Leverpostei har lenge vært markedsført som et sunt og næringsrikt pålegg for barn, spesielt på grunn av jern. Men er dette pålegget egentlig så sunt og inneholder så mye jern som mange tror? Kan barn spise den hver dag? Er leverpostei fra Metervare sunnere enn fra Stabburet?

Her får du en forskningsbasert gjennomgang av både fordeler og ulemper ved leverpostei i barnas kosthold. Hva sier Mattilsynet og Helsedirektoratet? 

Hva inneholder leverpostei på boks?

Leverpostei lages vanligvis av svinelever eller kyllinglever, tilsatt svinefett, flesk, kjøtt, ister og svor. I tillegg inneholder den ofte stivelse fra hvete, potet, mais eller tapioka, samt sukker, glukose eller melkesukker.

For å øke holdbarheten tilsettes konserveringsmidler som natriumnitritt (E250) – også den fra Metervare, og enkelte varianter kan inneholde vegetabilsk fett eller fiskefett for å justere fettprofilen.

Ulemper ved leverpostei

1. Ultraprosessert og bearbeidet kjøtt

Leverpostei er bearbeidet kjøtt, på linje med bacon, pølser og salami. Helsedirektoratet, Norske kostråd 2024 og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å helst unngå, eller spise minst mulig, bearbeidet kjøtt, da det er overbevisende dokumentert at slike produkter øker risikoen for tarmkreft. Mange varianter vil også klassifiseres som ultraprosessert etter NOVA-systemet.

Les mer her: Nye kostholdsråd 2024. For barn er det særlig viktig med et variert kosthold og moderasjon av matvarer som øker kreftrisikoen. Kreft utvikler seg ikke på en dag eller måned, men gjennom flere år. 

2. Kreftfremkallende stoffer

Leverpostei (også den fra Metervare, ikke bare Stabburet og Mills) inneholder natriumnitritt E250, som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kroppen. Det har også blitt funnet rester av det ulovlige og kreftfremkallende plantevernmiddelet etylenoksid i enkelte matvarer, inkludert leverpostei.

3. For mye mettet fett og salt

Leverpostei er en kilde til mettet fett og salt, noe norske barn allerede får i seg for mye av. Hele 85 % av norske toåringer får i seg mer mettet fett enn øvre anbefalt grense. Mye mettet fett kan fortrenge sunnere fettkilder og redusere variasjonen i kostholdet.

4. Risiko for for høyt inntak av vitamin A (retinol)

Leverpostei er svært rik på vitamin A i form av retinol. 1 skive med leverpostei (20 gram postei per skive) gir allerede over 130% av dagsbehovet for retinol for barn mellom 7 og 10 år, ifølge den offentlige matvaretabellen.no (lenke). Et for høyt inntak av retinol kan over tid føre til forgiftning og benskjørhet

Leverpostei og jern: Hvor mye får man egentlig per skive?

Selv om leverpostei inneholder jern, gir en vanlig porsjon (20 gram, til en brødskive) kun 1,1 mg jern – omtrent 14 % av det daglige behovet for småbarn. Kornprodukter, grønnsaker og belgvekster er faktisk viktigere kilder til jern i norsk kosthold enn kjøttprodukter.

Jern fra plantekost tas i utgangspunktet dårligere enn jern fra kjøtt, men opptaket er mye bedre hvis man har vitamin C-rike matvarer (som bær, sitrus, paprika, toamt og kål) i måltidet. Melk og kalsiumberiket plantemelk kan redusere jernopptaket, så det anbefales å drikke melk mellom måltidene, ikke til maten. Les også: Mat med jern

Mer jern i linser og brød enn i leverpostei

Røde linser, tomatpure og fullkorn gir mer jern per porsjon og er langt sunnere kilder til jern enn leverpostei. Tørkede røde linser inneholder for eksempel 7.4 mg jern per 100 gram linser. 100 g kokte linser inneholder 1.6 mg jern. Dette er litt mer enn leverpostei til en brødskive.

Bare én fullkornsbrødskive inneholder mer jern enn leverposteien den er smurt på. Dette kan du sjekke på den offentlige matvaretabellen.no.

Sunnere alternativer til leverpostei

Plantebaserte pålegg gir både jern, protein, sunt fett og fiber – uten de helsemessige ulempene fra bearbeidet kjøtt. Eksempler er posteier laget av linser, bønner, nøtter, kjerner, gulrøtter og spinat. Disse gir også en trygg form for vitamin A (betakaroten), som ikke kan føre til forgiftning

Konklusjon: Bør barn spise leverpostei?

• Leverpostei inneholder næringsstoffer, men ulempene veier tyngre: Det er et bearbeidet kjøttprodukt som kostrådene anbefaler å spise minst mulig av.
• Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, spesielt til barn.
• Velg heller plantebaserte pålegg og varier pålegget for å sikre et sunt og balansert kosthold.

Kilder:

• Vitamin A. Fact Sheet for Health Professionals NIH Office of Dietary Supplements (ODS). U.S. Department of Health & Human Services. National Institutes of Health lenke
• Mattilsynet/VKM. Formell bestilling til VKM – Vitamin A og D i kosttilskudd. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 11.10.2012.
• Innhold i Gilde sitt leverpostei lenke
• Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.
• Matvaretabellen.no, Mattilsynet
• Helsedirektoratet. Salt og saltpartnerskapet. lenke
• Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 lenke. side 21. 2017
• Matportalen.no. Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? 2007/2017