Hvor sunne og viktige meieriprodukteer vært omdiskutert. De bidrar med noen næringsstoffer, men flere studier viser sammenheng med åreforkalkning, kreft og andre sykdommer. Kostrådene anbefaler ikke mer enn 350–500 ml daglig, og mengden er en balanse mellom det å dekke næringsbehov og det å unngå de negative helseeffektene.
I Norge er meieriprodukter hovedkilden til mye mettet fett, fett som i større mengder kan føre til økt LDL-kolesterol og åreforkalkning. Studier knytter også ulike typer meieriprodukter til økt risiko for prostatakreft samt kviser/akne. Kostrådene understreker samtidig at beriket plantemelk kan bidra med de samme nærignsstoffene.
Les mer om melk og helse her
Denne artikkelen oppsummerer hva nasjonale kostråd og sentral internasjonal forskning sier om meieriprodukter, med særlig vekt på hjerte- og karsykdom, kreft, benhelse og total dødelighet.
Hva sier kostrådene?
De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023) angir at et daglig inntak på 350–500 ml melk og meieriprodukter (eller tilsvarende mengde beriket plantemelk eller andre plantebaserte alternativer) er tilstrekkelig for å dekke behovet for kalsium, jod og vitamin B12, forutsatt et ellers variert kosthold [1].
Helsedirektoratet presiserer at dersom melk og meieriprodukter ikke inngår i kostholdet, bør man velge plantemelk som er tilsatt kalsium, jod, riboflavin og vitamin B12 [2].
Anbefalingene er primært begrunnet i behovet for å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium og jod i befolkningen.
Næringsstoffer i meieriprodukter
Meieriprodukter bidrar me
- Kalsium
- Jod
- Vitamin B12
- Protein
- Riboflavin
- Mettet fett (særlig i fete varianter)
I Norge kommer 60 prosent av kalsium- og jodinntaket fra melk og meieriprodukter, blant annet som følge av kunstig beriking av dyrefôr [3]. Samtidig finnes kalsium i en rekke andre matvarer, og jod kan tilføres via mager hvit fisk og jodberiket plantemelk.
Ifølge kostrådene og en større gjennomgang publisert i The New England Journal of Medicine kan alle næringsstoffene i kumelk oppnås fra andre kilder i kostholdet [4].
Mettet fett og hjerte- og karsykdom
Melk og meieriprodukter er blant de største kildene til mettet fett i norsk kosthold [5]. Helsedirektoratet rapporterer at inntaket av mettede fettsyrer i befolkningen ligger over anbefalt nivå [5]. Og at det er godt dokumentert at det er en årsakssammenheng mellom et høyt LDL-kolesterol og utvikling av hjerte- og karsykdom (Holven & Sonestedt, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om melk og meieriprodukter).
Epidemiologiske studier viser at erstatning av mettet fett med flerumettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom [4]. Når meieriprodukter sammenlignes med plantebaserte fettkilder, som nøtter og vegetabilske oljer, fremstår sistnevnte som gunstigere for kardiovaskulær risiko. Samtidig kan meieriprodukter komme gunstigere ut enn bearbeidet kjøtt og sukkerholdige drikker i enkelte analyser [4,6].
Effekten av meieriprodukter på hjerte- og karsykdom synes derfor å avhenge av hva de sammenlignes med i kostholdet.
Kognitiv svikt, demens
En svensk studie fra 2025 fant ut at de som forbrukte mer av fete meieriprodukter hadde lavere forekomst av kognitiv svikt sammenlignet med dem som forbrukte minst. Fete meieirprodukter var sammenlignet med magre meieriprodukter og med kjøtt i denne studien, men det var ikke noen sammenligning med nøtter, nøttesmør eller andre plantekilder til fett.
En annen studie fant derimot sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og økt risiko for kognitiv svikt.
En annen, stor studie har funnet ut at de som drakk mye helmelk på 1970- og 80-tallet hadde høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og av alle dødsårsaker samlet, over tid.
Benhelse og brudd
En sentral begrunnelse for anbefalt meieriinntak har vært forebygging av osteoporose og benbrudd. Imidlertid viser ikke systematiske oversikter og meta-analyser entydig at høyere inntak av melk eller totalt kalsium reduserer risikoen for hoftebrudd [7,8].
En stor svensk kohortstudie fant at høyt melkeinntak var assosiert med økt risiko for brudd og økt total dødelighet, særlig hos kvinner [9]. Observasjonsstudier kan imidlertid ikke fastslå årsakssammenheng, og funnene må tolkes i lys av studiedesign og mulige konfunderende faktorer.
Samlet sett gir dagens evidens ikke grunnlag for å konkludere med at høyt inntak av melk gir ytterligere beskyttelse mot brudd utover det som oppnås ved adekvat kalsiuminntak.
Meieriprodukter og kreft
Prostatakreft
Flere prospektive kohortstudier og meta-analyser har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av melk eller meieriprodukter og økt risiko for prostatakreft, særlig aggressive former [4,10,11]. Verdens kreftforskningsfond (WCRF) vurderer dokumentasjonen som begrenset, men mulig [12].
Mulige mekanismer som er diskutert inkluderer høyt kalsiuminntak og påvirkning av IGF-1-nivåer [4].
Andre kreftformer
Data tyder på at melk kan være assosiert med redusert risiko for kolorektal kreft, muligens relatert til kalsiuminnholdet [4,12]. For brystkreft og eggstokkreft er funnene mer sprikende.
En stor kohortstudie fra Adventist Health Study-2 fant en positiv assosiasjon mellom melkeinntak og brystkreftrisiko, altså økt kreftrisiko [13]. Også her gjelder at observasjonsstudier ikke kan fastslå kausalitet.
Total dødelighet
Flere store kohortstudier har undersøkt sammenhengen mellom meieriinntak og total dødelighet. Resultatene varierer, men noen analyser viser at høyt inntak av helmelk er assosiert med økt risiko for tidlig død, mens fermenterte meieriprodukter kan ha nøytral eller mulig gunstig effekt [6,9].
I analyser der meieriprodukter erstattes med plantebaserte proteinkilder som nøtter og belgvekster, observeres lavere dødelighet sammenlignet med høyt meieriinntak [6].
Betydningen av helheten i kostholdet
Flere gjennomganger understreker at helseeffekten av meieriprodukter i stor grad avhenger av den totale kostholdskvaliteten [4]. I befolkninger med lav ernæringsstatus kan meieriprodukter bidra positivt til næringstetthet. I befolkninger med generelt høyt energi- og næringsinntak er det mindre dokumentasjon for at høyt meieriforbruk gir ytterligere helsegevinst.
Oppsummering
- 350–500 ml melk eller tilsvarende mengde meieriprodukter (eller berikede plantealternativer) er tilstrekkelig for å dekke behovet for kalsium, jod og vitamin B12 i et variert kosthold.
- Høyt inntak av meieriprodukter gir ikke dokumentert ekstra beskyttelse mot benbrudd.
- Høyt inntak av melk er i flere studier assosiert med økt risiko for prostatakreft, mens risikoen for kolorektal kreft kan være redusert.
- Effekten på hjerte- og karsykdom og total dødelighet avhenger av hva meieriprodukter erstatter i kostholdet.
- Næringsstoffene i melk kan oppnås fra andre kilder ved et godt planlagt kosthold.
Det samlede kunnskapsgrunnlaget støtter ikke anbefaling om høyt daglig inntak av meieriprodukter, men indikerer at moderate mengder kan inngå i et sunt og variert kosthold. Kostrådene understreker at meieriprodukter er anbefalt for å dekke nærignsbehov, og at beriket plantemelk kan bidra med omtrent de samme næringsstoffene.
Referanser
- Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers; 2023.
- Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet; 2024.
- Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. Oslo: Helsedirektoratet; 2016.
- Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644–54.
- Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2021. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.
- Ding M, Li J, Qi L, et al. Associations of dairy intake with risk of mortality in women and men: three prospective cohort studies. BMJ. 2019;367:l6204.
- Bolland MJ, Leung W, Tai V, et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review. BMJ. 2015;351:h4580.
- Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
- Michaëlsson K, Wolk A, Langenskiöld S, et al. Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. BMJ. 2014;349:g6015.
- Aune D, Rosenblatt DAN, Chan DSM, et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Am J Clin Nutr. 2015;101:87–117.
- Peisch SF, Van Blarigan EL, Chan JM, et al. Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors. World J Urol. 2017;35:867–74.
- World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, nutrition, physical activity and prostate cancer. Continuous Update Project Expert Report; 2018.
- Fraser GE, Jaceldo-Siegl K, Orlich M, et al. Dairy, soy, and risk of breast cancer: those confounded milks. Int J Epidemiol. 2020;49:1526–37.
Kalsium og kreftrisiko
En gjennomgang publisert i The New England Journal of Medicine vurderer samlet dokumentasjon om melk og helse. Forfatterne konkluderer med at melk inneholder flere næringsstoffer, men at disse også kan dekkes fra andre kilder. De finner ikke dokumentasjon for at høyt meieriinntak reduserer bruddrisiko, og peker på mulige sammenhenger mellom høyt inntak og enkelte kreftformer [1].
«Cow’s milk includes a complex combination of macronutrients, micronutrients, and growth-promoting factors that can contribute to human nutrition; however, all these nutrients can be obtained from other sources (as has been the case in many traditional societies with historically low intakes of dairy products). For adults, the overall evidence does not support high dairy consumption for reduction of fractures, which has been a primary justification for current U.S. recommendations.
Moreover, total dairy consumption has not been clearly related to weight control or to risks of diabetes and cardiovascular disease. High consumption of dairy foods is likely to increase the risks of prostate cancer and possibly endometrial cancer but reduce the risk of colorectal cancer. It is important to note that the reported health effects of dairy foods depend strongly on the specific foods or beverages to which they are compared; for many outcomes, dairy foods compare favorably with processed red meat or sugar-sweetened beverages but less favorably with plant-protein sources such as nuts.»
«The recommended intake amount has been justified to meet nutritional requirements for calcium and reduce the risk of bone fractures. However, the health benefit of a high intake of milk products has not been established, and concerns exist about the risks of possible adverse health outcomes. Therefore, the role of dairy consumption in human nutrition and disease prevention warrants careful assessment.»
Prostatakreft og meieriprodukter
Flere prospektive kohortstudier og meta-analyser viser en sammenheng mellom høyt inntak av melk og økt risiko for prostatakreft, særlig aggressive former [1,2]. Samtidig tyder enkelte analyser på redusert risiko for kolorektal kreft.
«In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer,23,93 especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer.23 Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products.94 Consumption of dairy products or lactose has been hypothesized to increase the risk of ovarian cancer, but no relation was seen in a pooled analysis.95 In contrast, in meta-analyses and pooled analyses of primary data,96,97 milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content.23»
Når ulike proteinkilder sammenlignes, varierer risikoen avhengig av hva meieriprodukter erstatter i kostholdet:
“However, when major protein sources were compared, consumption of dairy foods was associated with lower mortality than consumption of processed red meat and eggs, with similar mortality to consumption of unprocessed red meat, poultry, and fish, and with significantly higher mortality than consumption of plant-based sources of protein (Figure 2).”
En meta-analyse av 32 kohortstudier fant en dose–respons-sammenheng mellom inntak av melk, ost og kalsium og risiko for total prostatakreft [2].
En annen meta-analyse rapporterte økt risiko for å dø av prostatakreft ved høyt inntak av helmelk [3]:
«However, when major protein sources were compared, consumption of dairy foods was associated with lower mortality than consumption of processed red meat and eggs, with similar mortality to consumption of unprocessed red meat, poultry, and fish, and with significantly higher mortality than consumption of plant-based sources of protein107 (Figure 2).»
En oversiktsartikkel om sykdomsprogresjon ved prostatakreft peker på at høyt inntak av kalsium eller meieriprodukter kan være assosiert med økt risiko for utvikling og progresjon av sykdommen, særlig ved høyt inntak av helmelk [4]:
“Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].”
Mulige mekanismer inkluderer høyt kalsiuminntak og økte nivåer av IGF-1. Verdens kreftforskningsfond (WCRF) vurderer dokumentasjonen for en sammenheng mellom meieriinntak og prostatakreft som begrenset, men mulig [5].
En studie fra North Carolina–Louisiana PC Project fant at høyt inntak av mettet fett var assosiert med mer aggressiv prostatakreft [6].
Referanser
- Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644–54.
- Aune D, Rosenblatt DAN, Chan DSM, Vieira AR, Vieira R, Greenwood DC, et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Am J Clin Nutr. 2015;101:87–117.
- Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.
- Peisch SF, Van Blarigan EL, Chan JM, Stampfer MJ, Kenfield SA. Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors. World J Urol. 2017;35:867–74.
- World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, nutrition, physical activity and prostate cancer. Continuous Update Project Expert Report; 2018.
- Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ETH, Mohler JL, et al. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina–Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016;19:72–9.
