Mesteparten av verdens befolkning drikker lite kumelk som voksne, hovedsakelig på grunn av redusert enzymaktivitet etter barneårene. Alle næringsstoffer fra meieriprodukter – inkludert kalsium, jod og B12 – kan dekkes via et variert kosthold med andre matvarer eller beriket plantemelk.

Flere forskningsmiljøer, som Harvard University, peker på at mer enn 1–2 glass daglig ikke gir helsegevinster, og i noen studier knyttes høyt inntak til økt risiko for sykdommer som for eksempel prostatakreft. Her kan du lese om sammenhengen mellom melk og helse, og hva sier forskningen i 2026.

Les også: Kumelk eller plantemelk – hva sier de nye kostrådene?

Kostrådene likestiller kumelk og plantemelk

De nordiske kostrådene (NNR 2023) anbefaler:

«Science advice: Intake of between 350 ml to 500 ml low fat milk and dairy products per day is sufficient to meet dietary requirements of calcium, iodine and vitamin B12 if combined with adequate intake of legumes, dark green vegetables and fish (varies among different species).»

«If consumption of milk and dairy is lower than 350 gram/day, products may be replaced with fortified plant-based alternatives or other foods.»

Helsedirektoratets kostråd 2024 sier følgende:

“Hvis melk og meieriprodukter ikke inngår i kostholdet, kan plantedrikker bidra med mange av de samme næringsstoffene. Velg plantedrikker som er tilsatt kalsium, jod, riboflavin og vitamin B12.”

Kort sagt: 350 til 500 ml dekker behovet

Når man snakker om «tre om dagen» – er det maksimalt eller minimal mengde, og må det være kumelk eller havremelk?

Norske kostråd sier at inntak av mellom 350 ml til 500 ml plantemelk eller lettmelk og meieriprodukter per dag er tilstrekkelig for å dekke behovet for kalsium, jod og vitamin B12.

Les også: Er havremelk sunt og mer bærekraftig enn kumelk?

Slik skiller forskning seg fra reklame

En oppsummering av 121 studier om melk, utført av forskere ved Harvard University og publisert i The New England Journal of Medicine i 2020, finner ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale daglig inntak av melk eller andre meieriprodukter.​

Meieriindustriens kampanje «3 om dagen» er utviklet av meieriindustriens markedsføringsorgan, og bygger på begrenset dokumentasjon, ifølge den ovennevnte artikkelen. For befolkningen generelt er det lite vitenskapelig grunnlag for å anbefale tre eller flere porsjoner meieriprodukter daglig – særlig i land med god ernæringsstatus som Vesten. Studier tyder på at høyt inntak neppe gir helsefordeler, og kan være knyttet til økt risiko for enkelte sykdommer. Les mer om meieriprodukter og helse her.

Hvor godt tåler vi laktose?

Globalt har en stor andel av befolkningen redusert evne til å fordøye laktose etter barneårene. Dette har ført til variasjoner i melkeforbruk mellom ulike regioner og befolkningsgrupper.

Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt fordi de ikke kan fordøye melkesukker. En stor andel av verdens befolkning har nedsatt evne til å fordøye laktose etter småbarnsalder, og drikker derfor lite eller ingen kumelk som voksne.

«In most mammals, production of lactase declines to undetectable levels after the weaning stage»«Ethnic groups also tend to lose lactase activity differently e.g.  Chinese and Japanese lose 80-90% of lactase activity within 3-4 years after weaning, Jews and Asians lose 60-70% over several years post weaning and white Northern Europeans may take up to 18-20 years for lactase activity to reach its minimal expression.»

Kilder: The Dairy Council, Lactose intolerance: prevalence, symptoms and diagnosis.

Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.

“Some individuals, on the other hand, readily digest lactose -for example, children less than 5-7 years of age, the Punjabi of India, and certain tribal groups such as the northern Europeans and the milk-drinking nomads of Arabia and central and west Africa.”

Expression of Lactase during Development . Norman Kretchmer. Department of Nutritional Sciences, University of California, Berkeley; and Departments of Pediatrics and Obstetrics and Gynecology, University of California, San Francisco.

Må barn og voksne drikke kumelk for å være sunne?

Verdens største forening for ernæringsfysiologer anerkjente allerede i 2009 at melk ikke er nødvendig i kosten:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Videre, verken Canadas nye kostråd, fra 2019, eller EAT-Lancet-rapporten omtaler meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet.

Harvard fraråder mer enn to glass per dag

Harvard University fraråder mer enn en – to glass melk per dag:

Milk has long been seen as an important source of calcium and other nutrients, particularly for children. But some researchers suggest that it is not a necessary part of a healthy diet for most adults, and may even be harmful if consumed excessively.

De nye nordiske kostrådene anbefaler 1 – 2 glass meierimelk eller beriket plantemelk per dag:

“Science advice: Intake of between 350 ml to 500 ml low fat milk and dairy products per day is sufficient to meet dietary requirements of calcium, iodine and vitamin B12 if combined with adequate intake of legumes, dark green vegetables and fish (varies among different species).

The range depends on national fortifications programs and diets across the Nordic and Baltic countries.

If consumption of milk and dairy is lower than 350 gram/day, products may be replaced with fortified plant-based alternatives or other foods.”

Helsemyndighetenes kunnskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter. Slike råd er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av kalsium og jod. Systematiske kunnskapsoppsummeringer finner samtidig ugunstige effekter av kalsium og meieriprodukter på kroniske sykdommer.

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.

Kalsium, jod og protein: Hvor sunne er egentlig meieriprodukter?

Er melk en god kilde til kalsium/kalk? Melk er ikke den eneste eller beste kilden til kalsium.

Hvorfor er det jod og kalsium i meierimelk? Disse blir kunstig tilsatt fôret til kuene, i tillegg til at kyrne får noe kalsium med gress. Kalsiumberiket plantemelk som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk. Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium.

Kalsium finnes i mange matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i meierimelk eller kalsiumberiket plantemelk. Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Når det gjelder jod, kommer 60% av inntaket i Norge fra meieriprodukter. Det er hovedsakelig på grunn av kunstig beriking av fôret. Norskprodusert havremelk er som hovedregel beriket med jod.

Harvard T.H. Chan School of Public Health skriver videre:

«Although the federal government’s Dietary Guidelines for Americans recommends three servings of dairy a day, it’s fine to eat less, according to Walter Willett, professor of epidemiology and nutrition at Harvard T.H. Chan School of Public Health.

In an October 28, 2021 Consumer Reports article, he said that just one serving of dairy was a good daily target, and recommended yogurt for its probiotic properties. He also said that eating yogurt may have a modest benefit for weight control.»

Les hele artikkelen her på Harvard university sine nettsider.

Kalsium finnes i mange matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i meierimelk eller kalsiumberiket plantemelk. Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Jod: utfordringer i norsk kosthold

Jod er et sporstoff det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til sporstoffet. I Danmark er beriking av salt obligatorisk, og det er også vanlig å berike brød. I norsk kosthold kommer ca. 60 % sporstoffet fra meierivarer, og ca. 20 % fra fisk.

Jordsmonnet er fattig på sporstoffet mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåking av jodstatus i befolkningen.

Universell beriking av salt er det både WHO og våre naboland har satset på som kilde.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Les mer om jodmangel her.

Kan kumelk forebygge benbrudd og benskjørhet?

Store befolkningsstudier viser ikke tydelig redusert risiko for beinbrudd hos dem som drikker mest melk, sammenlignet med dem som drikker lite. Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.

Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år. Les også:

Kilder: Karl Michaëlsson med flere: Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.    URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015

Les mer på Harvard sine nettsider her