Bidra

Bærekraftig mat og kosthold – en veiledning

Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. 

Bærekraftig mat og kosthold har lav miljøpåvirkning, bidrar til matsikkerhet og fremmer god helse – både for dagens og fremtidige generasjoner.

Norge følger FNs bærekraftsmål, hvor flere mål er direkte knyttet til mat og kosthold. De nyeste nordiske kostrådene (NNR 2023) tar hensyn til både klima, miljø og helse, og konkluderer med at det er stor grad av samsvar mellom et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold.

Hvilke matvarer er mest bærekraftige?

De mest ressurseffektive, næringstette og bærekraftige matvarene som kan produseres i Norge inkluderer:

  • Erter og andre belgvekster
  • Poteter og rotgrønnsaker
  • Havre og andre grove kornslag
  • Raps (rapsolje)
  • Kålvekster (hodekål, blomkål m.fl.)
  • Villfanget fisk (makrell, sei, torsk, hyse)

Grønnsaker, frukt og korn har generelt lavere klimaavtrykk per energienhet enn kjøtt og animalske produkter. Villfanget fisk kommer også gunstig ut i klimaregnskapet sammenlignet med landbasert kjøttproduksjon.

Matvarer med høyest klimaavtrykk

De minst bærekraftige matvarene, målt i klimagassutslipp per kilo produkt, er:

  • Storfekjøtt
  • Fårekjøtt
  • Smør
  • Ost

Ressurseffektivitet og miljøpåvirkning

Organisasjonen Framtiden i våre hender har sammenstilt data som viser hvor ressurskrevende ulike matvarer er. Vurderingene inkluderer blant annet:

  • CO₂ per kilo vare
  • CO₂ per 1000 kcal
  • Vannforbruk
  • Arealbruk

Selv om vann er en relativt tilgjengelig ressurs i Norge, er en betydelig andel av kraftfôret til norske husdyr importert. Dette innebærer at vannforbruk og arealbruk i andre land også bør inngå i vurderingen av bærekraft og selvforsyning.

Håkon Lindal i Framtiden i våre hender skriver:

«Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Grønnsaker, frukt og korn har gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter, og krever mindre vann og areal. Villfanget fisk og sjømat gjør det også relativt godt i klimaregnskapet.»

Hva er bærekraftig utvikling?

FN definerer bærekraftig utvikling som:

«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) knytter bærekraftig kosthold særlig til følgende bærekraftsmål:

  • Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring
  • Mål 3: Sikre god helse og livskvalitet
  • Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Hva kjennetegner et bærekraftig kosthold?

Ifølge FAO er et bærekraftig kosthold et kosthold som:

  • Har lav miljøpåvirkning
  • Bidrar til matsikkerhet og ernæring
  • Fremmer god helse for nåværende og framtidige generasjoner

I tillegg skal kostholdet:

  • Beskytte biologisk mangfold og økosystemer
  • Være kulturelt akseptabelt
  • Være økonomisk rettferdig og tilgjengelig
  • Være ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt
  • Optimalisere bruk av naturens og menneskelige ressurser

Sammenhengen mellom helse og bærekraft

Matvarer som er sunne er som regel også bærekraftige. Dette er beskrevet i dokumentet Gode valg for klima og miljø innen kostrådene som Miljødirektoratet har utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet, samt i denne artikkelen av H. M. Meltzer med flere: Hva er et bærekraftig norsk kosthold? | Norsk tidsskrift for ernæring    https://www.idunn.no/doi/10.18261/ntfe.22.2.4 Også EAT-Lancet rapporten konkluderer med dette.

Er de norske kostrådene bærekraftige?

Ja. De norske kostrådene – samt de nordiske og baltiske kostrådene (NNR 2023) – vurderer bærekraft som en sentral del av anbefalingene, med enkelte nyanser.

Erik Arnesen, PhD med mastergrad i ernæring, prosjektmedarbeider i NNR 2022, viser til flere studier som dokumenterer en tydelig sammenheng mellom sunne og bærekraftige kostholdsmønstre.

Videre viser han til en omfattende modellstudie publisert i BMJ (Springmann et al.), hvor 85 nasjonale kostråd samt anbefalinger fra WHO og EAT-Lancet-kommisjonen ble analysert. Studien konkluderer med at:

  • Forbruket av grønnsaker globalt må øke med ~122 %
  • Belgvekster må øke med ~166 %
  • Fisk må øke med ~36 %
  • Rødt kjøtt må reduseres med ~34 %
  • Sukker bør reduseres

Arnesen understreker samtidig at matproduksjonen må endres for at kostrådene faktisk skal kunne følges.

Last ned vår presentasjon om bærekrafitg kosthold

Bærekraftig mat-Matforhelsen-KEF-2025Last ned

Les flere artikler om sunn og bærekraftig mat

Kilder og sitater – bærekraftig mat og kosthold

Sitater fra fagpersoner og rapporter

Håkon Lindal, Framtiden i våre hender:

«Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.
Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.»

Erik Arnesen, Norsk tidsskrift for ernæring:

“De offisielle norske kostrådene i et bærekraftperspektiv ble vurdert av en gruppe fra Nasjonalt råd for ernæring i 2017. Rapporten fastslår overordnet at det er «stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig».”

“Men hvor sunne og bærekraftige er egentlig de nasjonale og globale kostrådene? En mer omfattende gjennomgang ble gjort av Marco Springmann og medarbeidere fra blant annet universitetet i Oxford og Harvard og publisert i BMJ i 2020. De undersøkte hele 85 ulike nasjonale kostråd og ytterligere kostråd fra WHO og EAT-Lancet-kommisjonen.”

“Matproduksjonen må endres for at kostrådene kan følges.
For at målene skal nås, må for eksempel det globale forbruket av grønnsaker øke med 122 %, belgvekster øke med 166 % og fisk med 36 %, mens forbruket av rødt kjøtt må reduseres med 34 % og sukker med 6 %. Det skal også sies at de fleste kostråd er markant vage, noe som krevde en del antagelser. «Spis mindre kjøtt» ble for eksempel tolket som en 20 prosent reduksjon.”

Rapport fra Nasjonalt råd for ernæring / Helsedirektoratet (2017):

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig.»

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»

kilder og rapporter

  1. Springmann, M., Spajic, L., Clark, M.A., et al. (2022). The healthiness and sustainability of national and global food based dietary guidelines: modelling study. BMJ, 370, m2322. https://doi.org/10.1136/bmj.m2322
  2. FN – FNs bærekraftsmål (SDG 2, 3 og 12). https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
  3. Framtiden i våre hender. Mat og klima – ressursbruk og utslipp.

Flere kilder:

  1. NIBIO og Ruralis. Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050. Anne Kjersti Bakken og Klaus Mittenzwei. NIBIO Divisjon for matproduksjon og samfunn,  Ruralis NIBIO-RAPPORT_2023_9_53.pdf  og Nye «trivselskart» for norske grønsaker – Nibio https://www.nibio.no/nyheter/nye-trivselskart-for-norske-gronsaker
  2. Norske skattebetalere gir mange milliarder kroner til å støtte landbruket.
  3. Det er stort samsvar mellom kosthold som er bærekraftig, næringsrik, klimavennlig, sunn og bra for matsikkerhet.