Såkalte ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases; NCD), tidligere kalt for livsstilssykdommer, er den gruppen sykdommer som gir størst sykdomsbyrde, for tidlig død, uføretrygd og enorme pengekostnader.

“Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død,”

sa helseministeren Ingvild Kjerkol under lanseringen av Folkehelsemeldingen 2023 .

Amerikansk avdeling ved Verdens helseorganisasjon (PAN American WHO) skriver at NCD er den største årsaken til død og funksjonshemming i verden.

IKKE-SMITTSOMME SYKDOMMER – DEFINISJON

Begrepet NCD refererer til en gruppe tilstander som

• ikke hovedsakelig er forårsaket av en akutt infeksjon,
• gir langsiktige helsekonsekvenser og
• ofte skaper behov for langvarig behandling og omsorg.

Ikke-smittsomme sykdommer inkluderer kreft, hjerte- og karsykdommer (som hjerneslag og hjerteinfarkt), diabetes og kroniske lungesykdommer. WHO-rapport fra 2022 viser at ikke-smittsomme sykdommer tar flest liv i verden. I Norge er det estimert at 87 prosent av alle dødsfall er knyttet til NCD-sykdommer. 

USUNN MAT DREPER OG SKADER HELSEN – DETTE ER GODT DOKUMENTERT

Usunn mat er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare (påvirkbare) risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet. Liste over usunn mat er lang, men hva er aller verst?

Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft.

Kosthold gir mye sykdom og tidlig død

I Norge står usunt kosthold alene for omtrent 7000 dødsfall årlig, ifølge regjeringens estimater. Dette skyldes at kosthold er direkte knyttet til de viktigste risikofaktorene for å dø for tidlig.  

Sykdomsbildet i Norge domineres av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kroniske lungesykdommer, som ofte er knyttet til kosthold. 

Globalt antar man at usunt kosthold tar 11 millioner menneskeliv årlig.

Les også: Usunt kosthold og Optimalt kosthold – hva sier fagmiljøene?

Sitert regjeringens NOU dokument kapittel 10, Helse, kosthold og ernæring (vår formattering):

«Kosthold er direkte knyttet til fem av de seks viktigste risikofaktorene for død i Norge og kan alene forklare nærmere 7 000 dødsfall årlig.

Sykdomsbildet i Norge domineres av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kroniske lungesykdommer.

Ikke-smittsomme sykdommer forårsaket omtrent 87 pst. av den totale sykdomsbyrden i 2016.

Sykdommene er årsak til langt over halvparten av for tidlige dødsfall i Norge (dødsfall som skjer før 75 år).

Usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av spesielt diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse krefttyper.»

Kilde: NOU 2019: 8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. lenke

FOLKEHELSEINSTITUTTET SKRIVER VIDERE OM NCD:

“Dei ikkje-smittsame sjukdomane er den viktigaste årsaka til tidleg død blant vaksne i både rike og i mange fattige land. 

«Tidleg død» betyr her dødsfall før fylte 70 år. Dei ikkje-smittsame sjukdommane som inngår i statistikken, er hjarteinfarkt, hjerneslag og andre hjarte- og karsjukdomar, kreft, diabetes og lungesjukdomen kols.” Og videre

“Dei ni måla som WHO har sett opp for å kjempe mot dei ikkje-smittsame sjukdommane, er vist i figur 1. I tillegg til å redusere tidlege dødsfall før 70 års alder, som er mål nr 1, er målet å redusere dei fire viktigaste felles risikofaktorane: 

• Tobakksbruk 
• Usunt kosthald 
• Fysisk inaktivitet 
• Høgt alkoholforbruk 

Det er òg andre mål, desse gjeld blodtrykk, fedme og tilgang til behandling for alle som treng det.”

Mer om ikke-smittsomme sykdommer står på Folkehelseinstituttets nettsider 

Hvem beregner sykdomsbyrden og dødsårsakene?

Sykdomsbyrde handler om hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av sykelighet og dødelighet.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD) er et stort internasjonalt forskningsprosjekt leder arbeidet, og ledes gjennom Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME).

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2024

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2024 lenke sier følgende:

«Ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og KOLS står for 77 prosent av sykdomsbyrden i Europa og i Norge.

Ifølge tall fra EU kan forebyggende og helsefremmende tiltak redusere forekomsten med så mye som 70 prosent.

At befolkningen har et sunt kosthold, er en viktig del av det forebyggende arbeidet.»

Rapporter om kosthold, NCD og sykdomsbyrde

Konsekvensene av usunt kosthold er godt beskrevet og vist i tall i Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016 . Rapporten viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. Og kosthold spiller ledende rolle her – en av de fire ledende faktorene til for tidlig død og sykdomsbyrden.

Også Folkehelsemeldingen 2019 beskriver konsekvensene av usunt kosthold.

Sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Den viser at et typisk vestlig kosthold tar i dag flere liv enn tobakksrøyk.

HVA ER ET USUNT KOSTHOLD?

Det er et kosthold som øker risiko or sykdom, både på kort og langt sikt. Et slikt kosthold baseres hovedsakelig på usunn mat. Litt av slik mat er ikke farlig, men det er når mesteparten av kaloriene kommer av usunne produkter, det er da det blir et helseproblem. Det er to hovedtegn til usunt kosthold:

• for mye av usunn mat, først og fremst ferdigprodukter av kjøtt, mat med tilsatt sukker, ost, smør, egg, fine karbohydrater (hvit mel) og ultraprosessert mat, mat med mye og tomme kalorier
• samtidig er det for lite av sunn mat, som er hele, utuklede råvarer som frukt, grønt, fullkorn, nøtter, kjerner og sunne planteoljer.

USUNN MAT som PÅFØRER NCD –

Usunt kosthold øker risiko for disse NCD sykdommene:

• hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt, åreforkalkning, høyt kolesterol, høyt blodtrykk
• flere typer kreft, spesielt tykktarmskreft og noen kjønnsspesifikk kreft
• diabetes type to, prediabetes, høyt blodsukker, metabolsk syndrom
• overvekt og fedme – dette er sykdommer som i sin tur fører til de tre ovennevnte sykdomsgruppene.

UTFORDRINGER I NORSK KOSTHOLD

Det er flere utfordringer i norsk kosthold i 2020. Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold:

• Tre ganger så mye kjøtt på befolkningsnivå som de nyeste kostrådene anbefaler
• 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.
• Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn, og kostfiber. Kostfiber finner ikke i mat fra dyreriket, men kun i plantekost.
• Halvparten kjøttinntaket er i form av bearbeidet kjøtt.

Utfordringer i norsk kosthold i 2022 er for mye kjøtt og mettet fett, og for lite plantekost. Kosthold bør fremme helse, og ikke bare gi nok næring, altså protein, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Usunt kosthold er en viktig årsak til sykdom og for tidlig død. I Norge kan omtrent halvparten av for tidlige dødsfall forebygges, og kosthold tar omtrent like mange liv som tobakksrøyk.

80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett, altså mer enn anbefalt av staten øvre trygg grense for inntak – sitert side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021:

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, se for eksempel side 21 (sitert: «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.») i rapporten fra 2017 i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold.