I denne retten trenger du noe frossent for at det skal bli bra. Det
beste er å bruke frossen blomkål – da kan du ha ferske bær og
banan. Eventuelt kan du gjøre det motsatt, fersk blomkål og frosne bær og banan. Hvis du ikke har noe frossent så blir det en slags snål
juice. Du kan redde deg inn igjen om du har isbiter + en sykt god blender.
Maris smoothiebowl
Ingredienser
- 150 g rå, frossen blomkål
- 50 g blåbær (gjerne ferske)
- 1 1 banan (igjen, gjerne fersk)
- 2 plommer (ev tørka dadler, svisker eller aprikoser)
- 3 ss havregryn
- knuste linfrø
- 0,5 – 1 dl plantemelk eller vann
- noe godt til å ha på toppe
på bildet har vi brukt kokosflak, linfrø, blåbær og pekannøtter.
Du kan også bruke eksempelvis bringebær, solsikkekjerner,
linfrø, hakka hasselnøtter og epleterninger
FREMGANGSMÅTE
- Ha blomkål, blåbær, banan, plommer (uten stein), havregryn og linfrø i en blender eller foodprocessor.
- Sett på, og spe med melk til du har en tykk og fin smoothiekonsistens.
- Hell over i en bolle, topp med div toppings og spis med en gang.
Næringsinnhold per porsjon
Kcal: 361
Protein: 7 gram
Karbohydrat: 56 gram
Fett: 8 gram

Fotograf: Matfotograf Sara Johannessen. Utvikler: Mari Hult og Nina Johansen
Fra boken Plantebasert kosthold
Mer om hvorfor smoothie er genialt
En smoothie kan bli næringsrik på et blunk. Bruk gjerne det du måtte ha av overmoden frukt som søtning. Banan passer veldig godt – gjerne frossen. Bladgrønnsaker passer også godt å ha i en smoothie gjerne sammen med kalsiumberiket plantemelk, banan og sunt fett.
Man kan gjøre den mer eller mindre mettende, kaloririk og proteinrik etter behov, ved å tilsette korn eller nøttesmør.
Bruk fryseren mer! Ikke undervurder frosne grønnsaker. Disse er ofte like næringsrike og ikke minst er de ofte lettere å ha tilgjengelig enn de friske. Bær fra fryseren kan enkelt tilsettes i havregrøt, granolaen eller i yoghurten. Ta opp bærene fra fryseren kvelden før og la dem tine i en skål på kjøkkenbenken.
FRUKT – SUNT, TRYGT OG GODT!
Mange som vil ned i vekt, eller jobber med å holde vekten stabil, er redde for å spise for mye frukt fordi de har hørt at det inneholder mye sukker og dermed vil øke vekten. Men dette stemmer ikke!
Den glykemiske indeksen er et mål for hvor raskt en råvare slipper sukker ut i blodet. Les også: Fruktose og Frukt og bær: helse og næringsstoffer
Når det gjelder de fleste frukt, er den relativt lav, selv om mange tror det motsatte. Frukt er nemlig rik på fiber, vann og fruktsyrer, som påvirker hvor raskt blodsukkeret stiger.
Alle kan trygt spise den anbefalte mengden frukt, selv de med diabetes – med noen små begrensninger for vannmelon og noen få
andre frukt. Det er heller ikke grunn til å tro at det er skadelig om man spiser tre–fire porsjoner frukt i løpet av en dag.
I følge verdens største befolkningsstudie, prosjektet Global Burden of Diseases (GBD) 2010, viste det seg at et lavt inntak av frukt var en av faktorene som ga høyere risiko for hjerteinfarkt, andre hjerte- og karsykdommer, visse krefttyper og diabetes. Så nyt frukt med god samvittighet! Dette er dessverre aktuelt i 2026 også, ifølge den nyeste GBD og norske Norkost 4.
Les også: Fullkorn – derfor bør du spise mer og Slik spiser du mer grønnsaker – 15 praktiske tips


