Erter er noe ut av det sunneste, mest næringsrike og anvendelige (vegetar ertesuppe, ertestuing o.a.) du kan spise! 100 gram fryste erter gir 5,3 gram protein, 68 ckal, 8 gram karbohydrat, 5 gram kostfiber, 1,8 mg jern, og flere andre mikronæringsstoffer.

Derfor er erter sunt

• Mye protein, jern (dobbelt så mye som kyllingkjøtt), sink, folat, magnesium
• en god del sunne plantestoffer, polyfenoler, flavonoider og fenolsyrer, samt kostfiber
• gir god metthetsfølelse
• en sunn erstatning for kjøtt
• bærekraftig og miljøvennlig.

Av erter, både gule og grønne, rå, fryste og tørkede, og splitterter, kan du lage suppe, pure, stuing og annet. Altså mange sunne, proteinrike, næringsrike og velsmakende plantebaserte middager. Vegetar ertesuppe er et eksempel – en sunn, mettende, billig og bærekraftig middagsrett, norsk tradisjon.

Grønne erter – næringsinnhold, fryste

Kalorifattige men rike på protein, verdifulle aminosyrer, jern, folat, vitamin C, samt inneholder sink, magnesium, kalium og andre næringsstoffer. 300 gram fryste grønne erter (en pose) gir følgende næringsstoffer:

• Kalorier: 204, som er 9 % av dagsbehovet (for en kvinne 30 – 60 år som trener men har stillesittende arbeid)
• Karbohydrater: 25 gram
• Vitamin C: 92% av dagsbehovet
• Tiamin: 71 % av dagsbehovet
• Fiber: 16 gram – 66 % av dagsbehovet
• Folat: 64 % av dagsbehovet
• Sink – 34 %
• Magnesium – 78 mg – 32 % av dagsbehovet
• Protein: 16,2 gram – 25 – 30 % av dagsbehovet
• Vitamin B2: 25% av dagsbehovet
• Vitamin B6 – 20 % av dagsbehovet
• Jern: 4,6 mg – 26% av dagsbehovet
• Kalium – 513 mg – 18 % av dagsbehovet
• Vitamin A: 14% av anbefalt daglig inntak

Fryste erter er forvellet/dampet før frysing. Kilde for næringsinnhold er den offentlige matvaretabellen.no. Lenke

Næringsinnholdet i tørkede erter er x ca. 4 større enn i fryste.

Sunt

Fordelen er at de inneholder en god del fiber og mange ulike sunne plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyr.

• De kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a.
• Gir mye kostfiber, noe som er bra for fordøyelsen og god tarmhelse, nemlig sunn bakteriesammensetning i tykktarmen
• Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer (hjerte- og karsykdommer, diabetes) og noen typer kreft. Dette takket være det høye innholdet av saponiner og andre flavonoider (sunne plantestoffer) som har antioksidant- og antiinflammatorisk virkning
• De har lav glykemisk indeks og glykemisk belastning, og bidrar til stabilt blodsukker
• Mettende og kan hjelpe med å holde sunn vekt.

sunn, rimelig og proteinrik mat

De koster omtrent ikke noe, men gir mye protein og er svært anvendelige. 100 gram tørkede erter gir hele 20 gram protein, mens 100 gram fryste gir 5,2 gram protein. En porsjon pasta med 300 gram fryste grønne erter metter godt, er sunt og gir 24 gram protein. Mer enn 30 gram protein per et måltid tas ikke opp i kroppen men blir omdannet til sukker og fett.

• Lag en helt enkel ertestuing – mos eller blend kokte grønne erter med litt plantesmør, salt og pepper. Bruk kokevannet for ønsket konsistens
• Både frosne, hermetiske (på kartong) og egenkokte er sunt, anvendelig og billig.
• Erstatt kjøttdeig med disse – enten halvparten eller fullstendig. Tilsett litt krydder, balsamico og rapsolje for mer smak, og rapsolje bidrar også med omega-3 fettsyrer
• Ha dem i pastasalat, med planteyoghurt, pastasaus, urter osv
  som tilbehør. Krydre gjerne med pepper og eventuelt litt chili.
• Ha dem gjerne most hvis du bruker tørkede, i tomatsausen til pastaen
• Lag ertesuppe
• Lag ertepesto ved å ha frosne erter, litt hvitløk og revet parmegan i en blender – se etter oppskrift på veganmisjonen.com

Oppskrifter

Vegetar ertesuppe er en av tradisjonelle norske middager. Det er sunt og godt, gir nok protein og kostfiber, billig og bærekraftig.

Her kommer noen middagsoppskrifter som hovedsakelig består av norske belgvekster, korn, ulike typer kål og rotgrønnsaker. Vi har valgt ut noen oppskrifter som er ganske enkle og med få ingredienser, og som helst passer til hverdagsmiddag. Ingrediensene kan også varierer avhengig av hva slags grønnsaker du har hjemme.

Fyldig vegetar ertesuppe med gule splitterter og grønnsaker – enkel oppskrift

Vegetar ertesuppe er norsk tradisjonsmat, fordi bare for 50 år spiste nordmenn betydelig mindre kjøtt enn i dag. Dessverre er ertesuppe glemt. Man behøver ikke kjøtt for å gi suppen smak – kjøttsmaken kan erstattes med grønnsaksbuljong.

Til fire porsjoner vegetar ertesuppe:

• 1 stor gulrot, i små terninger
• stor løk, finhakket
• 1 kinesisk hvitløk, finhakket
• 1 stor purre, oppkuttet
• 300 gram rosenkål, delt i to, kan være frossen
• 200 gram tørkede gule erter, gjerne splittede, bløtlagt i ca. 12 timer og skylt (hvite bønner kan brukes isteden, to bokser, avrent og skylt)
• 5 store poteter i store terninger 1 liter vann, 1 full teskje kvernet sort pepper,
• 1 spiseskje salt
• En kartong havrefløte

Putt først erter, gulrøtter, salt og pepper i kokende vann. Tilsett resten av ingrediensene, og kok i ca. 1 time. Slå av varmen og putt i havrefløte. Bruker du ferdigkokte erter eller bønner, alik at koketiden blir 20 minutter.

Sjekk en annen oppskrift på grønn ertesuppe her – med norske råvarer.

Vegetar pasta bolognese – splitterter istedenfor kjøttdeig

Til fire porsjoner:

• 200 gram tørkede grønne splitterter, bløtlagt i 10 timer og skylt i kaldt vann (kan erstattes med 200 gram tørkede grønne linser, eller to bokser ferdigkokte avrente og skylte grønne linser)
• 1 kinesisk hvitløk
• 1 stor løk
• 2 revne gulrøtter
• 4 modne kuttede tomater, eller en boks hakkede tomater
• 2 spiseskjeer rapsolje
• salt, pepper
• 100 ml havrefløte
• 200 gram fullkornpasta

Kok splittertene med 1 teskje salt, slik at de er så vidt dekket med vann, i 25 minutter. Så kok pasta som det står på pakken. Stek løk og hvitløk på middels varme i ca. 10 minutter, tilsett gulrøtter og tomater, kok opp under omrøring på svak varme under lokk i 5 minutter.

Bløtlegging og Koketid grønne og gule erter (bruk gjerne årets belgvekster)

Tørkede erter bløtlegges i ca. 10 – 24 timer før koking, i rikelig med vann (5 deler vann og en del erter, slik at alle de blir godt dekket med vann). Noen tilsetter 1 toppet teskje natron i bløtleggingsvannet, og litt salt i kokevannet, for at de blir mykere.

Koketiden er 1 – 1,5 timer, avhengig av hvor lenge de har vært tørket. Årets belgvekster har kortere koketid, mens de som er mer enn 1 år gamle, krever litt lengre tid. Noen tørkede kan være av dårligere kvalitet, noe som skyldes at de er for gamle.

Koketid fryste erter

Fryste erter forvelles før nedfrysing, derfor behøver de strengt tatt kun tines. For varme retter kan de dampes eller kokes fort i minimalt med vann. Å røre og varme opp fryste raskt i stekepanne på høy varme – en annen mulighet, da må de røres kontinuerlig, slik at overskuddet av vannet fordampes. Å tine og varme opp disse i mikroen blir enda sunnere, for da bevares alle de vannløselige vitaminene.

Dyrke x 10 mer erter og bønner i Norge

Dette er sunn og næringsrik mat, og den type belgvekster som  vokser best i norsk klima. Poteter, belgvekster, løkplanter og ulike kålvekster har hatt størst betydning for norsk kosthold og matforsyning, skriver NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi.

«- Vi har en lang tradisjon for dyrking av erter i Norden, forteller forsker Ingunn Vågen ved NIBIO Landvik. Det meste av produksjonen i Norge har imidlertid foregått i sørlige strøk. Her i landet vet vi at ertedyrking har vært vanlig siden 1200-tallet, og en gang i tiden hadde mange bygder og gårder sine egne frøstammer av erter som de holdt ved like. På denne måten har genmaterialet over tid blitt tilpasset til lokale klima- og dyrkingsbetingelser.»

Jærerta og Marie – to norske ertesorter

Jærerta er en spesiell norsk lokal sort, med lang historie på Jæren. Før ble jærerter dyrket sammen med havre på Jæren. Denne type ert var nesten borte, men overlevde på grunn av et par entusiasters interesse for den gamle sorten.

Videre skriver NIBIO at disse hører til hagertene (Pisum sativum, eller engelske peas) og har hvite blomster. Jærerter skiller seg fra vanlige grønne og gule pillerter på flere måter: De er betydelig mindre, og grønngule på fargen. Unge belger er velsmakende og kan brukes på samme måte som sukkererter.

Kan dyrkes mye mer

At dyrkning av belgvekster i Norge kan mangedobles, sier flere eldre landbruksrapporter. De er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker kjøttlobbyen og andre, stadig å underslå det faktumet at norsk kjøttproduksjon fortrenger dyrking av menneskemat.

I en artikkel fra NMBU på forskning.no mai 2021 kan vi lese dette (en del av prosjektet FoodProFuture) :

«Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge. Bønder kan produsere betydelig mengder proteinrike vekster som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.» «Forskere i prosjektet FoodProFuture har undersøkt mulighetene for å dyrke og bruke norske planteproteiner til mat. Forskningen har tatt for seg dyrking av proteinvekster for å oppnå matkvalitet, teknologier for å behandle vekstene, ernæring, forbrukerholdninger og markedsmuligheter.

De har også gjennomført livsløpsanalyser for å dokumentere miljømessig bærekraft. Forskerne har laget scenarier der de har sett på utnyttelsen av norske planteproteiner i kostholdet og hvordan dette påvirker utslipp av klimagasser, oppfyllelse av kostholdsråd og selvforsyningsgrad i Norge.»

NIBIO har hatt flere gode forskningsprosjekter om dyrkning av belgvekster

Det kan dyrkes mange ganger mer erter og bønner i Norge og i Norden – sunne, proteinrike og jernrike matvarer som kan erstatte kjøtt i kosten. NIBIO har et eget forskningsprosjekt om dyrkning av belgvekster, og forskeren Grete Lene Serikstad forteller på forskning.no:

«Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. 2016 er til og med det internasjonale året for kjernebelgvekster. Belgvekstene har evne til å samle nitrogen fra lufta via bakterier i knoller på røttene. Dette betyr at plantene får et høyt proteininnhold, og det gjør dem aktuelle i kostholdet både for mennesker og dyr. Ved å utpeke 2016 til internasjonalt år for kjernebelgvekster, framhever FN betydningen av slike planter for bærekraftig landbruk og kosthold.»

Les mer om forskning på dyrkning av belgvekster ved NIBIO på forskning.no her