Klimaendringene er vår tids største trussel mot folkehelsen, ihht WHO. Under FNs klimakonferanse i Glasgow, COP26, har Norge sluttet seg til klimakonferansens helseprogram.
Kosthold har stor betydning både for klimaet og helsen, og dette har vært en klar melding fra Helsedirektoratet på webinarene for helsevesenet.
Norge har vedtatt klimaforpliktelse for norsk helsevesen
Helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol tok i 2021 initiativ til at Norge sluttet seg til FNs helseprogram, under FNs klimakonferanse (COP26 i Glasgow 8.november 2021). Ambisjoner er bl.a. evaluering av klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren, en analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov, et veikart som skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps helse- og omsorgssektor innen 2050.
Helsedirektoratet har hatt flere webinarer om temaet. Dette webinaret: Norske klimaforpliktelser på helsefeltet, status og veien videre, 2. mai 2023.
Etablering av et veikart mot en klimanøytral helsesektor, som vil være i tråd med helseforetakenes mål om karbonnøytralitet innen 2045, og nasjonale mål om det samme innen 2050, – skriver regjeringen.no i 2021. I webinar 9. desember 2021 Klimaendringer og helse: COP26 – hva nå? med praktisk informasjon for helsevesenet, understreker Helsedirektoratet nok en gang at et sunnere og grønnere kosthold er av stor betydning. Se webinar 2021 (lenke)
Webinar 2023 – store ambisjoner om grønnere mat i helsevesenet
I webinaret 2. mai ved Helsedirektoratet fikk helsevesenet innsikt i status for klimaarbeidet i helse – og omsorgstjenestene og hvordan helsesektoren har jobbet for å redusere klimautslipp frem til nå, og kanskje noen smakebiter til veien videre.
Formålet med webinaret er å informere og inspirere ledere i helsetjenesten, helsepersonell og andre relevante aktører i omstillingen for å skape en norsk helsesektor som er både bærekraftig og i stand til å møte klimaendringene
Spesialisthelsetjeneste har kommet godt i gang når det gjelder å dokumentere sitt klimaavtrykk. Grønt sykehus er et samarbeidsutvalg for klima- og miljø i spesialisthelsetjenesten som har eksistert siden 2008 og har ivaretatt nasjonalt fokus og samarbeid innenfor klima og miljø i de fire helseregionene. Det er lagd dashbord som viser styring.
Signe Hveem, som er en spesialrådgiver for HMS og samfunnsansvar ved spesialisthelsetjenesten, hadde et innlegg på webinaret. Innlegget er Spesialisthelsetjenesten klima- og miljømål 2030. Og her meddeler Signe Hveem at Oslo Universitetssykehus har store ambisjoner om kosthold. Spesialisthelsetjenester (hovedsakelig norske sykehus) har satt oss flere klima- og miljømål for alle helseregioner og alle helseforetakene.
Hovedmål er å redusere CO2-utslipp med 40 prosent i perioden 2019 – 2022. Og det er i hovedsak våre direkte utslipp. 2019 er baseline. I 2022 er måloppnåelse på 33%. I tillegg til hovedmålet har vi 7 delmål, som baserer seg på FNs bærekraftsmål. Langsiktig mål er å være klimanøytrale innen 2045.
Så var det snakk om dette med mat tidligere i webinaret, og flere av helseforetakene har egne mål, i tillegg til målene vi ser på bildet, sier Signe Hveem. Og videre:
“Oslo universitetssykehus (OUS) har satt seg et mål om å ha 2/3 plantebasert pasientmat innen 2025”
Så mat, helse og klima henger sammen.
Les også: Bærekraftig, sunn og næringsrik mat
Spørsmål om mat som en del av bærekraft-forpliktelsene ved helsevesenet
Ernst Kristian Rødland, overlege ved Folkehelseinstituttet, svarte følgende på et spørsmål om mat og matsvinn: “Når det gjelder kostholdsrådene så er det en av lavthengende fruktene som hver av oss kan gjøre, og det er å redusere inntaket av rødt kjøtt”.
Et annet spørsmål var dette: Er det fremdeles usikkerhet om hvordan kosthold påvirker helse og bærekraft? Burde vi ikke tilby sunn og miljøvennlig mat til brukere og pasienter? Erlend Tuseth Aasheim, som har doktorgrad innen ernæring, ved Helsedirektoratet svarte dette: “Det er utarbeidet kunnskapsgrunnlag for de nye kostholdsråd. Ellers så tror jeg at vi ikke bør vente med kostholdstiltak på områdene.”
Kjøttreduksjon bør være en del av bærekraftig helsevesen
Å spise mindre kjøtt og mer planter er nødvendig for folkehelsen, klima og bærekraftig bruk av verdens matressurser. I 2023 er dette er noe hele verden er blitt enig om – fra WHO og Harvard, og til Helsedirektoratet, Danmark og Nordisk ministerråd.
Norsk helsevesen bør derfor redusere sitt kjøttforbruk. Grønnere mat vil bli et godt bidrag til de forpliktelsene og klimaplan norsk helsevesen har tatt på seg i 2021. Leger og sykepleiere kan gi kostråd til pasientene om å spise mindre kjøtt og mer planter, både for helsens og miljøets del. Administrasjonen bør sørge for at det blir mer planter og mindre kjøtt både i pasientmaten og i kantiner.
Oslo Universitetssykehus (OUS) har allerede satt seg et mål om at 2/3 av pasientmaten blir plantebasert innen 2025, (se 44. minutt av Helsedirektroratets webinar, innlegg ved Signe Hveem.) Det er et godt eksempel for hele norske helsevesenet – både i spesialisthelsetjenesten og for kommuner.
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med følgende, sitert:
“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“
Dette sammenfaller med konklusjoner i mange andre rapporter og oppsummert forskning, blant annet i den mye omtalte EAT-Lancet-rapporten.
Derfor er vi i foreningen svært glade over dagens utvikling og stadig økende politiske anerkjennelse av kostholdets betydning. Vi har jobbet politisk for å fremme grønnere kosthold, med mindre kjøtt, som et effektivt forebyggende folkehelsetiltak.
Hurdalsplattformen anerkjenner betydningen av sunt kosthold i kapittel om folkehelse:
«Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder.»
Regjeringen vil også «Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.»
Mer om Helsedirektoratets webinar 2021
På sitt webinar 2021 (lenke) orienterte Helsedirektoratet, ved Ole Berg, om Helsedirektoratets arbeid for bærekraftig kosthold (1 time og 12 minutter i webinar-opptaket, lenke ):
- Rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv (2017) viser at det er overensstemmelse mellom kosthold som er sunt og bærekraftig
- De kommende fellesnordiske kostholdsrådene NNR 2022, der hensyn til klima og miljø vil bli vektlagt. Arbeidet ledes av Norge ved Helsedirektoratet (sekretariat) og ved professor Rune Blomhoff (hele NNR2022).
Følgende aktører hadde presentasjoner i Helsedirektoratets webinar:
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen innledet om Helse- og omsorgsdepartementets arbeid og forventninger etter COP26. Spesialrådgiver Signe Hveem fra Helse Sør-Øst presentere RHF-enes nylig vedtatte klimamål og indikatorer. Områdedirektør Ågot Aakre ved Folkehelseinstituttet fortelle om deres arbeid innen klima, miljø, mat og helse. Ole Berg i Helsedirektoratet orienterte om sin rapport fra 2017 Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.
Norge har altså lansert klimaforpliktelser for helsevesenet. Les mer på regjeringen.no
Tidligere webinarer
- Klimaendringer og helse: COP26 – hva nå?
- På vei mot en mer klimatilpasset og bærekraftig helsetjeneste
Kontaktinfo: klimaoghelse@helsedir.no.
Helsesektoren bidrar til klimautslipp
Dagens Medisin skrev om dette i april 2021, i et intervju med leder for Norsk medisinstudentforening:
“Klimaendringer er en av de største truslene mot folkehelsen
Det uttalte Maja Elisabeth Mikkelsen, leder for Norsk medisinstudentforening, under dagens åpne høring i Stortingets helse- og omsorgskomité. Høringen var for representantforslag om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren.” URL: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/04/20/-klimaendringer-er-en-av-de-storste-truslene-mot-folkehelsen/
Tidsskriftet for Den norske legeforening hadde kronikk om helsevesenets ansvar 31.08.2021, av forfatterne: Anand Bhopal, lege og stipendiat ved Bergen senter for etikk og prioritering, Universitetet i Bergen, og leder av Grønt Helsevesen. Sofie Haugan Shrivastava, medisinstudent ved Universitetet i Bergen og styremedlem av Grønt Helsevesen. Innlegg i Dagens Medisin, ved Legenes Klimaaksjon og Grønt Helsevesen om dette temaet kan du lese her
Kilder:
- https://www.helsedirektoratet.no/konferanser/klimaendringer-og-helse-cop26-hva-na
- regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-lanserer-klimaforpliktelser-pa-helsefeltet/id2885909/
- Klimaendringer er en av de største truslene mot folkehelsen https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/04/20/-klimaendringer-er-en-av-de-storste-truslene-mot-folkehelsen/
- https://tidsskriftet.no/2021/08/leder/klimakrisen-helsevesenet-ma-ta-ansvar
Representantforslaget om klimaplan for helsesektoren fremhever kosthold
20. april 2021 diskuterte Stortingets helse- og omsorgskomité forslaget om å utarbeide en nasjonal plan for en klimanøytral helsesektor. Det var SV som fremmet representantforslaget om at helsevesenet måtte kutte sine klimagassutslipp. Legeorganisasjonene som Grønt Helsevesen og Legenes klimaaksjon, samt Sykepleierforbundet støtter forslaget. Les reportasje om dette i Dagens Medisin, med intervju av blant annet Legeforeningens president Marit Hermansen, Dagens medisin. – Klimaendringer er en av de største truslene mot folkehelsen. Det uttalte Maja Elisabeth Mikkelsen, leder for Norsk medisinstudentforening, under dagens åpne høring i Stortingets helse- og omsorgskomité. Høringen var for representantforslag om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren. Sitert side 1 i Representantforslag 143 S – 2020–2021:
“Det er en del lavthengende frukt som ikke er høstet, med potensial for å redusere sykehusenes utslipp. Bedre avfallssortering (inkludert avfallet fra operasjonsstuer), mer bærekraftig matservering og reduksjon i reisevirksomhet blant de ansatte er enkle tiltak som kan redusere utslippene.
Et gledelig tiltak i så måte er kravet om 15 pst. virtuelle konsultasjoner, som i tillegg vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt (Oppdragsdokument 2021, Helse Vest RHF, side 4). I tillegg har sykehusene mye å hente på energieffektivisering. Ved Sunnaas sykehus har de kuttet klimagassutslippene med 51 pst. i perioden 2013–2019 etter omlegging til bioenergi og økt energi-
økonomisering (PPT om Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar, 2019, side 12).”
Stortinget behandlet forslaget 25. mai 2021, med et skuffende resultat.