykemisk indeks?

Diabetesforbundet forklarer:

“I dette kostmønsteret er det fokus på kvaliteten på karbohydratene i større grad enn mengden. Her er det snakk om matvarer som i hovedsak har en glykemisk indeks under 55. Du kan derfor bruke matvarer som belgvekster, hele korn, sammalt hvete, grove brød- og kornprodukter, fullkornspasta og -ris. Selv om disse matvarene inneholder en del karbohydrater, har de også et høyt innhold av fiber som gjør at blodsukkerstigningen ikke blir så stor.

Det legges dessuten vekt på å bruke matvarer og matretter som er minst mulig bearbeidet – det vil si kornblandinger av hele korn og nøtter framfor cornflakes eller lignende frokostblandinger, rå grønnsaker framfor kokte og hele belgvekster framfor moste.

Du kan lese mer og glykemisk indeks og glykemisk belasting her. Husk likevel på at selv om en matvare har lav GI betyr det ikke automatisk at den er sunn. Matvaren kan for eksempel inneholde mye fett, og da spesielt mettet (usunt) fett.”

Tommelfingerregelen er at matvarer med mye fiber gir nesten autoimatisk gunstig påvirkning av blodsukkeret. I motsetning til det mange tror, gir ikke måltider med frukt, fullkorn, belgvekster og rotgrønnsaker rask stigning av og høyt blodsukker. Sjekk hvilke matvarer som gir gunstig blodsukker (har lav glykemisk indeks) på nettsider til Canadas diabetesforening og på The University of Sydney’s Glycemic Index Website.

Hva er vegetarisk kosthold som er en del i behandling av diabetes type 2?

Dette sier Diabetesforbundet:

“Med dette kostmønsteret kommer hovedandelen av næringsstoffene fra planteriket. Et vegetarisk kosthold inkluderer alle typer grønnsaker, fullkorn, brød, pasta, ris, belgfrukter, frukt og en liten mengde sunne fettkilder som nøtter, frø, kjerner og flytende planteoljer.

Mange inkluderer også egg og meieriprodukter, noe som gjør det enklere å få dekket behovet for blant annet proteiner. Ved et vegansk kosthold, derimot, inkluderer man ikke noen matvarer med animalsk opprinnelse, og det kan bli en utfordring å få dekket behovet for proteiner, vitaminer og mineraler.

Det er ikke sånn at et kosthold uten kjøtt automatisk blir sunt. Det aller meste i godteri- og snackshylla er vegetarisk og du må derfor være like – om ikke mer – bevisst på hva du spiser. I tillegg tyr mange vegetarianere til stivelsesrike matvarer, noe som ikke er gunstig for blodsukkerreguleringen til deg med diabetes. Vær derfor flink til å variere rettene og benytt deg av gode vegetarprodukter av soya og belgfrukter.”