Nytt høsten 2025

I høsten 2025 brevet kan du lese om dette: Hvor mye vitamin D er trygt? Hva er ultraprosessert mat, egentlig? Kan maten vi spiser påvirke humøret vårt og hjelpe mot (vinter-) depresjonen? Her er vår oppdatering om dette. Send gjerne mailen videre til en venn om du synes at dette er interessant!

Forsiktig med vitamin D-tilskudd: Unngå forgiftning

Vitamin D er viktig for helsen, men for mye kan gi alvorlig forgiftning, særlig hvis du kombinerer flere kilder. Den øvre trygge grensen er 100 mikrogram (µg), noe som tilsvarer 4000 IE, per dag, inkludert alle kilder som kosttilskudd, fet fisk og berikede produkter som for eksempel plantemelk og kumelk.

Tre råd for trygg optimalisering:

Kjenn totalinntaket ditt: Summér dosen fra alle kilder, og hold deg under 100 µg/dag.
Unngå flere tilskudd eller høydose-produkter samtidig, og sjekk innholdsfortegnelsen.
Snakk med legen før du tar høydose-tilskudd, spesielt hvis du har underliggende helseproblemer.
Kjøp gjerne på norsk apotek enn fra utlandet.

Helsemyndighetene anbefaler at inntak av vitamin D er 10 mikrogram per dag. Anbefaling om kosttilskudd gis ikke til folk flest fordi det ikke finnes nok forskning som støtter dettte. Ønsker du likevel å bruke kosttilskudd, og eventuelt i større mengder enn 10 µg/dag? For de fleste er omkring 40 µg/dag tilstrekkelig for trygg optimalisering.

Les mer om hvordan du trygt kan optimalisere ditt vitamin D-inntak uten risiko: https://matforhelsen.no/tilskudd-av-vitamin-d-kan-gi-forgiftning-slik-unngar-du-det/

Mat som medisin – slik kan vi påvirke vårt humør med riktig kosthold

Forskning viser at kostholdet kan redusere risikoen for å utvikle depresjon. Et råvare- og plantebasert kosthold med mye frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter og nøtter, og med lite kjøtt, sukker og hardt bearbeidet mat er gunstig.

Nyere oppsummeringer viser dette:

Plantekost er knyttet til bedre humør, mindre angst og depresjon.
Fysisk aktivitet og sunn tarmflora spiller også en viktig rolle i behandling og forebygging.
Middelhavskosthold og fiberrik mat (som fullkorn og grønnsaker) er spesielt gunstig for psykisk helse

Hvordan virker det?

Råvarer fra planteriket gir sunne plantestoffer (flavonoider og antioksidanter), reduserer kronisk lavgradig betennelse og forbedrer tarmfloraen, som igjen kan redusere depresjonssymptomer.
Kostfiber er nødvendig for sunn tarm, og finnes kun i plantekost, og ikke i mat fra dyreriket.
En intervensjonsstudie (RCT) SMILES viste at et kosthold med mye av råvarer fra planteriket og med lite kjøtt, meieri og egg, ga 50 % reduksjon i depressive symptomer bare på noen uker.

Anbefalinger:

Spis mer av fullkorn, frukt, grønnsaker, bønner, linser og erter, og og belgfrukter.
Spis mindre sukker, hardt bearbeidet mat, dyrefett og kjøtt.
Fokusér på sunt fett som (kaldpresset) rapsolje, olivenolje, nøtter og kjerner.

Mat kan hjelpe mot depresjon. Vi trenger mer forskning, men dagens studier viser lovende resultater: Vi kan forbedre vår mentale tilstand og psykiske helse ved å spise smart.

Les mer om hvordan mat kan påvirke depresjon og humør på matforhelsen.no https://matforhelsen.no/mat-som-medisin/depresjon-forskning-kosthold-humor-produktivitet/

Ny forskning – ny forvirring om ultraprosessert mat

Ny artikkel i The Lancet har skapt mye oppmerksomhet, men mange lurer fortsatt på hva ultraprosessert mat egentlig er. Kort fortalt, er det ikke tilstedeværelse av E-stoffer, heller ikke av emulgatorer, som avgjør om maten er ultraprosessert/usunt.

Så, hva er ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat (UPF) er matvarer som ikke består av råvarer, men mest av raffinerte ingredienser som stivelse, olje, fett og sukker, som i tillegg er bearbeidet av matindustrien. Disse matvarene kan også inneholde tilsetningsstoffer (E-stoffer), men E-stoffer i seg selv betyr ikke at matvaren er ultraprosessert.

Hvordan kjenne igjen ultraprosessert mat:

Se på ingredienslisten: De første ingrediensene på listen er de som det finnes mest av i produktet. Er det en råvare som mel, korn, grønnsak, bønner, nøtter? Eller er det et raffinert stoff som stivelse, sukker, protein eller fett?
Ferdigretter er ikke nødvendigvis ultraprosessert: En ferdigpizza eller en pose suppe trenger ikke være ultraprosessert )selv om det ofte er det), med mindre det er mye av raffinert ingredienser og kunstige tilsetningsstoffer.
Om det er E-stoff på listen, som for eksempel E 300 (vitamin C), betyr ikke dette automatisk at produktet er ultraprosessert.

Les mer om ultraprosessert mat på våre nettsider: https://matforhelsen.no/hva-slags-mat-er-ultraprosessert/ Hva slags mat er ultraprosessert? – matforhelsen.no – Lege og ernæringsforeningen

Sunnere kosthold for folkehelsen

Kosthold har stor betydning for forebygging av sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kreft og tidlig død. Nye data fra den globale sykdomsbyrdestudien GBD 2023, sammen med rapporter fra Folkehelseinstituttet og Oslo Economics, viser at et sunnere kosthold kan redusere helseproblemer og spare samfunnet for store kostnader.

Hovedfunn:

Over halvparten av sykdomsbyrden i Norge skyldes forebyggbare faktorer, der usunt kosthold er en viktig årsak.
Kostholdsrisiko står for 13 % av dødeligheten i Norge (OECD).
Redusert kjøttforbruk kan gi store helsegevinster, spesielt ved å forebygge kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Veien videre:
Forskning viser at mer frukt, grønt, fullkorn og mindre kjøtt gir bedre helse og reduserte helsekostnader. Det er på høy tid at vi legger om til et mer bærekraftig kosthold for både helse og klima.

Les mer om folkehelse og kosthold! GBD 2023, Norsk kosthold 2025, forebygging og folkehelse – matforhelsen.no – Lege og ernæringsforeningen

Styrk immunforsvaret med riktig kosthold

Et sunt kosthold er viktig for et sterkt immunforsvar, spesielt i influensasesongen. Forskning viser at et plantebasert kosthold kan bidra til å forebygge forkjølelse, influensa, og til og med redusere risikoen for alvorlig COVID-19.

Hovedfunn:

Planter gir viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler, kostfiber og antioksidanter som styrker immunforsvaret.
Kostfiber og prebiotika, som finnes i frukt, grønnsaker og fullkorn, fremmer en sunn tarmflora, som er essensiell for immunfunksjonen.
Antioksidanter, som vitamin C og E, hjelper til med å bekjempe infeksjoner og betennelse.

Nøkkelnæringsstoffer for immunforsvaret:

Vitamin C (i frukt og grønnsaker) støtter hvite blodceller og øker motstandskraften.
Vitamin A (betakaroten) støtter slimhinner og kroppens første forsvarslinje mot infeksjoner.
Sink og selen er viktige for immuncellene.
Omega-3 fettsyrer fra valnøtter og chiafrø bidrar til å redusere betennelse.
Vitamin D fra sollys, fet fisk eller tilskudd er viktig for immunfunksjonen, spesielt i vintermånedene.

Praktiske tips for kostholdet:

Spis variert plantekost – frukt, bær, grønnsaker, bønner, linser, og fullkorn.
Inkluder mat som styrker tarmfloraen, som fermentert mat og fiberrike matvarer.
Drikk antioksidantrike drikker som grønn te og bærsaft.

Andre viktige levevaner:

Sørg for nok søvn (7-8 timer) og stressmestring for å holde immunforsvaret sterk.
Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig for å opprettholde et robust immunforsvar.

Kosttilskudd:

Vitamin D-tilskudd anbefales spesielt i vintermånedene.
Sink, jern og selen kan vurderes ved suboptimalt kosthold, spesielt for personer med spesifikke ernæringsbehov.

Å spise plantebasert kosthold kan ikke bare styrke immunforsvaret, men også bidra til bedre helse generelt. For mer informasjon om hvordan mat kan påvirke immunforsvaret, les mer: Influensa, immunforsvar, kosthold og ernæring – matforhelsen.no – Lege og ernæringsforeningen

Innspill til Matsystemutvalget – for et mer bærekraftig matsystem

Matsystemutvalget, regjeringens ekspertutvalg, jobber med å utrede hvordan det norske matsystemet kan bli mer bærekraftig og bidra til global matsikkerhet. Vi i LEF har sendt inn et skriftlig innspill, som nå er publisert på regjeringens nettside.

Mål for utvalget:
Utvalget vurderer det norske matsystemet i lys av FNs definisjon av bærekraftige matsystemer og ser på muligheter for å gjøre systemet mer miljøvennlig, rettferdig og helsefremmende.

Vårt innspill fokuserer på tre viktige utfordringer:

Skjev subsidiefordeling i landbruket – som skaper ubalanse i produksjon og markedsføring av matvarer.
Skjev opplysning om kosthold, helse og bærekraft – som gjør det vanskelig for helsemyndighetene å nå ut med faglig fundert informasjon.
Lave priser på importerte proteinrike råvarer, som ofte brukes i kraftfôr og påvirker bærekraftige matvalg.

Disse utfordringene står i konflikt med både bærekraftsmålene og Helsedirektoratets kostråd. Ubalansen i hvordan midlene fordeles gjør det vanskelig for helsemyndighetene å informere befolkningen om sunne, bærekraftige matvalg.

Les mer om vårt innspill og utvalgets arbeid her Matsystemutvalget – innspill – matforhelsen.no – Lege og ernæringsforeningen

Folkehelseforeningens høringsinnspill til Matsystemutvalget

Vi i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen har bidratt med kilder og informasjon til innspill fra Folkehelseforeningen, og er med i deres Matsystemgruppa. Folkehelseforeningen har sendt et høringsinnspill til Matsystemutvalget. Matsystem bør støtte folkehelsen og reduserer sosiale helseforskjeller. Tilgang til sunn og bærekraftig mat er en menneskerett og en forutsetning for å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til FNs barnekonvensjon.

Viktige punkter fra Folkehelseforeningens innspill:

Muligheter: Det er bred støtte i befolkningen for bærekraftig kosthold, og et variert plantebasert kosthold er både helsefremmende og klimavennlig. Offentlige innkjøp og utdanningsinstitusjoner kan være viktige pådrivere for endring.
Dilemmaer: Kommersiell påvirkning og svak regulering gjør det vanskelig å fremme sunnere valg. Landbrukspolitikken er ofte i konflikt med folkehelse- og klimamål, spesielt knyttet til kjøttproduksjon.
Tiltak: Vi foreslår å innføre sunn skatteveksling (avgifter på usunn mat og subsidier for sunn mat), justere landbrukssubsidiene for å støtte helse- og klimamål, samt integrere folkehelseperspektivet i all matpolitikk.

Oppfordring: Folkehelseforeningen mener Matsystemutvalget bør prioritere tiltak som styrker folkehelse og fremmer bærekraft på tvers av sektorer. Vi håper vårt innspill kan bidra til å forme en mer helhetlig og rettferdig matpolitikk.

Les mer om vårt innspill på Folkehelseforeningens nettside: folkehelseforeningen.no.

Les mer om Matsystemgruppa i Folkehelseforeningen og deres arbeid her Matsystemet | Folkehelseforeningen

Last ned tre presentasjoner fra Folkehelseforeningens lunsj om situasjonen i Norge, nemlig utfordringer og muligheter i det norske matsystemet Et helhetlig matsystem for god folkehelse | Folkehelseforeningen

Hva slags mat er ultraprosessert? – matforhelsen.no – Lege og ernæringsforeningen