Helseminister må blande seg inn i landbruks- og matpolitikken

Norsk kosthold har flere utfordringer: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden er meieri etterfulgt av rødt kjøtt. Over halvparten nordmenn spiser for lite frukt og grønt, og kostfiber. Samtidig er matpolitikken og landbrukspolitikken slik at det brukes 80 prosent subsidier, noe som utgjør over ti milliarder kroner årlig, til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon. I tillegg pålegger norsk lov (omsetningsloven) bønder kjøtt- og meierireklame.

Vi har henvendt oss til politikere og publikum om dette problemet, og har blant annet skrevet flere innlegg i norske medier. Et av innleggene, publisert i Dagsavisen, er under.

Derfor må helseminister blande seg inn i landbruks- og matpolitikken 

Dette innlegget om matpolitikk sto på trykk i Dagsavisen desember 2019, som en del av dialog med folkehelseministeren Listhaug.

Det er gledelig at Sylvi Listhaug anerkjenner (29/11) at staten bør gjøre det enklere for nordmenn å spise sunt. Samt å bli kjent med statens kostholdsråd. Samtidig spør Listhaug etter grunner til hvorfor hun skal blande seg inn i landbrukspolitikken. Svaret er at det er fordi dagens landbrukspolitikk gjør det vanskelig for å ta sunne valg i butikken. Og fordi systemiske, strukturelle tiltak er mye mer effektive enn diverse råd og informasjonskampanjer.

Vet Listhaug at statens kostholdsråd, noe hun viser til, anbefaler å spise mindre av kjøtt og meieri? Dette er nettopp de matvarene som mesteparten av landbrukssubsidiene går til, nemlig meieriprodukter og rødt kjøtt. Her er det snakk om mange milliarder skattekroner årlig. Og fordi Frp har alltid vært imot at staten, altså skattebetalerne, skal subsidiere en næring.

Heller ikke det at staten pålegger bønder til å bruke over 100 millioner skattekroner årlig på generisk kjøtt- og meierireklame gjør det lettere å følge kostrådene.

Les også:

Hvor kommer kostråd om maksimalt 350 gram rødt kjøtt per uke fra?

Hvor mye kjøtt spiser nordmenn?

Matprat og Matopedia – statens kjøttreklame

Vi ber Listhaug å være kritisk til dagens matpolitikk og lese rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd

Og tar innover seg hvor mye sykdom og lidelse hun kan forebygge gjennom fornuftig matpolitikk og landbrukspolitikk, kjøttreduksjon og et mer plantebasert kosthold. Det at «mange på bygda er lei av forståsegpåere» er ikke noe folkehelseministeren behøver å bry seg om.

Det er liv og helse hun skal redde. Og husdyrenes betydning for kulturlandskap er sterkt overdrevet. Mange av gressmytene er skapt av melke- og kjøttlobbyen.

Les også: Rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2019, Helsedirektoratet, er lansert – og vår kommentar og Rapporter om kjøtt og helse bestilt av norsk kjøttbransje – Matprat.

Vanlig mat i Norge, altså det kostholdet som nordmenn i praksis har i 2020, er ikke bra nok. Vi hadde et innlegg om dette i Dagens Medisin, når landbruksministeren var med på meieriindustriens pr-kampanje: Er vanlig mat bra nok? Falsk trygghet om at “et vanlig norsk kosthold” gir nok næring

Les også: Kjøtt, helse og klima – vår deltagelse på Naturvernforbundets arrangement i Bergen.

Helseministeren må påvirke landbruks- og matpolitikken og stoppe kjøttpushing fra staten

Dette innlegget handler også om matpolitikk, og sto på trykk i Dagsavisen desember 2019, som en del av dialog med folkehelseministeren Listhaug.

50 – 80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett. Allikevel bruker staten mange milliarder skattekroner, i form av landbrukssubsidier, til å produsere nettopp denne maten.  Dette er bevisst matpolitikk. Det er synd at Norges folkehelseminister Sylvi Listhaug later 19/11 som hun er uvitende om dette. Å rydde oppi dagens motsetninger mellom landbruks- og folkehelsepolitikk er hennes ansvar.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»  Ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd kan et slikt kosthold spare samfunnet for mange milliarder kroner årlig. Kosthold er altså svært viktig for folkehelsen!

Oslo Vegetarfestival 2017 var åpnet av miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen.

Matpolitikken fører til at 80 % av nordmenn inkludert barn som spiser helseskadelig mye mettet fett

50 % nordmenn som spiser helseskadelig mye rødt kjøtt.80 % nordmenn inkludert barn som spiser helseskadelig mye mettet fett, har valgt å gjøre dette med god hjelp fra staten. Tung subsidiering av kjøtt, meieriprodukter og egg, samt statspålagt, med hjemmel i omsetningsloven, generisk reklame av disse produktene via de såkalte opplysningskontorene matprat.no og melk.no, gjør det vanskelig å spise sunt, og skader folkehelsen. Vi spør nå direkte: Vil Listhaug ta ansvar, jobbe for kutt i kjøttsubsidier og avvikling av de såkalte opplysningskontorene?

Kilder og sitater om mat- og landbrukspolitikk og helsepolitikk:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd

har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27). https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017

anbefaler å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.

Kjøttindustrien innrømmer at generisk reklame øker kjøttforbruket

En viktig del av landbruks- og matpolitikk er reklame for kjøtt og meieri gjennom de såkalte opplysningskontorene.

Reksnes, direktør ved matprat.no/opplysningskontoret, har uttalt i Nationen https://www.nationen.no/hvem-sitt-arend-loper-nationen/s/23-148-192815   :  «Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015)»

Bollestad er folkehelsefiende. Nå må Listhaug reagere!

Når landbruks- og matministeren Bollestad fra KrF hevder at «nordmenn spiser for lite sau», og oppfordrer matvarekjedene til å fremme salget, motarbeider hun folkehelsen.

Dette innlegget kom som en liten kommentar i flere aviser

Statistikken viser at kjøttforbruket faller andre år på rad, og sauekjøttlagrene har vært sprengt i fem år. Lavere kjøttforbruk er en sunn trend, fordi ifølge Helsedirektoratet spiser halvparten nordmenn allerede helseskadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett.

Det er staten som har gjort feil og ikke reagert på trendene i samfunnet. Det er derfor verken forbrukernes eller kjedenes ansvar, å rydde opp etter statens hodeløse politikk.

Nok at staten har ranet oss gjennom milliardsubsidiene til landbruket, der kun mindre enn ti prosent går til produksjon av frukt, grønt og korn, og over 90 % – til kjøtt, egg- og meieriproduksjon.

Vi vil høre hva eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug tenker om dette, at Bollestad både motarbeider folkehelsen og ber nordmenn og næringslivet til å rydde opp?

Kilder og sitater om sammenheng mellom helsepolitikk og landbruks- og matpolitikk:

·         I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

·         Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

·         Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett

Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene

sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Plantebasert politikk – hvem vil jobbe for et lavere kjøttforbruk?

Hvordan står det med politikken når det gjelder å jobbe for et lavere kjøttforbruk og et mer plantebasert kosthold? Noen partier ønsker tiltak som vil redusere kjøttforbruk. FrP har foreslått å avslutte finansiering av opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter gjennom omsetningsavgiften. MDG ønsker også mindre kjøttreklame og et lavere kjøttforbruk. Senterpartiet vil opprettholde opplysningskontorene, men ønsker å forby prisdumping på kjøtt.

Vi følger med på utviklingen etter valget, og vil levere informasjon til de relevante politikerne. Vi har allerede levert informasjon til flere pasientforeninger og noen andre organisasjoner, om hvorfor vi mener at regjeringens forslag om avvikling av opplysningskontorene bør støttes.

Hvordan fungerer kjøttpolitikken i dag?

1. 75 millioner per år administreres til generisk reklame av kjøtt og egg. Formålet med opplysningskontoret er å fremme omsetning av kjøtt, ihht omsetningsloven, og ikke opplysning
2. Regjeringen har allerede foreslått å avvikle opplysningskontoret for kjøtt, men Stortinget kvier seg. Stortinget bør utfordres etter valget.
3. Det er veldig bred og tydelig faglig enighet om at lavere kjøttforbruk i Norge vil kunne forebygge mye sykdom.

1 – Hva er formålet med opplysningskontoret for kjøtt?


«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»
Kilder: Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet.
Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343

2 – Regjeringen Høyre og FrP har foreslått, i landbruksmeldingen 2016, at staten trekker sin rolle i opplysningskontoret for kjøtt – men Stortinget kvier seg.

Altså, regjeringen Høyre og FrP vil allerede avslutte finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften.
Kap. 12.2.8, side 139 i Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon URL: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/ :

«Hovedproblemstillinger og dilemmaer knyttet til jordbrukets klimagassutslipp. «Regjeringen vil avslutte finansieringen av opplysningskontorer over omsetningsavgiften, herunder Opplysningskontoret for egg og kjøtt.»

Videre, kap. 10.12 «Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet
I tillegg til produksjonsregulering, lagring m.m. er også faglige tiltak og opplysningsvirksomhet elementer i markedsbalanseringen og disse er i hovedsak finansiert over omsetningsavgiften.
Opplysningsvirksomheten har forbrukerne som målgruppe. Det er i dag tre opplysningskontor med finansiering fra omsetningsavgiften. Opplysningskontorene arbeider for alle aktørene i de ulike sektorene. Opplysningskontoret for egg og kjøtt er administrativt tilknyttet Nortura, mens Opplysningskontoret for melk og Opplysningskontoret for brød og korn er aksjeselskaper – og eies av aktører i bransjen. Sistnevnte er 50 pst. finansiert av omsetningsavgiften, mens mølle- og bakeribransjen dekker den andre halvparten. Opplysningskontoret for frukt og grønt, som er en stiftelse, finansieres over jordbruksavtalen. I 2015 var nivåene på finansieringen som følger:
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – 75,0 mill. kroner
– for melk – 30,8 mill. kroner
–Opplysningskontoret for brød og korn – 1,9 mill. kroner
Opplysningskontoret for frukt og grønt – 18,9 mill. kroner»

Stortinget sendte saken tilbake til regjeringen «for utredning».

3 – Lavere kjøttforbruk vil forebygge sykdom og spare helseutgifter.

Helsedirektoratet: Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har, basert på verdens største folkehesleundersøkelse Global Burden of Disease, beregnet gevinsten av å følge kostrådet om mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Kilde: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Kjøtt er sammen med meieriprodukter hovedkilde til mettet fett. Den nye oppsummeringen ved Helsedirektoratet styrker grunnlaget for kostrådet om å redusere inntaket av mettet fett.

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har et eget mål om å redusere inntaket av mettet fett

Handlingsplan for bedre kosthold oppsummerer at nordmenn spiser for mye rødt kjøtt og mettet fett, ifølge blant annet Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 10 (9): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» og «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt».

Folkehelseinstituttet 

konkluderte med at «skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok«, ifm utarbeidelse av rapporten Kunnskapsgrunnlag til nye handlingsplan for bedre kosthold. Håkon Meyer og Kristin Holvik er forfattere av rapporten https://www.fhi.no/publ/2017/kunnskapsgrunnlag-til-ny-handlingsplan-for-bedre-kosthold/

Også den splitter nye nasjonal faglig retnignslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, 2017 råder å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/seksjon?Tittel=kartlegging-av-levevaner-og-9892#kostråd-ved-primær–og-sekundærforebygging-av-hjerte–og-karsykdommer

Dette uten å snakke om internasjonale oppsummeringer, uttalelser, forarbeider til kostråd osv.

Dagens helseskadelige kjøttpolitikk og mangel på politisk vilje

Dagens kjøttpolitikk er helseskadleig, men er fullt mulig å endre – bare politikere ønsker det. Selv om hele halvparten nordmenn spiser for mye kjøtt, og selv om det er godt dokumentert av blant annet Helsedirektoratet, at et lavere kjøttforbruk vil forebygge sykdom, lidelser og tapte leveår, er det kun få politiske partier som er tydelige på at de ønsker endring og et lavere kjøttforbruk.

Både høyere kjøttpriser om mindre kjøttreklame ved nedleggelse av det statlig administrerte opplysningskontoret kan bli effektive tiltak for å redusere kjøttforbruk. Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men er god planlagt og politisk styrt. Budskapet blir skreddersydd nøye av dyktige pr-rådgivere, markedsfører og andre godt utdannede folk. I motsetning til for eksempel tobakk-, alkohol- og legemiddelindustrien er ikke vi forbrukere beskyttet mot kjøttindstriens påvirkning.

Mindre kjøtt gir sunnere kosthold og vil kunne spare mange nordmenn for lidelse, lidelse og tapte leveår, og ikke minst redusere folkehelsebudsjett. Det finnes sterke vitenskapelige bevis for at både behandlet kjøtt og rent rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, overvekt og flere typer kreft – sykdommer som påfører mye lidelse og som tar flest menneskeliv for tidlig.

%d bloggere liker dette: