Forskning om livsstil, kosthold og helse september 2025

Her er en kort oppsummering av de nyeste artiklene om diabetes, multimorbiditet, prostatakreft, livsstil og kosthold. Samt om kulinarisk medisin.

Takk til lege Shireen Kassam – les flere oppsummeringer her

Diabetes 2 og Sunt og miljøvennlig kosthold

Vi har lenge visst at sunne kostholdstyper som mest består av råvarer fra planteriket, alt fra middelhavs- til vegetariske kosthold, er assosiert med lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes. Dette skyldes delvis, men ikke utelukkende, at råvare- og plantebaserte kosthold ofte henger sammen med en sunnere kroppsvekt.

Les også: Nytt om kosthold og livsstil, sykdom og helse, august 2025

To nye studier fra september 2025, basert på datamateriale fra befolkningen i UK, har også sett på dette.

EPIC-Norfolk har vurdert hvordan det å spise mer miljøvennlig, i tråd med EAT-Lancet-rapporten, altså mye mer mat fra planteriket og mindre mat fra dyreriket, påvirker risikoen for å få diabetes type to.
Analyse fra UK Biobank har sett på hvordan det å spise sunt – råvarebasert og plantebasert – påvirker livslengden hos dem med diabetes type 2.

Ny forskning fra EPIC-Norfolk, (Solomon m.fl.):

Studerte effekten av Planetary Health Diet (der >85 % av energien kommer fra plantekost) (lenke) på forekomsten av type 2-diabetes.
23 722 deltakere med en median oppfølgingstid på 19,4 år.
Resultatene viste at de som fulgte dette sunne og bærekraftige kostholdet mest, hadde 32 % lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes, selv etter justering for faktorer som energiinntak og fedme.
Les studien på Epic-Norfolk sine nettsider her (Fewer people develop type 2 diabetes when following diet developed to reduce greenhouse gas emissions) og her (The association of the planetary health diet with type 2 diabetes incidence and greenhouse gas emissions: Findings from the EPIC-Norfolk prospective cohort study)

Les også: Optimalt kosthold – hva sier fagmiljøene? og Livsstilsmedisin – endring av levevaner som behandling og Behandling av diabetes 2 med kosthold

2. Ny analyse fra UK Biobank (Schaefer m.fl.):

Nesten 5 000 personer med etablert type 2-diabetes fulgt i over 11 år for å se hvordan ulike plantebaserte kostholdsmønstre påvirket overlevelse.
Personer med høyest etterlevelse av et generelt plantebasert kosthold hadde betydelig lavere dødelighetsrisiko enn de med lavest etterlevelse.
Fordelen var tydeligst når dietten var rik på råvarer fra planteriket som grønnsaker, frukt, belgfrukter, fullkorn og nøtter.
Kosthold dominert av raffinerte kornprodukter, sukkerholdige drikker og desserter ga derimot økt dødelighetsrisiko.
Les studien her (Plant-Based Dietary Patterns Associated With Reduced Risk of All-Cause Mortality in Diabetes Subgroups: A Prospective Cohort Study From the UK Biobank | Diabetes Care | American Diabetes Association)

Beskyttende effekt:

Var spesielt tydelig blant personer med mer avansert eller dårlig kontrollert diabetes, for eksempel de med høyere HbA1c, større midjeomkrets, yngre alder ved diagnosetidspunkt eller lengre sykdomsvarighet.
Dette tyder på at overgangen til et sunt kosthold med mest av råvarer fra planteriket kan ha størst effekt for høyrisikogrupper.
Funnet var mer uttalt enn i studier av den generelle befolkningen, noe som sannsynligvis reflekterer at kostholdsendring kan ha større betydning for personer med diabetes.
Studien styrker eksisterende bevis for at kvalitet er viktig: ikke alle plantebaserte dietter gir helsefordeler. Dietter rike på hele, minimalt bearbeidede plantebaserte matvarer ser ut til å forlenge levetiden, mens usunne varianter har motsatt effekt.

Konklusjon:

Dette stemmer overens med de fleste nasjonale og internasjonale retningslinjer som anbefaler fiberrike kosthold som mest består av råvarer fra planteriket, for forebygging, behandling og remisjon av type 2-diabetes, sammen med andre sunne livsstilsvaner (ikke-røyking, sunn vekt og fysisk aktivitet). Blant annet retningslinjer fra American College of Lifestyle Medicine. (Rosenfeld, AJLM 2025 Lifestyle Interventions for Treatment and Remission of Type 2 Diabetes and Prediabetes in Adults: Implications for Clinicians – PMC )

Studiene understreker at kvalitet på plantebasert kosthold er avgjørende: ikke alle plantebaserte dietter gir helsemessige fordeler.

Oppsummering av de nye retningslinjene for diabetes fra ACLM

Oversikten er basert på presentasjon fra 2024 Annual Meeting i American College of Lifestyle Medicine (ACLM), hvor ACLMs første kliniske retningslinje for livsstils-intervensjoner ved behandling og remisjon av type 2-diabetes og prediabetes hos voksne ble presentert.

Målgruppe:
Alle klinikere og helsepersonell i kommunale eller polikliniske helsetjenester som behandler ikke-gravide voksne med type 2-diabetes, prediabetes eller tidligere svangerskapsdiabetes (GDM).

Unike trekk ved ACLMs retningslinje:

Livsstilsintervensjoner er grunnmuren i behandling og forebygging av type 2-diabetes.
Beskrivelse av strategier for varig atferdsendring.
Fokus på alle seks grunnpilarene i livsstilsmedisin:
- Plantebasert ernæring
- Regelmessig fysisk aktivitet
- Nok søvn
- Stressreduksjon
- Sosial tilknytning
- Unngåelse av risikofylt bruk av rusmidler

Prostatakreft og kosthold: Ny systematisk gjennomgang

Denne nye systematiske oversikten samler bevis fra 49 prospektive kohortstudier og 14 randomiserte studier for å vurdere hvordan kosthold påvirker risiko, progresjon og dødelighet ved prostatakreft. Les også vår tidligere artikkel om kreft i prostata her og her

Menn uten prostatakreft

Sunnere kostholdsmønstre – enten beskrevet som plantebasert, middelhavskosthold eller i tråd med Healthy Eating Index eller World Cancer Research Fund/American Institute of Cancer Research-retningslinjene – var generelt knyttet til lavere total- eller prostatakreft-relatert dødelighet.
Resultatene var mer blandede når det gjaldt middelhavskostholdet.
Kosthold rikt på bearbeidet kjøtt, raffinerte kornprodukter, sukker eller med høy inflammatorisk indeks eller insulin-belastning økte risikoen.

Menn med diagnostisert prostatakreft

Bevisene var tydeligere og mer konsistente:
- Middelhavskosthold, plantebasert kosthold og lav-inflammatoriske kostholdsmønstre var assosiert med redusert sykdomsprogresjon og lavere prostatakreft-spesifikk dødelighet.
- Vestlig kosthold, ultraprosessert mat og pro-inflammatoriske dietter var forbundet med dårligere utfall.
De få randomiserte studiene som finnes var korte og varierte i kvalitet, men noen viste:
- Fordeler av veganske eller fiber- og planterike intervensjoner på PSA-nivå, sykdomsprogresjon eller behov for behandling.
- Andre viste ingen signifikante endringer.

Oppsummert

Kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster og sunne fettkilder, kombinert med lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, tilsatt sukker og ultraprosessert mat, ser ikke bare ut til å støtte kardiometabolsk helse, men også bremse progresjonen av prostatakreft.
Oversikten understreker behovet for:
- Lengre og bedre kontrollerte intervensjonsstudier
- Integrering av kostholdsveiledning i standard kreftbehandling som en trygg tilleggs-strategi.

Multimorbiditet og kostholdskvalitet

Denne store prospektive analysen samlet data fra 407 618 voksne i EPIC-studien (European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition) og UK Biobank. Målet var å undersøke om kvaliteten på et plantedominerte kosthold påvirker risikoen for å utvikle to eller flere av følgende sykdommer: kreft, hjerte- og karsykdom (CVD) og type 2-diabetes.

Hvordan kostholdskvalitet ble målt

Helsefremmende plantebasert indeks: La vekt på fullkorn, belgvekster, frukt, grønnsaker og nøtter.
Lite helsefremmende plantebasert indeks: La vekt på raffinerte kornprodukter, søtsaker og sukkerholdige drikker.

Resultater etter 11 år. Totalt utviklet 6 604 personer multimorbiditet (to eller flere kroniske sykdommer samtidig).

Helsefremmende kostholdsmønstre: Hvert 10-poengs høyere score var assosiert med lavere risiko for multimorbiditet: 11 % reduksjon i EPIC og 19 % reduksjon i UK Biobank-studien. Den beskyttende effekten viste seg også konsekvent for første tilfeller av kreft, CVD og type 2-diabetes.

Lite helsefremmende kostholdsmønstre: Var knyttet til 22 % økt risiko for multimorbiditet per 10 poeng i UK Biobank. Ingen tydelig sammenheng i EPIC. Likevel var høyere score generelt assosiert med økt risiko for første krefttilfelle og CVD i begge kohorter.

Andre funn

Alder: Den beskyttende effekten av helsefremmende plantebasert kosthold var tydelig i begge grupper. Effekten var noe sterkere hos personer under 60 år i UK Biobank, med en lignende – men svakere – trend i EPIC.
BMI: Justering for kroppsmasseindeks endret resultatene svært lite. Dette tyder på at effektene går utover vekt alene.

Konklusjon. Kosthold som bygger på minimalt bearbeidede råvarer fra planteriket, kombinert med små mengder animalske matvarer, kan bidra til å forebygge opphopning av store kroniske sykdommer i eldre alder.

Derimot kan såkalte «plantebaserte» mønstre basert på raffinerte og sukkerholdige matvarer ikke gi slike fordeler.

Viktig å merke seg. Dette er nå en av mange studier som viser en sammenheng mellom plantebaserte kostholdsmønstre og sunn aldring, der planteproteiner fremstår som et sentralt element.

Oppsummert:

✅ Studien inkluderte 407 618 voksne fra EPIC og UK Biobank.
🥦 Helsefremmende plantebasert kosthold (grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, nøtter) reduserte risikoen for å utvikle flere kroniske sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes).
📉 Hvert 10-poengs høyere score ga 11–19 % lavere risiko for multimorbiditet.
🍩 Lite helsefremmende plantebasert kosthold (raffinerte korn, søtsaker, sukkerholdig drikke) økte risikoen i UK Biobank, og var knyttet til høyere risiko for kreft og CVD i begge kohorter.
👥 Effekten var tydelig i alle aldersgrupper, men litt sterkere hos personer under 60 år.
🌱 Konklusjon: Råvarer fra planteriket, med små mengder animalske matvarer, kan beskytte mot flere kroniske sykdommer – mens “plantekost” basert på sukker og ultraprosesserte produkter ikke gjør det.

Matvaregrupper, fysisk aktivitet og nyrehelse

Kosthold og livsstilsvaner spiller en sentral rolle i å opprettholde god nyrehelse. Flere fagmiljøer innen nyresykdom i andre land anbefaler nå plantebasert kosthold, ettersom dette kan:

forebygge og håndtere komorbiditeter, altså sykdommer som ofte forekommer samtidig, som bidrar til nyresvikt, som høyt blodtrykk og type 2-diabetes
forsinke utviklingen til sluttstadiet nyresvikt og behov for dialyse, ifølge stadig mer forskningsbasert evidens

I tillegg er den viktigste dødsårsaken hos personer med nyresvikt fortsatt hjerte- og karsykdom, noe som gir enda en grunn til å fremme grønnere kosthold.

Meta-analyse: matvaregrupper og kronisk nyresykdom (CKD)

En meta-analyse av 21 prospektive kohortstudier med over 615 000 deltakere og nesten 30 000 tilfeller av kronisk nyresykdom (CKD) undersøkte hvordan ulike matvaregrupper påvirker nyrehelsen. Kilde: Sadeghi, Sara et al. “Association between consumption of different food groups and risk of chronic kidney disease: a dose-response meta-analysis of prospective cohort studies.” The British journal of nutrition, 1-11. 13 Aug. 2025, doi:10.1017/S0007114525104005

Rødt kjøtt: Høyere inntak økte risikoen for CKD betydelig. Hver 100 gram per dag var knyttet til omtrent én tredjedel høyere risiko.
Belgvekster, korn, nøtter og fisk: Høyere inntak reduserte risikoen:

50 g belgvekster/dag → 13 % lavere risiko
28 g nøtter/dag → 21 % lavere risiko
15 g fisk/dag → ca. 6 % lavere risiko
👉 Fisk var bedre enn rødt kjøtt, men størst helsegevinst kom fra planteproteiner (belgvekster og nøtter).

3. Andre matvaregrupper:

Ingen tydelige sammenhenger for totalt meieri, fjørfe, egg, frukt eller grønnsaker.

Moderat inntak av magre meieriprodukter (500–1000 g/dag) viste en mulig fordel, men i et ikke-lineært mønster.

Kvaliteten på evidensen ble vurdert fra svært lav til moderat, på grunn av ulikheter i studiedesign, kostholdsregistrering og mulige feilkilder. Likevel styrket konsistente dose–respons-funn tilliten til resultatene.

Mulige mekanismer. Rødt kjøtt kan fremme CKD via glomerulær hyperfiltrasjon, fibrose og produksjon av uræmiske toksiner.

Belgvekster, korn, nøtter og fisk kan beskytte nyrefunksjonen ved å: redusere syrebelastning, dempe inflammasjon og oksidativt stress, og støtte en sunnere tarmmikrobiota.

👉 Forfatterne konkluderer med at mindre rødt kjøtt og mer av planteroteiner samt andre beskyttende matvarer kan være viktige tiltak i forebygging av CKD – en økende global folkehelseutfordring.

Fysisk aktivitet og nyrefunksjon – en stor norsk undersøkelse

En stor norsk kohortstudie fulgte over 1 800 voksne uten diabetes, hjerte- eller nyresykdom i mer enn 11 år, med måling av nyrefunksjon ved gullstandarden iohexol clearance.

Personer som trente nesten daglig hadde:

betydelig langsommere nedgang i glomerulær filtrasjonsrate (GFR)
71 % lavere risiko for akselerert tap av nyrefunksjon sammenlignet med inaktive
Å oppfylle Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalinger for fysisk aktivitet ga også tydelig beskyttelse.
Det var en klar dose–respons-sammenheng mellom aktivitetsfrekvens og nyrehelse.
👉 Resultatene tyder på at regelmessig fysisk aktivitet, på lik linje med et sunt kosthold, bør prioriteres som en rimelig og effektiv strategi for å forebygge kronisk nyresykdom i aldrende befolkninger.

Oppsummert:

🥩 Høyt inntak av rødt kjøtt økte risikoen for kronisk nyresykdom med 33 % per 100 g/dag.
🥦🌰🐟 Belgvekster, nøtter, korn og litt fisk reduserte risikoen (–13 %, –21 %, –6 %).
⚖️ Plantekost beskytter nyrene ved å senke syrebelastning, dempe inflammasjon og støtte tarmfloraen.
🏃‍♀️ Regelmessig fysisk aktivitet ga 71 % lavere risiko for rask nedgang i nyrefunksjon.
📉 Dose–respons: Jo mer aktivitet og plantekost, desto bedre for nyrene.
🌱 Konklusjon: Mindre rødt kjøtt, mer planteproteiner og jevnlig aktivitet er en enkel og effektiv strategi for å bevare nyrehelse.

Konklusjon om nyrehelse, kosthold og aktivitet

🥦 Plantebasert kosthold (grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, nøtter) kan forebygge og bremse nyresykdom, særlig ved høyt blodtrykk og type 2-diabetes.

🥩 Rødt kjøtt øker risikoen for kronisk nyresykdom (+33 % per 100 g/dag).
🌰🐟 Belgvekster, nøtter, korn og litt fisk reduserer risikoen (–13 %, –21 %, –6 %).

⚖️ Plantekost beskytter nyrene ved å senke syrebelastning, dempe inflammasjon og støtte en sunn tarmflora.

❤️ Viktigste dødsårsak ved nyresvikt er hjerte- og karsykdom – enda en grunn til å fremme plantekost.

🏃‍♀️ Regelmessig fysisk aktivitet ga 71 % lavere risiko for rask nedgang i nyrefunksjon.
📉 Dose–respons: Jo mer aktivitet og plantekost, desto bedre for nyrene.

🌱 Konklusjon: Mindre rødt kjøtt, mer planteproteiner og jevnlig aktivitet er en trygg, rimelig og effektiv strategi for å bevare nyrehelse og forebygge kronisk nyresykdom.