Er leverpostei så sunt og næringsrikt som man tror, og kan man spise den hver dag? Er leverpostei fra Metervare sunnere enn fra Stabburet?

Leverpostei har lenge vært markedsført som et sunt og næringsrikt pålegg for barn, spesielt på grunn av innholdet av jern. Men er dette pålegget egentlig så sunt som mange tror?

Her får du en forskningsbasert gjennomgang av både fordeler og ulemper ved leverpostei i barnas kosthold. Hva sier Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet? 

Hva inneholder leverpostei på boks?

Leverpostei lages vanligvis av svinelever eller kyllinglever, tilsatt svinefett, flesk, kjøtt, ister og svor. I tillegg inneholder den ofte stivelse fra hvete, potet, mais eller tapioka, samt sukker, glukose eller melkesukker.

For å øke holdbarheten tilsettes konserveringsmidler som natriumnitritt (E250) – ogso den fra Metervare, og enkelte varianter kan inneholde vegetabilsk fett eller fiskefett for å justere fettprofilen.

Ulemper ved leverpostei

1. Ultraprosessert og bearbeidet kjøtt

Leverpostei regnes som både ultraprosessert mat og bearbeidet kjøtt, på linje med bacon, pølser og salami. Helsedirektoratet, Norske kostråd 2024 og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å helst unngå bearbeidet kjøtt, da det er overbevisende dokumentert at dette øker risikoen for kreft, spesielt tarmkreft.

2. Kreftfremkallende stoffer

Leverpostei (også den fra Metervare, ikke bare Stabburet og Mills) inneholder natriumnitritt E250, som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kroppen. Det har også blitt funnet rester av det ulovlige og kreftfremkallende plantevernmiddelet etylenoksid i enkelte matvarer, inkludert leverpostei.

Barn er spesielt sårbare her, fordi deres kropp vokser og de har et langt liv foran seg. Kreft utvikler seg ikke på en dag eller måned, men gjennom flere år. 

3. For mye mettet fett og salt

Leverpostei er en kilde til mettet fett og salt, noe norske barn allerede får i seg for mye av. Hele 85 % av norske toåringer får i seg helseskadelig mye mettet fett, og leverpostei bidrar til dette. Mye mettet fett kan fortrenge sunnere fettkilder og redusere variasjonen i kostholdet.

4. Risiko for for høyt inntak av vitamin A (retinol)

Leverpostei er svært rik på vitamin A i form av retinol. 1 skive med leverpostei (20 gram postei per skive) gir allerede over 130% av dagsbehovet for retinol for barn mellom 7 og 10 år, ifølge den offentlige matvaretabellen.no (lenke). Et for høyt inntak av retinol kan over tid føre til forgiftning og benskjørhet

Norske kostråd 2024 fraråder å spise bearbeidet kjøtt. Les mer her: Nye kostholdsråd 2024 Barn er spesielt sårbare her, fordi deres kropp vokser og de har et langt liv foran seg. Kreft utvikler seg ikke på en dag eller måned, men gjennom flere år. 

Les også en anmeldelse i VGs vektklubb her

Leverpostei og jern: Ganske lite jern per trygg porsjon

Selv om leverpostei inneholder jern, gir en vanlig porsjon (20 gram, til en brødskive) kun 1,1 mg jern – omtrent 14 % av det daglige behovet for småbarn. Samtidig gir denne mengden godt over 100 % av anbefalt inntak av vitamin A. Kornprodukter, grønnsaker og belgvekster er faktisk viktigere kilder til jern i norsk kosthold enn kjøttprodukter.

Jern fra plantekost tas bedre opp hvis det kombineres med vitamin C-rike matvarer (som bær, paprika og kål). Melk og kalsiumberiket plantemelk kan redusere jernopptaket, så det anbefales å drikke melk mellom måltidene, ikke til maten. Les også: Mat med jern

Røde linser, tomatpure og fullkorn er langt sunnere kilder til jern enn leverpostei.  Tørkede røde linser inneholder for eksempel 7.4 mg jern per 100 gram linser. 100 mg kokte linser inneholder 1.6 gram jern. Dette er litt mer enn leverpostei til en brødskive.

Bare én fullkornsbrødskive inneholder mer jern enn leverposteien den er smurt på. Dette kan du sjekke på den offentlige matvaretabellen.no. Les også: Mat med jern

Sunnere alternativer til leverpostei

Plantebaserte pålegg gir både jern, protein, sunt fett og fiber – uten de helsemessige ulempene fra bearbeidet kjøtt. Eksempler er posteier laget av linser, bønner, nøtter, kjerner, gulrøtter og spinat. Disse gir også en trygg form for vitamin A (betakaroten), som ikke kan føre til forgiftning

Konklusjon: Bør barn spise leverpostei?

• Leverpostei inneholder næringsstoffer, men ulempene veier tyngre: Det er ultraprosessert, bidrar til for mye mettet fett, salt og vitamin A, og inneholder kreftfremkallende stoffer.
• Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, spesielt til barn.
• Velg heller plantebaserte pålegg og varier pålegget for å sikre et sunt og balansert kosthold.

Kilder:

• Vitamin A. Fact Sheet for Health Professionals NIH Office of Dietary Supplements (ODS). U.S. Department of Health & Human Services. National Institutes of Health lenke
• Mattilsynet/VKM. Formell bestilling til VKM – Vitamin A og D i kosttilskudd. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 11.10.2012.
• VG, 2015 lenke
• Innhold i Gilde sitt leverpostei lenke
• Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.
• Matvaretabellen 2019. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
• Rasmussen LB mfl:. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.
• Helsedirektoratet. Salt og saltpartnerskapet. lenke .
• Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge Rapport 2020. Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020
• Regjeringen. Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 lenke . Side 13
• Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 lenke. side 21. 2017
• Matportalen.no. Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? 2007/2017