Birger Svihus, professor i husdyrfag og ernæring ved NMBU og utdannet husdyragronom, er ofte uenig med store deler av solid, oppsummert vitenskap og fakta i debatten om matproduksjon, kosthold og bærekraft i Norge.

I en kronikk i Aftenposten stilte Svihus spørsmål ved kostråd fra Helsedirektoratet og andre vestlige land, uten å snakke om anbefalinger fra flere internasjonale fagmiljøer og nordiske myndigheter.

Svihus sin omgang med vitenskap og fakta har også blitt kritisert i faglige sammenhenger, blant annet av forskere ved Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Derfor har leder i foreningen skrevet et svar til avisen.

Vi må spise grønnere både med tanke på matsikkerhet, miljøet og folkehelsen. Dette sier både Helsedirektoratet og Miljødirektoratet, Harvard Universitet, kreftforeninger og Danmarks, USAs og Canadas kostråd, samt NIBIO. Professor Birger Svihus spør likevel i Aftenposten om dette er «ideologisk og i strid med fakta».

Svihus har bakgrunn som husdyragronom og forsker innen fôr til husdyr, noe som gir et annet faglig utgangspunkt enn human ernæring. Han er også tidligere president i fjørfebransjens interesseorganisasjon WSPA. Han har jobbet ved Institutt for husdyrvitenskap (IHA), og doktorgraden hans er om kyllingfôr. Mesteparten av hans forskningsartikler handler om fôr til fjørfe, noen få – om fôr til laks og reinsdyr. To nyere review-artikler knyttet til menneskeernæring.

relevante forhold som professor Birger Svihus ikke omtaler

Det er ingen gress eller beite, men mye snø i Norge fra oktober til mai. Norske husdyr spiser årlig to millioner tonn såkalt kraftfôr. Det meste er soya, erter, havre og bygg, som kunne bli mat for mennesker.

80 prosent av landbrukstilskuddene, mange milliarder kroner, går til kjøtt- og meieriindustrien. Samtidig koster usunt kosthold, med mye kjøttprodukter og dyrefett, omtrent like mye. 92.000 tonn vitaminer og mineraler tilsettes husdyrfôret. Så mye at vitamin A er det for eksempel altfor mye i leverpostei. Dette nyanserer påstanden om at animalske produkter alltid er næringsmessig overlegne.

Videre glemmer Svihus at flere rapporter har vurdert hvor mye korn, erter, åkerbønner, grønnsaker, frukt og bær man potensielt kan produsere i Norge.

En landbruksrapport fra NIBIO viser blant annet at med maksimale avlinger og optimal utnyttelse av areal ville et 100% plantebasert kosthold (altså uten kjøtt, melk, egg eller fisk) kunne dekke behovet for energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Les også: Økt selvforsyning og matsikkerhet med smart matproduksjon

Les også: Kraftfôr, Dagsnytt 18 – debatt om plantekjøtt vs. tilsvarende kjøttprodukter, og om Mattilsynets rapport 2022 om vegetarprodukter: sunne og næringsrike.

Birger Svihus er kritisert

Les også hva Helle Margrete Meltzer (dr.philos., ernæringsfysiolog, tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og medlem av Nasjonalt råd for ernæring) skriver om Svihus sin omgang med vitenskap, i Norsk tidsskrift for ernæring  https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ntfe.14.4.14  Sitert:

«Da er det interessant å merke seg at selv om han nå tituleres som ernæringsprofessor, er det ved Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU han jobber, i tillegg til å ha en bistilling ved Høgskolen i Hedmark. Per 1. november 2016 kommer 65 artikler opp med hans navn på Web of Science, hvorav 57 handler om fôr til fjørfe, fortrinnsvis broilere, fem om fôr til laks og én om fôr til reinsdyr.

Bortsett fra to nyere review-artikler er ingen av arbeidene hans knyttet til human ernæring, og det er jo unektelig endel forskjell på kostråd til mennesker og til broilere. Man blir desto mer imponert (og forundret) over alt denne mannen har en mening om uten å ha egen forskning å støtte seg på.»

Et annet innlegg i Aftenposten om kjøttindustriens omgang med fakta

Les hele innlegget i Aftenposten – Kjøttindustrien må slutte å motarbeide et sunnere og mer bærekraftig kosthold
Skrevet av: Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet
Lars T. Fadnes, professor ved Universitet i Bergen og leder for forskningsgruppe ved Haukeland universitetssykehus. Forfatterne skriver følgende:

«Kjøttindustrien, med Animalia og Matprat i spissen, prøver gjennom flere kronikker å så tvil om kunnskapsoppsummeringen som skjer om kosthold og bærekraft gjennom de nye nordiske ernæringsanbefalingene. Disse vil igjen danne utgangspunktet for oppdatering av de norske kostrådene.

Motarbeidelsen fra kjøttindustrien er svært uheldig, siden kostrådene vil bidra til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Det vil også bidra til flere gode leveår for folk flest og til å imøtekomme globale natur og klimautfordringer. Selvforsyning vil også kunne økes betraktelig med et redusert kjøttforbruk.»

Les også: Estimating impact of food choices on life expectancy: A modeling study. Lars T. Fadnes,  Jan-Magnus Økland, Øystein A. Haaland, Kjell Arne Johansson.  https://journals.plos.org/plosmedicine/article/metrics?id=10.1371/journal.pmed.1003889

«A sustained dietary change may give substantial health gains for people of all ages both for optimized and feasible changes. Gains are predicted to be larger the earlier the dietary changes are initiated in life. The Food4HealthyLife calculator that we provide online could be useful for clinicians, policy makers, and laypeople to understand the health impact of dietary choices.»

Her er en lengre versjon av vårt debattinnlegg Kjøttadvokatene underkjenner fakta:

benekter kunnskap, utelater fakta og har bindinger til industrien

Allerede i 2017 sa Helsedirektoratets og Ernæringsrådets rapport at kosthold som er sunt og bærekraftig kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønt og fullkorn, og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

Budskapet er siden blitt gjentatt av Verdens helseorganisasjon, EAT-Lancet-rapporten, Harvard Universitet, kreftforeninger, samt Danmarks, USAs, Belgias og Canadas kostråd. Og nå, i 2022, av arbeidsgruppen for nye fellesnordiske kostråd NNR 2022, ved Nordisk ministerråd.

Birger Svihus spekulerer likevel i sin kronikk (Aftenposten 17/12) om dette er «ideologisk og i strid med fakta». Men hva med Svihus sin ideologi og bruk av fakta? 

Fram til 2018 var Svihus president i fjørfeindustriens interesseorganisasjon WSPA, avdeling Europa. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) der Svihus jobber og «favner de tradisjonelle husdyrfagene avl, ernæring og etologi». Doktorgraden hans er om kyllingfôr. 

Svihus burde vite at Norge er dekket med snø, og at det er ingen husdyr ute, ei heller gress og beite fra oktober til mai. Svihus skriver dog at «husdyrene dominerer i gresslandet Norge og står for tre fjerdedeler av inntektene i landbruket.» 

Når det gjelder inntektene, burde han nevne at hele 80 prosent av alle landbruks-tilskuddene, som er mange milliarder av våre felles skattekroner, går nemlig til kjøtt-, egg- og meieri-industriene. (Ivar Gaasland, 2020) Herfra burde han trekke alle de helseutgiftene på grunn av overspising av kjøtt og dyrefett. Nordmenn spiser per i dag omtrent tre ganger så mye kjøtt som de nyeste kostrådene, fra Danmark, har satt som øvre grense.

Hva spiser norske husdyr?

Fôrstatistikken fra staten viser at både griser, sauer, kuer, høner og kyllinger spiser til sammen to millioner tonn såkalt kraftfôr per år. Halvparten av råvarene kommer fra utlandet, resten – fra Norge. Mesteparten av kraftfôr-råvarene er raps, soya, erter, havre, bygg. De er sunne og næringsrike, og attraktive for norsk matindustri.

Halvparten (minst) av norsk dyrket jord er god nok til å dyrke plantekost for mennesker. I praksis brukes hele 90 prosent av landbruksarealet til å dyrke husdyrfôr, både kraftfôr og gress, ifølge blant annet regjeringen.no.

Les også:

• Kraftfôr
• Bærekraftig matproduksjon i Norge
• Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig? Hva med drøvtyggere?
• De nye nordiske kostrådene NNR 2023

Dette er lite bærekraftig bruk av matressurser

Å dyrke menneskemat direkte er mye mer ressurseffektivt  enn å dyrke husdyrfôr. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og annen næring selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Bare den soyaimporten alene, omtrent 150 000 tonn, ut av de totalt 2 millioner tonn råvarer som blir til husdyrfôr, kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning. Svihus glemmer også dette når han er tilsynelatende bekymret over barn og kvinner på verdensbasis som ikke får nok næring.

Det støttes ikke av forskningen

at vitamin A-mangel skjer «som følge av et lavt konsum av husdyrprodukter». Plantekost gir mye mer A vitamin enn mat fra fjøs (pattedyr kan ikke selv lage vitaminet i kroppen), og forskning viser at til og med veganere får mer enn nok. Den offentlige matvaretabellen.no viser ser vi at det er ganske mye vitamin A i norske gulrøtter, spinat, gresskar og grønnkål, samt i aprikoser, mango og mange andre vekster fra varmere strøk.

Vitamin A kan også lages kunstig, og det tilsettes faktisk både kraftfôr og leverpostei i Norge, og meieriprodukter i mange land. Les også: Er leverpostei sunt eller ikke for barna?

Det blir mye mer mat, og vi får bedre helse og sparer milliarder, om vi halverer vårt kjøttforbruk. Alt dette er godt nok dokumentert. Det er derfor problematisk når dette fremstilles som faglig konsensus. Interessekonfliktene blir dessverre ikke nevnt når tidligere aktør fra fjørfebransjen, med underskrift «Professor i ernæring, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet«, sprer usannheter i sin kronikk i Aftenposten.

Skrevet av Tanja Kalchenko, lege