Fettlever (leversteatose) betyr økt mengde fett inne i levercellene og kan ha flere årsaker, blant annet usunt kosthold og overvekt.
Fettlever skyldes oftest fedme og diabetes, men alkohol, noen legemidler og noen kroniske sykdommer kan også gi økt fettavleiring i levercellene. Heldigvis har kosthold, sunn vekt og livsstil stor betydning for både forebygging og behandling.
Mat og fettlever – Hva bør du spise?
Et sunt kosthold er det viktigste tiltaket for å forebygge og behandle fettlever. Spesielt anbefales to typer kosthold:
1. Middelhavskosthold og nordisk kosthold
Dette kostholdet er rikt på:
- Grønnsaker, frukt og bær
- Fullkornsprodukter (brød, pasta, ris)
- Belgfrukter (bønner, linser)
- Nøtter og frø
- Sunne planteoljer (olivenolje, rapsolje)
- Fisk og sjømat
Samtidig bør du begrense:
- Rødt og bearbeidet kjøtt
- Raffinerte kornprodukter og sukker
- Ultraprosessert mat med mye fett, salt og sukker
- Mettet fett (smør, fete oster)
- Alkohol
2. Matvarer som er gunstige for leveren
- Fullkornspasta, grovt brød, poteter, bønner og frukt: Gir mye fiber, andre sunne plantestoffer, vitaminer og mineraler, og lite fett.
- Nøtter, kjerner, olivenolje og rapsolje: Inneholder sunne fettsyrer som beskytter leveren.
- Frukt og grønnsaker: Viktige kilder til antioksidanter og fiber.
3. Matvarer du bør unngå
- Bearbeidet kjøtt: Pølser, nuggets, bacon og lignende øker risikoen for fettlever og insulinresistens.
- Stekt mat: Øker dannelsen av skadelige stoffer.
- Sukker og raffinert mel: Øker fettlagring i leveren.
- Alkohol: Selv små mengder kan forverre tilstanden.
Symptomer – ingen
Fettlever/fettavleiring i cellene gir ingen symptomer (i seg selv). Den oppdages som regel tilfeldig ved ultralydundersøkelse gjort for en annen årsak eller blodprøver – leverprøver (ALAT, ASAT, GGT, ALP)
Når man har symptomer, skyldes disse oftest en annen sykdom i leveren. Det er når avleiringen er så uttalt at den fører til betennelsen i lever og/eller til at leveren blir for stor, det er da man kjenner symptomene:
- Ømhet eller tyngdefølelse øverst i magen (høyre side)
- Forstørret lever
- Tegn på leverbetennelse ved videre utvikling
Er fettlever farlig? Hva er konsekvensene?
Fettlever kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander, særlig hvis det oppstår leverbetennelse (NASH), økt stivhet (fibrose) eller arrdannelse (skrumplever). Konsekvensene er avhengig av graden av ovennevnte. Fettlever øker risiko for:
- Leversvikt
- Leverkreft
- Økt risiko for åreforkalkning
Helsemyndighetene i UK beskriver fire stadier av fettlever.
Om man finner fettlever på ultralyd, bør man finne ut hva årsaken er. Man kan kartlegge andre aspekter ved helsen, og spesielt se på kolesterolverdier i blodet, om det er trange blodårer, vekt og blodsukker.
Årsaker til fettlever
De vanligste årsakene til fettlever er livsstilsrelaterte:
- Overvekt og fedme: Hovedårsaken til ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD/MASLD)
- Alkohol: Gir alkoholisk fettlever (AFLD)
- Usunt kosthold: Høyt inntak av sukker, mettet fett, bearbeidet kjøtt og ultraprosesserte matvarer
- Metabolske sykdommer: Diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk
Ofte kan fettlever reverseres, eller gå tilbake, forsvinne, hvis man fjerner årsaken. For eksempel spiser sunnere, slutter å drikke alkohol og går ned i vekt.
Alkohol og fettlever
Alkoholforbruk over 1–2 enheter daglig øker risikoen for fettlever. Ved lavere inntak og samtidig metabolske risikofaktorer brukes betegnelsen MASLD (Metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease).
I motsetning til det mange tror, er ikke alkohol den vanligste årsaken til for mye fett i leveren, men endringer i metabolisme/stoffskifte knyttet til kosthold, overvekt, økt kolesterol og diabetes.
Terminologi og definisjon
Tidligere var tilstanden kalt NAFLD på fagspråket – ikke-alkoholisk fettleversykdom, eller non-alcoholic fatty liver disease. Nå er navnet endret til MASLD – metabolsk assosiert fettlever-sykdom, altså påvirket av energiomsetning i kroppen. Imidlertid kan tilstanden også være på grunn av andre årsaker enn metabolske (andre enn overvekt, for mye tilsatt sukker og annen usunn mat).
Livsstilsendringer som hjelper
Den mest effektive behandlingen så langt for fettleversykdom ikke involverer medisiner, men snarere livsstilsendringer, skriver Harvard Universitet.
Gå ned i vekt
Vektreduksjon på 5–10 % kan forbedre leverfunksjonen og redusere fettmengden i leveren. Gradvis vekttap (0,5–1 kg per uke) anbefales. Svært raskt vekttap kan forverre betennelse og fibrose. Det kan være lurt å undersøke muligheten for vekttapskirurgi med legen, hvis du ikke gjør noen fremskritt med vekttap og helsen din lider.
Fysisk aktivitet
Regelmessig trening, særlig aerob aktivitet som løping, sykling eller rask gange, reduserer leverfett og forbedrer insulinfølsomheten.
Unngå raske løsninger
Ekstremt raskt vekttap eller slankekurer kan forverre leverskaden. Fokuser på varige endringer.
Les mer om fettlever på Harvard sine nettsider her og på nettsider til Norsk helseinformatikk her
Hva skjer i kroppen – hvorfor blir det økt avleiring av fett i leversellene?
Dette forklarer Inger Nina Farstad, Professor ved Universitetet i Oslo og fagansvarlig for patologi-emner ved Store norske leksikon:
“Overbelastes enzymsystemene, som for eksempel ved kronisk overforbruk av alkohol eller en akutt eller kronisk forgiftning, kan det føre til opphoping av fettdråper i levercellene (fettdegenerasjon). Er opphopingen uttalt, kalles det fettlever.”
Derfor hjelper det å kutte ut (det meste av) alkohol om man ønsker raskere tilbakegang av den økte fettavleiringen.
Terminologi og definisjon: Les mer om dette her og her
Retningslinjer om leversteatose fra Sverige:
Svensk Gastroenterologisk Förening har egne retningslinjer for utredning og behandling av fettleversykdom. Kosthold er anerkjent som sentralt i både forebygging av fettlever/årsaker til fettlever, og i behandling. To typer kosthold anbefales av retningslinjene: Middelhavslignende kosthold eller nordisk kosthold, ihht nordiske kostråd (de siste er fra 2023) anbefales. Begge inneholder mye plantekost, lite animalsk mat, og lite av ultraprosesserte matvarer.
Les mer om retningslinjene og forskning på neste side.