Behandling av diabetes type 2 med kosthold er effektivt. Forskning viser at fiberrik kost, nemlig fullkorn, belgvekster, grønnsaker, nøtter og frukt, samt lite kjøttprodukter og dyrefett, gir bedre blodsukkerkontroll, reduserer behov for medisiner og forebygger komplikasjoner.

Dette anbefales både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada,  av pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter. Les også: Diabetes type to og Verdens diabetesdag – oppdag tidlig og forebygg sykdommen!

I 2022 kom de nye europeiske kostholdsrådene til diabetespasienter, EASD. Forestillingen om at stivelsesrike matvarer bør kuttes kraftig ned støttes ikke av oppsummert vitenskap i 2024.

Karbohydratkildene bør være med lav glykemisk indeks og belastning (GI og GB). Ikke minst kan et slikt kosthold forebygge diabetes type to.

Se webinar om diabetes og kosthold, ved Diabetesforbundet, med Anne Marie Aas (som er klinisk ernæringsfysiolog på Oslo universitetssykehus, og som har vært med på å utarbeide faglige retningslinjer for behandling av diabetes) sendt 17.09.2024 her

Praktiske tips: Spis grønt og grovt, mest planter ved diabetes 2

Slik spiser du grønnere, grovere og sunnere for å behandle diabetes:

• Middag: gryter av røde linser, chili sin carne (uten kjøtt, med bønner isteden), vegetarlasagne, vegetarburgere, falafler, tofu stekt med grønnsaker og ris
• Pålegg: nøttesmør, nøttepålegg uten sukker, pesto, bønnepate, hummus – kikertpure
• Lunsj: lun, mettende salat med fullkornspasta eller poteter, kokte kikerter på boks, isbergsalat, agurk og fet dressing, for eksempel av rapsolje og eddik
• Frokost: grøt med grovkuttet havre, nøtter/kjerner, frosne skogsbær og soyayoghurt
• Kaker og dessert: kaker av nøtter, mørk sjokolade og tørket frukt, samt peanøtt-, avokado- og kokosbaserte mousse og kremaktige desserter. 

Slik tilbereder du maten

Sammensetning av måltidet er viktig for bedre blodsukkerregulering:

• Pass på at måltidet inkluderer både fett, karbohydrater, protein og fiber samtidig.
• Spis mer råkost, også til måltider – rå grønnsaker fordøyes mye saktere enn kokte.
• Spis stivelsesrike matvarer som potet, pasta og belgvekster avkjølt, som for eksempel i salat eller pålegg.
• Velg så lite bearbeidet mat som mulig – raffinerte stoffer, som sukker og stivelse gir raskere stigning av blodsukkeret.
• Syrlige bær, frukt og grønnsaker inneholder fruktsyrer, noe som gjør at karbohydratene fordøyes saktere.

lav glykemisk indeks og glykemisk belastning

Måltidene og matvarene bør ha noe som heter lav glykemisk belastning. Dette er en betegnelse på hvor raskt blodsukkeret stiger etter et måltid. Alle de ovennevnte matvaregruppene (med unntak av noen frukt) har lav glykemisk belastning hvis de er riktig tilberedt, til tross for at fullkorn og belgvekster inneholder mye stivelse.

Det er en vanlig misforståelse at matvarer som inneholder stivelse eller sukkerarter alltid gir rask blodsukkerstigning. Siden disse inneholder mye annet enn stivelse, stiger blodsukkeret ganske sakte etter måltider bestående av slike matvarer.

Mesteparten av kaloriene i kål, tomater og mange andre grønnsaker kommer nettopp fra sukkerarter. Men fordi sukkeret i tomat og kål er pent «innpakket» i vann, kostfiber og frektsyrer, så gir disse matvarene lav stigning av blodglukosen.

I USAs kostholdsråd fra 2020, utpekes fullkorn som like viktig for helsen som frukt og grønt. 

Fire kostholdstyper for behandling av diabetes type 2

Norsk Diabetesforbund anbefaler fire typer kosthold for behandling av diabetes type to. Det samme gjør Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. Følgende er egnet som behandling av disbetes:

• tradisjonell middelhavskost,
• moderat karbohydratredusert kost,
• kost med lav glykemisk indeks og
• vegetarisk kosthold.

Alle disse inneholder rikelig med grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter, bær og frukt, alt i lite bearbeidet form. Rapsolje, olivenoljer, nøtter og kjerner bør foretrekkes som fettkilder.

Les også: Karbohydrater  og Fruktose

Sunn vekt

Overvekt på grunn av usunt kosthold kombinert med lite fysisk aktivitet er den største årsaken til diabetes type to. Risiko for diabetes type to øker med økende grad av overvekt. To tredjedeler av dem med diabetes type to er overvektige. Det anbefales derfor vektreduksjon (slanking) hvis man har fått type to diabetes og er overvektig.

Helsepersonell bør først og fremst orientere pasienten om den betydelige helsegevinsten som kan oppnås ved vektreduksjon, skriver nasjonal faglig retningslinje, og større vekttap gir større helsegevinst. 

Oppsummering ved Harvard universitet fra 2019 viser at de som spiser mest plantebasert har lavere risiko for diabetes type to, mens de som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt har økt risiko for å få sykdommen.

Forskning viser også at det å ha et fiberrikt, plantebasert kosthold kan hjelpe til å gå ned i vekt og til å opprettholde sunn vekt.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet bidrar i stor grad til bedre blodsukkerregulering. Det er fordi musklene både forbruker karbohydrater som energi og lagrer mye karbohydrater i form av noe som heter glykogen.

Treningsøkt annenhver dag, eller minst 3 ganger per uke, er anbefalt, eller totalt 150 minutter trening med moderat til høy intensitet per uke. 

Retningslinjene – hva sier ekspertene?

Diabetesforeningen i USA og Canada gir omtrent samme anbefalinger. Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring, The Academy of Nutrition and Dietetics, konkluderte nylig med at hovedsakelig plantebasert, samt vegetarisk og vegansk kosthold minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling.

Dagens Medisin intervjuert Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Hun har vært sentral i arbeidsgruppen i EASD. Hun uttalte seg om de Europeiske retningslinjene for kosthold ved diabetes i 2023.

“– Det som er nytt, er at det er kommet til mer kunnskap og flere studier som understøtter anbefalingene, sier hun.

Retningslinjen vil ikke være revolusjonerende.

– Vi anbefaler plantebasert mat, grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, fullkornsprodukter, nøtter og frø. Når det gjelder belgvekster har vi nå veldig gode studier som viser at de har en gunstig effekt på risikofaktorer og utvikling av hjerte- og kar-sykdom, samt for utvikling av diabetes, sier hun.”

“Nordisk kost er her definert som en kost med mye fullkornsprodukter, spesielt fra havre, bygg og rug, bær og temperert frukt, som epler og pærer, rotgrønnsaker og kålgrønnsaker, belgvekster, fisk, og nøtter og rapsolje som hovedkilde til fett.”

Anbefalte kosthold

• “Middelhavskost for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
• Nordisk kosthold for å forbedre BMI og andre kardiometabolske risikofaktorer og for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Vegetarisk kosthold for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer.”

Les mer på Dagens Medisin

Kilde: April 2023: Evidence-based European recommendations for the dietary management of diabetes. Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetologia. 2023 doi: 10.1007/s00125-023-05894-8.

Les også: Nordic dietary patterns and cardiometabolic outcomes: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomised controlled trials. lenke

Dagens Medisin intervjuert Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Hva er tradisjonell middelhavskost?

Når det gjelder middelhavskostholdet, er det betydelig mindre kjøtt, ost og smør i det enn i et vanlig norsk kosthold, og en god del fullkorn, bønner, grønnsaker og frukt. Bønner, erter eller linser er en vanlig hovedingrediens i middagen, istedenfor kjøtt.

Ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, er det omtrent fraværende i tradisjonelt middelhavskosthold. Middelhavskosthold er altså hovedsakelig plantebasert, nesten uten rødt kjøtt, og med begrensede mengder meieriprodukter, hvitt kjøtt og fisk.

Hva er moderat karbohydratredusert kost?

Dette er ikke samme som lavkarbokostholdet. Mengden energi, eller kalorier, som kommer fra karbohydrater, reduseres ned til 30 – 40 prosent av daglig kaloriinntak, men ikke mindre enn det. Et vanlig kosthold inneholder omtrent fra 45–60 prosent av energi fra karbohydrater.

Mens i lavkarbokosthold er denne andelen mindre enn 26 prosent. Veier du ca. 70 kilo, har kontorarbeid og er litt fysisk aktiv, har du behov for ca. 2000 kilokalorier daglig. Dette betyr at minst 600 og maksimalt 800 kilokalorier i kosten kommer fra karbohydrat. 1 gram karbohydrat gir 4 kilocalorier. Mengden karbohydrat i kosten må dermed være mellom 150 og 200 gram. 

Slik gjør du det:

• Kutt ut eller kutt betydelig ned på sukkerholdig brus, søtsaker og andre matvarer med tilsatt sukker,
• samt juice, søte meieriprodukter, søtt pålegg og melkesjokolade.
• Erstatt disse med snacks, dessert og kaker som i stor grad er basert på nøtter,
• og med vann, sukkerfri brus og mørk sjokolade.
• Velg fullkornsbrød, -pasta og -ris fremfor fine kornvarer.   

Hva er kost med lav glykemisk indeks?

Kosthold med lav glykemisk indeks er viktig i behandling av diabetes. Her fokuseres det på matvarer og måltider som gir sakte stigning av blodsukker. Det er ikke mengden av karbohydrater (sukker eller stivelse) med kvaliteten på karbohydratkildene som har betydning, og dette handler om plantekost i lite bearbeidet, ikke-raffinert form.

Tommelfingerregelen er at matvarer med mye fiber gir nesten autoimatisk gunstig påvirkning av blodsukkeret. I motsetning til det mange tror, gir ikke måltider med frukt, fullkorn, belgvekster og rotgrønnsaker rask stigning av og høyt blodsukker.

Sjekk hvilke matvarer som gir gunstig blodsukker (har lav glykemisk indeks) på nettsider til Canadas diabetesforening og på The University of Sydney’s Glycemic Index Website

Hva er vegetarisk kosthold som er en del i behandling av diabetes type 2?

Vegetarisk kosthold kan også være en del i behandling av diabetes med kosthold. Kostholdet baseres på belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, bær og frukt, med (i vegetarisk kosthold) eller uten (i vegansk kosthold) meieriprodukter og egg. Det er ikke kjøtt eller fisk i vegetarisk eller vegansk kosthold.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold kan både redusere behovet for medisiner. Samt gi færre komplikasjoner ved diabetes. For å oppnå dette burde leger og annet helsepersonell opplyse sine pasienter om gevinstene.

Både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada,  anbefaler derfor pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter at kostholdet ved diabetes hovedsakelig bør være plantebasert.

Mål med behandling

Det er flere mål med behandling ved diabetes:

• normalisering/stabilisering av blodsukker,
• vektreduksjon,
• optimalisering av blodtrykk og
• kolesterol.
• Et viktig mål ved diabetes er forebygging av hjerte- og karsykdom, noe diabetespasienter har spesielt høy risiko for.

Et fiberrikt kosthold er også en vanlig tilnærming for å oppnå disse målene, uavhengig om man har diabetes eller ikke. 

Dette gjøres ved hjelp av tilpasset kosthold, ofte med kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og medisinering. En norsk undersøkelse viste at de med kroppsmasseindeks (KMI) på rundt 30 kg/m2 har høyere risiko for å utvikle DM2 i løpet av en 11-års periode, sammenlignet med «normalvektige» med KMI på cirka 22 kg/m2.

Både nedsatt aktivitet og økt kroppsvekt er viktige risikofaktorer for utvikling av insulin-resistens og DM2. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for overvekt og dermed risikoen for DM2.

Sjekk ut Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, Helsedirektoratet, lenke