Bærekraftig matproduksjon i Norge er å dyrke mer mat til mennesker direkte, på de landbruksarealene der det lar seg gjøre. Slik vil man produsere mest mulig næringsrik mat med lavest mulig klimagassutslipp, og oppnå effektiv utnyttelse av norsk jordsmonn.
Produksjon av matkorn, erter, bønner, kål og rotgrønnsaker kan mangedobles, dersom mer av dagens jordbruksareal frigjøres fra husdyrfôr til menneskemat. Det å dyrke mat til mennesker direkte – og ikke via husdyr – er både bærekraftig, miljøvennlig og bra for folkehelsen.
Norge har et kaldt klima og begrensede jordbruksarealer. Likevel brukes mesteparten av norske matjord-arealer. altså jorder der menneskematen kan dyrkes direkte, til å dyrke husdyrfôr.
Norsk matproduksjon kan bli langt mer bærekraftig ved å satse på plantekost fremfor husdyrfôr. Dette gir bedre ressursutnyttelse, lavere utslipp og et sunnere kosthold – og er helt avgjørende for å nå både nasjonale og globale klimamål.
Brukes norsk dyrket mark bærekraftig?
- Norge har ca. 10 millioner dekar dyrket jord.
- 5,5 millioner dekar kan brukes til å dyrke menneskemat direkte.
- I dag brukes kun 0,8 millioner dekar til dette – resten går til husdyrfôr.
- 2/3 av de beste matkornarealene brukes til å dyrke fôr, ikke mat til mennesker.
- 90 % av jordbruksarealet går i praksis til dyrefôr.
Dette viser at det er et stort potensial for å produsere mer plantekost i Norge.
Les også: Dyrke mer plantekost og protein i Norge og Norsk jordsmonn, dyrket mark og utmarksbeite
Rapport fra NIBIO og Ruralis (mars 2023): Produksjonspotensial og selvforsyning
En sentral rapport fra NIBIO og Ruralis (2023) slår fast:
«Så lenge protein- og oljevekster og mesteparten av kornet ble spist direkte av mennesker, kunne kostholdet baseres på norske arealressurser alene. En variant med høyere andel animalske produkter var ikke mulig å realisere på norske arealressurser.»
Dette understreker at grønnere matproduksjon gir størst selvforsyning og bærekraft. Lenke til rapporten og Artikkel i Hamar Arbeiderblad – link omtaler rapport.
Hva betyr «bærekraftig mat» i Norge?
Ifølge Anna Milford (NIBIO, Aftenposten):
«Kjøtt og annen mat fra dyr kommer langt dårligere ut enn korn, belgvekster og grønnsaker når det gjelder klima og miljø. Overgang til mer plantebasert kosthold er et svært viktig miljøtiltak.»
I dag mottar husdyrnæringen rundt 85 % av landbrukstilskuddene og er beskyttet av tollbarrierer. Samtidig er produksjonen avhengig av importert kraftfôr, som beslaglegger store arealer i utlandet. Les hele i Aftenposten. Les også en kronikk om temaet i Nationen
Plantekost: Mer ressurs- og arealeffektivt enn kjøtt
Å produsere grønnsaker, korn, erter og poteter gir:
- Lavere klimagassutslipp
- Mindre bruk av jord og vann
- Mer mat per arealenhet
«Dersom vi skal øke matproduksjon i Norge og samtidig redusere klimagassutslipp, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»
(Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO)
Utfordringer med å nå bærekraftsmålene
Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, hvor mat og kosthold står sentralt. FNs klimapanel (IPCC, 2023) understreker betydningen av plantebasert kosthold for klima og helse:
«Et balansert og bærekraftig sunt kosthold gir viktige muligheter for både klimatilpasning og -reduksjon, og har store positive effekter for biologisk mangfold og folkehelse.»
Dagens landbrukspolitikk, med hovedvekt på husdyrproduksjon, er en viktig hindring for dette. Les hele IPCC-rapporten her: https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-cycle/
Hva sier norske forskere og fagmiljøer?
- Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet:
Sunn mat med mindre kjøtt og mer planter er også mer bærekraftig. Les hele her på forskning.no - CICERO (senter for klimaforskning):
Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge, blant annet ved å omdisponere areal fra fôr til mat. Les mer på cicero.oslo.no/ - EAT-Lancet-rapporten:
Halve tallerkenen bør bestå av grønnsaker og frukt, resten av fullkorn, planteprotein og eventuelt litt animalsk protein.
Oppsummering: Veien videre for norsk matproduksjon
- Økt dyrkning av plantekost gir bedre ressursutnyttelse, lavere utslipp og bedre folkehelse.
- Omlegging av tilskudd og politikk er nødvendig for å stimulere til mer produksjon av menneskemat.
- Informasjon og insentiver kan bidra til å endre både produksjon og forbruk i bærekraftig retning.
Kilder og videre lesning
- NIBIO og Ruralis: Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning
- Regjeringen: Jordvern
- EAT-Lancet: The Planetary Health Diet
- IPCC AR6-rapporten
- CICERO: Eat less meat
Se også Framtiden i våre hender sin rapport: Politikk for grønn matomstilling, av Ingrid Kleiva Møller og Emil Beddari. Under er skjermdump av side 10.
Les også: 7 Komplette proteinkilder for vegetarianere og veganere
Kilder om bærekraftig og sunn matproduksjon:
1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html
3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser
4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya
5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/
8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.
Statistikk
9. SSB. Fiskeri https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art
10. Landbruksdirektoratet. Kraftfôrtatistikk
Rapporter om bærekraftig matproduksjon både i Norge og intnernasjonalt
11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 . Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/
13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016
14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533
15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)
16. Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning – les mer på https://forskning.no/